Jeg har ikke akkurat vært kjempetrofast mot bloggen min, men jeg håper det vil forandre seg snart.
Bare en liten oppdatering i dag for å si at jeg har flyttet og begynt på nye studier. Ny start, nye muligheter - også for denne bloggen.
26. september 2005
15. februar 2005
Siden sist
Tiden flyr...
Men noe nytt og spennende har skjedd siden sist.
Vet ikke om det skjedde før forrige innlegg, men jeg har i hvert fall vært på kino. Team America. Det var jo en... annerledes film! Dukketeater for voksne? Stor underholdning, både rent humoristisk og med politisk slagside.
Ellers har Hans og jeg også sett Kvinner på randen krysser sine egne spor. Tror kanskje også dette skjedde før forrige posting, men da har jeg nå i hvert fall fått det med!
Vi har også fått hevet ut min utslitte kommode, hvor skuffene hang og slang, og var til større bry enn nytte. Onsdag som var så kjørte pappa (som var på besøk) og jeg Oslo rundt for å finne en kommode. Dro først til Jysk på Carl Berner. Fant to kommoder - en tilsvarende den jeg hadde og en annen som var større og virket mer solid. Tror forresten den het kjøpmannsdisk, og ikke kommode... Men vi var litt usikre på om den ble for lang, og dro tilbake til Vinderen for å måle. Var også i telefonisk kontakt med Hans for å få noen innspill. Så dro vi tilbake til Carl Berner for å kjøpe kommode. Men de hadde bare utstillingsmodellen igjen! Derimot hadde de seks kommoder på Linderud, kunne datamaskinen fortelle. Så vi fikk en veibeskrivelse, og kjørte dit. Lykkelig over å finne ny kommode og med sult i magen tok vi veien til McDonalds. Som for øvrig var min fars første besøk på denne eksklusive restaurant - spennende med storbybesøk, ikke sant? Mette og fornøyde fant vi Jysk og bestilte en stykk "Mats". Men de hadde ikke - den siste var solgt for et par timer siden. En utrolig hyggelig og behjelpelig ekspeditør beklaget så mye at vi hadde blitt sendt på bomtur, og ergret seg over at ikke Carl Berner hadde ringt henne for å bekrefte at de hadde kommoden. Hun ringte til Jysk på Alnabru for oss, og der hadde de kommoden! Men problemet var jo at nå var det femten minutter til butikken stengte... Vi fikk tegnet en kjørebeskrivelse, og hev oss i bilen. Etter ti minutter måtte vi konkludere med at vi enten ikke hadde forstått kjørebeskrivelsen eller kjørt feil. Vi var i hvert fall ikke på noe som lignet Alnabru... Det skulle bare være fem-seks minutter å kjøre fra Linderud. Så vi begynte å kjøre hjemover igjen. Men plutselig ser jeg et skilt som henviser til Alnabruterminalen! Jeg hiver meg over telefonen og ringer til Jysk Alnabru, et minutt på åtte. De lover å ikke låse døra, finner fram en kommodo, og guider oss fram til butikken over telefonen. Eksellent service - veldig lettende å få tak i kommode, og at de holdt åpent litt ekstra for oss.
Noen vil sikkert lure på hvorfor jeg ikke bare kunne komme tilbake dagen etter, men det var jo den dagen jeg hadde tilgang på bil. Dermed ville det bli tungvint å frakte kommoden på buss eller tilsvarende en annen dag.
Vi kom tilbake til Vinderen, og tre timer senere hadde jeg og Hans klart å sette opp vår første kommode. OK, ikke like pent resultat overalt - men det er stort sett inn mot veggen eller på undersiden. Vi slo nok løs noen fliser og spikret litt skjevt gjennom veggen, men kommoden funker bra! Resultatet kan du se her!
Ellers har Hans og jeg kommet inn i en svømmerutine, slik at vi besøker bassenget en gang i uka. Har også et håp om å få til en styrketreningsrutine. Og jeg begynner å føle så lite smerte i kneet at jeg skal forsøke en enkel aerobictime til torsdag.
Sist torsdag hadde jeg gruppeframføring i design og kjønn. Vi var tre som jobbet sammen med en artikkel, og la den fram for forelesningen. Spent på forhånd, siden jeg kan minimalt med informatikk. Men jeg bidro med en dypere kjønnsanalyse og noen paralleller, så bidro de to andre med informatikkparalleller. Dermed fungerte vi som en gruppe skal - utfyllende! Kan være litt frustrerende å gå i en forelesning hvor studentene ikke er vant til å tenke og analysere utifra kjønn. Jeg diskuterer utifra andre prinsipper og nivåer enn dem. Men samtidig er det ufattelig interessant å høre synspunktene til noen som ikke er erklærte feminister, som ikke har hørt om Judith Butler, som har sine egne og ufargede perspektiv. Og det er ok å høre noen gutter diskutere kjønn!
I dag var det forelesning i kjønn og vitenskapsteori. Vi hadde om Elizabeth Grosz og Luce Irigaray.
De har det til felles at de mener likestillingsprosjektet må løses på en annen måte enn det som vanligvis forfektes. Enkelt sagt kan man si at de spør likestilling - men hvem skal bli lik hvem? Historien viser at kvinnen er underordnet mannen, både politisk, symbolsk, ideologisk, reelt, også videre. Og den feministiske kampen har hatt som mål å få slutt på denne underordningen. Det vil ingen feminister si noe på! Men mange har gått i den fellen at de gjør kvinnen lik mannen for dermed å øke hennes status. Disse franske filosofene kritiserer for eksempel Simone de Beauvoir for (litt forenklet) å si at "jeg vil ikke være det annet, altså må jeg bli en mann". Siden det for Irigaray og Grosz ikke finnes noe tredje alternativ (enten mann eller kvinne), må løsningen bli å se på nettopp kjønnsforskjellene. At to er forskjellige må ikke tilsvare at den ene blir den andre - sett i et hierarkisk- eller rangeringsperspektiv. Det må være mulig at to forskjeller kan leve side om side. Irigaray og Grosz er heller ikke så opptatt av at mann og kvinne skal sees på som komplementære dikotomier - kanskje er deres forhold (som generaliserte kjønnskategorier) tvert imot preget av disharmoni? De stiller mange spørsmål, for å få oss til å tenke. De gir ikke svar på alle spørsmålene, men mener at det kvinnelige må få status i seg selv. Å være kvinne må være et alternativ, og det å være kvinne kan ikke føre til undertrykking.
Irigaray og Grosz har blitt kritisert for å havne i essensialisme-fellen. Men de mener at de ikke gjør det, for eksempel fordi de aldri definerer hva en kvinne eller det kvinnelige er. De kan heller ikke definere det, fordi de mener at det er foranderlige størrelser, ikke konstante og faste. De snakker ikke om at det og det gir kvinnen status som kvinne - de mener at de som til enhver tid ansees for å være kvinnelig må få samme status som mannlighet - men status som kvinnelig. Kvinner må få være kvinner, og ikke bli fullverdig menn i det de nærmer seg det mannlige.
Vet ikke om dette er forståelig - det er tross alt bare mine inntrykk etter forelesningen, før jeg har fått lest tekstene. Men det er en ny måte å tenke på som jeg må tenke litt over. De er jo helt klart forskjellsfeminister, og det bryter jo på mange måter med mine tanker. Men når jeg går nærmere inn på det, kan det jo hende jeg kan ha en dialog med Irigaray likevel. Jeg mener jo for eksempel at det handler primært om likeverd, og ikke likestilling. Ikke dermed sagt at jeg ikke er for likestilling. Men jeg synes ikke menn og kvinner verken er eller bør være like. Hverken mann og kvinne sammenlignet, eller menn og kvinner innbyrdes. Jeg tror på individet og individualitet, og dermed handler det om at alle må ha lik verdi, like muligheter, like sjanser og lik status.
Det er et spennende studie jeg er på, og jeg må stadig gruble over den verdenen jeg er plassert i. Jeg får hele tiden utfordret mine tanker og meninger, og det er bra! Jeg ser heller ikke på det som et svakhetstegn at jeg forandrer og utvikler meningene mine. Jeg lærer mer, jeg møter kritikk, jeg tar noe av det til meg, jeg modererer meningene, og fortsetter videre mot neste lærdom.
Men noe nytt og spennende har skjedd siden sist.
Vet ikke om det skjedde før forrige innlegg, men jeg har i hvert fall vært på kino. Team America. Det var jo en... annerledes film! Dukketeater for voksne? Stor underholdning, både rent humoristisk og med politisk slagside.
Ellers har Hans og jeg også sett Kvinner på randen krysser sine egne spor. Tror kanskje også dette skjedde før forrige posting, men da har jeg nå i hvert fall fått det med!
Vi har også fått hevet ut min utslitte kommode, hvor skuffene hang og slang, og var til større bry enn nytte. Onsdag som var så kjørte pappa (som var på besøk) og jeg Oslo rundt for å finne en kommode. Dro først til Jysk på Carl Berner. Fant to kommoder - en tilsvarende den jeg hadde og en annen som var større og virket mer solid. Tror forresten den het kjøpmannsdisk, og ikke kommode... Men vi var litt usikre på om den ble for lang, og dro tilbake til Vinderen for å måle. Var også i telefonisk kontakt med Hans for å få noen innspill. Så dro vi tilbake til Carl Berner for å kjøpe kommode. Men de hadde bare utstillingsmodellen igjen! Derimot hadde de seks kommoder på Linderud, kunne datamaskinen fortelle. Så vi fikk en veibeskrivelse, og kjørte dit. Lykkelig over å finne ny kommode og med sult i magen tok vi veien til McDonalds. Som for øvrig var min fars første besøk på denne eksklusive restaurant - spennende med storbybesøk, ikke sant? Mette og fornøyde fant vi Jysk og bestilte en stykk "Mats". Men de hadde ikke - den siste var solgt for et par timer siden. En utrolig hyggelig og behjelpelig ekspeditør beklaget så mye at vi hadde blitt sendt på bomtur, og ergret seg over at ikke Carl Berner hadde ringt henne for å bekrefte at de hadde kommoden. Hun ringte til Jysk på Alnabru for oss, og der hadde de kommoden! Men problemet var jo at nå var det femten minutter til butikken stengte... Vi fikk tegnet en kjørebeskrivelse, og hev oss i bilen. Etter ti minutter måtte vi konkludere med at vi enten ikke hadde forstått kjørebeskrivelsen eller kjørt feil. Vi var i hvert fall ikke på noe som lignet Alnabru... Det skulle bare være fem-seks minutter å kjøre fra Linderud. Så vi begynte å kjøre hjemover igjen. Men plutselig ser jeg et skilt som henviser til Alnabruterminalen! Jeg hiver meg over telefonen og ringer til Jysk Alnabru, et minutt på åtte. De lover å ikke låse døra, finner fram en kommodo, og guider oss fram til butikken over telefonen. Eksellent service - veldig lettende å få tak i kommode, og at de holdt åpent litt ekstra for oss.
Noen vil sikkert lure på hvorfor jeg ikke bare kunne komme tilbake dagen etter, men det var jo den dagen jeg hadde tilgang på bil. Dermed ville det bli tungvint å frakte kommoden på buss eller tilsvarende en annen dag.
Vi kom tilbake til Vinderen, og tre timer senere hadde jeg og Hans klart å sette opp vår første kommode. OK, ikke like pent resultat overalt - men det er stort sett inn mot veggen eller på undersiden. Vi slo nok løs noen fliser og spikret litt skjevt gjennom veggen, men kommoden funker bra! Resultatet kan du se her!
Ellers har Hans og jeg kommet inn i en svømmerutine, slik at vi besøker bassenget en gang i uka. Har også et håp om å få til en styrketreningsrutine. Og jeg begynner å føle så lite smerte i kneet at jeg skal forsøke en enkel aerobictime til torsdag.
Sist torsdag hadde jeg gruppeframføring i design og kjønn. Vi var tre som jobbet sammen med en artikkel, og la den fram for forelesningen. Spent på forhånd, siden jeg kan minimalt med informatikk. Men jeg bidro med en dypere kjønnsanalyse og noen paralleller, så bidro de to andre med informatikkparalleller. Dermed fungerte vi som en gruppe skal - utfyllende! Kan være litt frustrerende å gå i en forelesning hvor studentene ikke er vant til å tenke og analysere utifra kjønn. Jeg diskuterer utifra andre prinsipper og nivåer enn dem. Men samtidig er det ufattelig interessant å høre synspunktene til noen som ikke er erklærte feminister, som ikke har hørt om Judith Butler, som har sine egne og ufargede perspektiv. Og det er ok å høre noen gutter diskutere kjønn!
I dag var det forelesning i kjønn og vitenskapsteori. Vi hadde om Elizabeth Grosz og Luce Irigaray.
De har det til felles at de mener likestillingsprosjektet må løses på en annen måte enn det som vanligvis forfektes. Enkelt sagt kan man si at de spør likestilling - men hvem skal bli lik hvem? Historien viser at kvinnen er underordnet mannen, både politisk, symbolsk, ideologisk, reelt, også videre. Og den feministiske kampen har hatt som mål å få slutt på denne underordningen. Det vil ingen feminister si noe på! Men mange har gått i den fellen at de gjør kvinnen lik mannen for dermed å øke hennes status. Disse franske filosofene kritiserer for eksempel Simone de Beauvoir for (litt forenklet) å si at "jeg vil ikke være det annet, altså må jeg bli en mann". Siden det for Irigaray og Grosz ikke finnes noe tredje alternativ (enten mann eller kvinne), må løsningen bli å se på nettopp kjønnsforskjellene. At to er forskjellige må ikke tilsvare at den ene blir den andre - sett i et hierarkisk- eller rangeringsperspektiv. Det må være mulig at to forskjeller kan leve side om side. Irigaray og Grosz er heller ikke så opptatt av at mann og kvinne skal sees på som komplementære dikotomier - kanskje er deres forhold (som generaliserte kjønnskategorier) tvert imot preget av disharmoni? De stiller mange spørsmål, for å få oss til å tenke. De gir ikke svar på alle spørsmålene, men mener at det kvinnelige må få status i seg selv. Å være kvinne må være et alternativ, og det å være kvinne kan ikke føre til undertrykking.
Irigaray og Grosz har blitt kritisert for å havne i essensialisme-fellen. Men de mener at de ikke gjør det, for eksempel fordi de aldri definerer hva en kvinne eller det kvinnelige er. De kan heller ikke definere det, fordi de mener at det er foranderlige størrelser, ikke konstante og faste. De snakker ikke om at det og det gir kvinnen status som kvinne - de mener at de som til enhver tid ansees for å være kvinnelig må få samme status som mannlighet - men status som kvinnelig. Kvinner må få være kvinner, og ikke bli fullverdig menn i det de nærmer seg det mannlige.
Vet ikke om dette er forståelig - det er tross alt bare mine inntrykk etter forelesningen, før jeg har fått lest tekstene. Men det er en ny måte å tenke på som jeg må tenke litt over. De er jo helt klart forskjellsfeminister, og det bryter jo på mange måter med mine tanker. Men når jeg går nærmere inn på det, kan det jo hende jeg kan ha en dialog med Irigaray likevel. Jeg mener jo for eksempel at det handler primært om likeverd, og ikke likestilling. Ikke dermed sagt at jeg ikke er for likestilling. Men jeg synes ikke menn og kvinner verken er eller bør være like. Hverken mann og kvinne sammenlignet, eller menn og kvinner innbyrdes. Jeg tror på individet og individualitet, og dermed handler det om at alle må ha lik verdi, like muligheter, like sjanser og lik status.
Det er et spennende studie jeg er på, og jeg må stadig gruble over den verdenen jeg er plassert i. Jeg får hele tiden utfordret mine tanker og meninger, og det er bra! Jeg ser heller ikke på det som et svakhetstegn at jeg forandrer og utvikler meningene mine. Jeg lærer mer, jeg møter kritikk, jeg tar noe av det til meg, jeg modererer meningene, og fortsetter videre mot neste lærdom.
7. februar 2005
Januar oppsummert
En ny måned er i gang, og det er kanskje på tide å oppsummere januar - ble det en god start på året?
Jeg klarte med et nødskrik (31. januar) å få til en treningsøkt. Ikke bra! Har dog gått en del turer, men ikke nok, langt og fort nok til å kunne telle som en aerobictime akkurat... Unnskyldningen (og det er en ganske god en!) får være at jeg har gjort noe rart med kneet, slik at det er vondt å bøye det. Nå er det mulig å både stå og gå på det - det klarte jeg ikke for en uke siden. Men siden jeg gjorde det rare (tror det er en kombo av diverse fall og utsklidninger) med kneet har det ikke gått an å bøye det skikkelig uten masse smerter som sprer seg oppover låret og nedover leggen. Kommer meg nå opp trapper, er veldig glad for den framgangen. Men de heftige løfta og bevegelsene som venter meg i en treningssal gjør at det ikke blir noe aerobic på en stund. Må derfor finne alternativ treningsform. Bole overkroppen? :-)
I disse tider avslutter vi arbeidet med årets første nummer av Fett. Det kommer ut 8. mars, og blir et dobbeltnummer. Tror det blir veldig mange bra saker. Jeg ser ut til å bli representert med tre, etter at en fjerde ble tatt ut for å vente på neste nummer. Vi har heldigvis alltid dette luksusproblemet - for mange artikler. Det er godt å kunne vrake noen. Da kan vi også fokusere på kvalitet og nyhetsinteresse. Og er artikkelen god nok, kan den jo enten legges ut på hjemmesiden eller stå over til neste nummer.
Det har vært mye å gjøre med Fett, som gjør at det har blitt lite tid for studiene. Dessverre. Dette semesteret er veldig viktig, så fra nå av blir det full innsats. Det ene emnet blir nok høyrehåndarbeid (da jeg er keivhendt...), fordi det er primært én grunn til at jeg tar det: Lånekassa krever en studieprogresjon på 30 studiepoeng per semester for å innvilge fullt lån og stipend. Det betyr at jeg ikke satser på noe annet enn bestått. Men det er ikke karakterer, bare bestått/ikke bestått. Håper jeg skal klare det. Emnet heter INF3250 Design og kjønn - og er altså et informatikkemne. Har aldri vært informatikkstudent før, så det er jo litt artig. Skal se på hvordan og hva slags betydning design kan ha i kjønn, ulike kjønnsbetydning for relasjonen til informatikk, også videre. Noe er ganske så banalt så langt, fordi det har vært teorier om hva kjønn er. Som jeg har veldig god kontroll over. Men vi får se hvordan det blir. Eksamen er en prosjektoppgave - ta bilde av ti artefakter og analysere de ut i fra ulike teorier på pensum.
Det andre emnet er KFL2010 - kjønn og vitenskapsteori. Ex.phil har for evig og alltid gitt meg et ganske så anstrengt forhold til vitenskapsteori, men her går det veldig bra - føler jeg i hvert fall så langt. Det ble brått mer relevant og hensiktsmessig når det er snakk om kjønn. Enten er det nye vitenskapsteorier som evner å inkludere et kjønnsperspektiv, eller så handler det om kritikk fra kjønnsforskere av rådende vitenskapsteorier. Veldig spennende!
Det tredje emnet jeg tar er nok det viktigste. Det er på en måte mellomfaget mitt, og karakteren jeg får vil bli sett på når jeg søker master for høsten. Jeg skal ta utgangspunkt i en liten del av KFL2010 (en person, et uttrykk, en begivenhet, et perspektiv, osv.) og fordype meg i det over en 20 siders oppgave og selvvalgt pensum. Og det krever jo sitt arbeid.
Derfor blir det nesten bare studiearbeifd for meg de fire neste månedene.
Nå ja, litt annet skal det vel bli. Jeg skal være ringsekretær noen helger, fordi jeg synes det er utrolig gøy og lærerikt. Deilig å gjøre noe annet enn studier av og til. Og det er en liten inntektskilde.
Jeg har tatt på meg noen journalistartikler, som jeg vil få betalt for (i motsetning til Fett, som er altfor ny).
Jeg skal bistå med korrekturlesing og litt annet arbeid på en masteroppgave, som jeg også vil få betalt for.
Altså sørger jeg for litt inntekt, og får litt avbrekk fra lesing og oppgaveskriving. Også hadde det jo også vært fint om jeg klarte å treffe venner innimellom. Og være sammen med Hans. Ja, også trene. Trene skulle jeg også...
Jeg klarte med et nødskrik (31. januar) å få til en treningsøkt. Ikke bra! Har dog gått en del turer, men ikke nok, langt og fort nok til å kunne telle som en aerobictime akkurat... Unnskyldningen (og det er en ganske god en!) får være at jeg har gjort noe rart med kneet, slik at det er vondt å bøye det. Nå er det mulig å både stå og gå på det - det klarte jeg ikke for en uke siden. Men siden jeg gjorde det rare (tror det er en kombo av diverse fall og utsklidninger) med kneet har det ikke gått an å bøye det skikkelig uten masse smerter som sprer seg oppover låret og nedover leggen. Kommer meg nå opp trapper, er veldig glad for den framgangen. Men de heftige løfta og bevegelsene som venter meg i en treningssal gjør at det ikke blir noe aerobic på en stund. Må derfor finne alternativ treningsform. Bole overkroppen? :-)
I disse tider avslutter vi arbeidet med årets første nummer av Fett. Det kommer ut 8. mars, og blir et dobbeltnummer. Tror det blir veldig mange bra saker. Jeg ser ut til å bli representert med tre, etter at en fjerde ble tatt ut for å vente på neste nummer. Vi har heldigvis alltid dette luksusproblemet - for mange artikler. Det er godt å kunne vrake noen. Da kan vi også fokusere på kvalitet og nyhetsinteresse. Og er artikkelen god nok, kan den jo enten legges ut på hjemmesiden eller stå over til neste nummer.
Det har vært mye å gjøre med Fett, som gjør at det har blitt lite tid for studiene. Dessverre. Dette semesteret er veldig viktig, så fra nå av blir det full innsats. Det ene emnet blir nok høyrehåndarbeid (da jeg er keivhendt...), fordi det er primært én grunn til at jeg tar det: Lånekassa krever en studieprogresjon på 30 studiepoeng per semester for å innvilge fullt lån og stipend. Det betyr at jeg ikke satser på noe annet enn bestått. Men det er ikke karakterer, bare bestått/ikke bestått. Håper jeg skal klare det. Emnet heter INF3250 Design og kjønn - og er altså et informatikkemne. Har aldri vært informatikkstudent før, så det er jo litt artig. Skal se på hvordan og hva slags betydning design kan ha i kjønn, ulike kjønnsbetydning for relasjonen til informatikk, også videre. Noe er ganske så banalt så langt, fordi det har vært teorier om hva kjønn er. Som jeg har veldig god kontroll over. Men vi får se hvordan det blir. Eksamen er en prosjektoppgave - ta bilde av ti artefakter og analysere de ut i fra ulike teorier på pensum.
Det andre emnet er KFL2010 - kjønn og vitenskapsteori. Ex.phil har for evig og alltid gitt meg et ganske så anstrengt forhold til vitenskapsteori, men her går det veldig bra - føler jeg i hvert fall så langt. Det ble brått mer relevant og hensiktsmessig når det er snakk om kjønn. Enten er det nye vitenskapsteorier som evner å inkludere et kjønnsperspektiv, eller så handler det om kritikk fra kjønnsforskere av rådende vitenskapsteorier. Veldig spennende!
Det tredje emnet jeg tar er nok det viktigste. Det er på en måte mellomfaget mitt, og karakteren jeg får vil bli sett på når jeg søker master for høsten. Jeg skal ta utgangspunkt i en liten del av KFL2010 (en person, et uttrykk, en begivenhet, et perspektiv, osv.) og fordype meg i det over en 20 siders oppgave og selvvalgt pensum. Og det krever jo sitt arbeid.
Derfor blir det nesten bare studiearbeifd for meg de fire neste månedene.
Nå ja, litt annet skal det vel bli. Jeg skal være ringsekretær noen helger, fordi jeg synes det er utrolig gøy og lærerikt. Deilig å gjøre noe annet enn studier av og til. Og det er en liten inntektskilde.
Jeg har tatt på meg noen journalistartikler, som jeg vil få betalt for (i motsetning til Fett, som er altfor ny).
Jeg skal bistå med korrekturlesing og litt annet arbeid på en masteroppgave, som jeg også vil få betalt for.
Altså sørger jeg for litt inntekt, og får litt avbrekk fra lesing og oppgaveskriving. Også hadde det jo også vært fint om jeg klarte å treffe venner innimellom. Og være sammen med Hans. Ja, også trene. Trene skulle jeg også...
12. januar 2005
Back to school
Det er godt å være i gang igjen. Gjøre noe produktivt og konstruktivt etter en slækk jul.
Tirsdag hadde vi et langt og bra møte i studentutvalget, og fikk laget en handlingsplan for vårsemesteret. Den største - og kanskje viktigste - jobben blir nok 8. mars. Men vi håper å få til noe hver måned. Det er viktig at vi kan treffes både for det sosiale og det faglige. Kjønn, feminisme og likestilling er et studie som sprer oss veldig mye rundt på hele Blindern, så vi trenger et fast holdepunkt.
Var også koselig å treffe igjen folkene i studentutvalget. Det er jo et sosialt aspekt ved det også, ikke bare politikk og sosial koordinering.
Var også innom Blindern. Det vil aldri bli verken pent eller direkte hyggelig eksteriørt sett, men det er nå i hvert fall velkjent og en del av livet mitt.
I dag var det informasjonsmøte for det ene emnet jeg skal ta i vår; KFL2010 - feministisk vitenskapsteori. Jeg har et anstrengt forhold til vitenskapsteori, men jeg håper det går bra. Det er i hvert fall to dyktige forelesere vi skal ha: Ingeborg W. Owesen og Hilde Bondevik.
Hadde pensum vært klart, hadde jeg sikkert begynt å lese i dag. Men det var det ikke. Fikk lest et 20 siders utdrag av en bok som jeg tilfeldigvis hadde fra før av. Vil så gjerne konstant være a jour med pensumlesingen, og være forberedt til forelesningene. Men hva gjør man når pensum ikke er trykket opp til forelesningene begynner? Får håpe det kommer snart.
Tirsdag hadde vi et langt og bra møte i studentutvalget, og fikk laget en handlingsplan for vårsemesteret. Den største - og kanskje viktigste - jobben blir nok 8. mars. Men vi håper å få til noe hver måned. Det er viktig at vi kan treffes både for det sosiale og det faglige. Kjønn, feminisme og likestilling er et studie som sprer oss veldig mye rundt på hele Blindern, så vi trenger et fast holdepunkt.
Var også koselig å treffe igjen folkene i studentutvalget. Det er jo et sosialt aspekt ved det også, ikke bare politikk og sosial koordinering.
Var også innom Blindern. Det vil aldri bli verken pent eller direkte hyggelig eksteriørt sett, men det er nå i hvert fall velkjent og en del av livet mitt.
I dag var det informasjonsmøte for det ene emnet jeg skal ta i vår; KFL2010 - feministisk vitenskapsteori. Jeg har et anstrengt forhold til vitenskapsteori, men jeg håper det går bra. Det er i hvert fall to dyktige forelesere vi skal ha: Ingeborg W. Owesen og Hilde Bondevik.
Hadde pensum vært klart, hadde jeg sikkert begynt å lese i dag. Men det var det ikke. Fikk lest et 20 siders utdrag av en bok som jeg tilfeldigvis hadde fra før av. Vil så gjerne konstant være a jour med pensumlesingen, og være forberedt til forelesningene. Men hva gjør man når pensum ikke er trykket opp til forelesningene begynner? Får håpe det kommer snart.
10. januar 2005
Jula 2004
Det ble en rar jul denne gangen. Masse tradisjoner som fikk en kraftig omveltning. Rar behøver altså ikke å være negativt, bare annerledes...
Fordi familien min skulle være på tre forskjellige steder på julaften, feiret vi julaften sammen den 23. desember. Det var litt rart. Det er fælt å si det, men noen av mine juletradisjoner er knyttet til TV. For eksempel skal lille julaften bety pynting av nissehus, pynting av juletre, og så middag mens vi ser grevinnen og hovmesteret. Men det går jo ikke, når lille julaften blir flyttet til 22... Og julaften skal starte tiiidlig på morgenen med ulike tegnefilmer og barneprogram, frokost rundt 3 nøtter til Askepott, mer TV med Julehilsen fra Disney og annet. Men det går jo ikke på TV 23. desember... Og når endelig 24. desember kommer, så blir den dagen annerledes også. Da feiret vi med familien til Hans. Misforstå meg rett - det er kjempekoselig, og jeg er så glad i svigerfamilien. Men det er likevel annerledes. Nye juletradisjoner jeg må venne meg til.
Vi fikk veldig mye fint i julegaver, og jeg tror vi klarte å finne bra gaver til venner og familie også.
Ellers er jo jula et lite stress, for å få sett alt av familie og venner - gjerne to ganger hver. Men det er jo viktig å få sett alle sammen igjen, når det er så lenge siden sist.
Nyttårsaften var koselig, med et vennepar på besøk. Vi fire koste oss med god mat, kortspill, skravling og fyrverkeri. Og brownies som ikke ville stekes.
Men det var godt å komme tilbake til egen leilighet. Det er noe spesielt med eget sted. Slippe å bo i koffert. Alt er på et sted. Du føler deg ikke som halvveis gjest, og du er fri til å gjøre som du vil når du vil. Og jeg er tilbake til ADSL'en min igjen - et liv uten internett er et fattig liv!
Fordi familien min skulle være på tre forskjellige steder på julaften, feiret vi julaften sammen den 23. desember. Det var litt rart. Det er fælt å si det, men noen av mine juletradisjoner er knyttet til TV. For eksempel skal lille julaften bety pynting av nissehus, pynting av juletre, og så middag mens vi ser grevinnen og hovmesteret. Men det går jo ikke, når lille julaften blir flyttet til 22... Og julaften skal starte tiiidlig på morgenen med ulike tegnefilmer og barneprogram, frokost rundt 3 nøtter til Askepott, mer TV med Julehilsen fra Disney og annet. Men det går jo ikke på TV 23. desember... Og når endelig 24. desember kommer, så blir den dagen annerledes også. Da feiret vi med familien til Hans. Misforstå meg rett - det er kjempekoselig, og jeg er så glad i svigerfamilien. Men det er likevel annerledes. Nye juletradisjoner jeg må venne meg til.
Vi fikk veldig mye fint i julegaver, og jeg tror vi klarte å finne bra gaver til venner og familie også.
Ellers er jo jula et lite stress, for å få sett alt av familie og venner - gjerne to ganger hver. Men det er jo viktig å få sett alle sammen igjen, når det er så lenge siden sist.
Nyttårsaften var koselig, med et vennepar på besøk. Vi fire koste oss med god mat, kortspill, skravling og fyrverkeri. Og brownies som ikke ville stekes.
Men det var godt å komme tilbake til egen leilighet. Det er noe spesielt med eget sted. Slippe å bo i koffert. Alt er på et sted. Du føler deg ikke som halvveis gjest, og du er fri til å gjøre som du vil når du vil. Og jeg er tilbake til ADSL'en min igjen - et liv uten internett er et fattig liv!
7. januar 2005
Desember...
Nytt år, nye muligheter - er det ikke det man sier?
Siden sist har det vært juleferie, derfor ingen oppdateringer. Har vært lite og dårlig internettforbindelse der jeg var, så da får det bli en oppsummering i stedet.
Har siden sist blitt ferdig med eksamen, og fått tilbake resultatene. Jeg jobbet fantastisk mye med mannsforskningsoppgaven, og det føltes godt å bli belønnet for innsatsen med en A! Jeg jobbet ikke noe mindre med queeroppgaven, men følte at pensum og teorier der var hakket vanskeligere. Er sjeleglad for min B der. Emnet Natur og kultur: Forholdet mellom mennesker og dyr ga jeg til slutt opp. Det var så innmari mye pensum, mer enn jeg trodde var lov. Jeg trodde 10 studiepoeng var normert til 750 siders pensum, og her var det 1500. Kom meg gjennom 500, før jeg fant ut at jeg måtte prioritere de emnene som er en del av bachelorgraden. Dette var jo bare et emne jeg tok av privat interesse. Skal få lest resten av pensum, for å lære mer om hundens kulturhistorie. Men ga opp og ga faen i eksamen til slutt. Så jeg er rimelig sjokkert over den C'en jeg fikk! Under den fjerde eksamenen var jeg utrolig sliten. Jeg var tom for motivasjon, inspirasjon og innsatsvilje. Jeg var bare lei, lei og lei. Jeg skal aldri mer ta 40 studiepoeng på ett semester. På en måte er jeg fornøyd med C. Samtidig burde jeg klart bedre - jeg fikk A og B på mann og queer som er ti ganger så vanskelig! Men innsatsen var ikke der. Det jeg er oppriktig glad for, er at jeg kom meg gjennom pensum. Dermed har jeg den oversikten over KFL1020 som jeg synes jeg bør ha. Det er grunnleggende teorier og vitenskapskritikk som jeg skal ta med meg videre i studiene, og da er det et stort hull å ikke kunne pensum. Jeg fikk det aldri med meg i 2003, så det er godt å vite at jeg nå kan stå inne for å ha KFL1020 på CV'en. Jeg ønsket meg nok en bedre karakter, men jeg må bare innse mine begrensninger. Jeg må nok også skylde litt på eksamensoppgaven, som tok utgangspunkt i en tekst jeg ikke var så overvettes begeistret for. En ting er om man er dypt uenig i teksten, da er det jo lett å kritisere og jobbe med den. Men denne teksten var for meg ganske uengasjerende. Jaja, det vil ikke skje at jeg tar KFL1020 en tredje gang. Jeg sier meg fornøyd, og satser på å avslutte min bachelorgrad i kjønn, feminisme og likestilling dette nye semesteret.
Ellers avsluttet vi høstsemesteret med et fantastisk julebord! Vi hadde fått låne gratis halve restauranten Haveli på Vålerenga. En pakistansk restaurant med god mat, hyggelig betjening og praktisk beliggenhet. Studentutvalgsleder Annett jobbet på restauranten, derav den gode avtalen. Vi fikk pynte og "herje" fritt, fikk spesialpris på mat og drikke, og koste oss masse! Da restauranten stengte, gikk vi til Grønland. Der hadde Fett slippfest for andre nummeret. Veldig hyggelig å komme dit, men to store skår i gleden ble selvfølgelig tyveri: Først ble ei venninne frastjålet mobil og lommebok. Det var frekt og freidig løftet ut av veska som sto på barstolen. Da vi skulle fortsette til et nachspiel, oppdager ei annen venninne at hele veska er stjålet. Den sto inne hos DJ'en, som var ei venninne av denne, men likevel har noen i sin frekkhet stjålet den. Jeg blir rett og slett oppgitt og frustrert over at mennesker er så simple! Hvilken glede har man av andres ting? Jada, jeg forstår at det er penger og verdier. Men likevel - det er simpelt!
Til tross for dette, vil jeg påstå at det var et vellykket julebord!
Og tidlig neste morgen var det tid for å møtes på et Fett-seminar, for å planlegge framtiden, som en siste innsats før juleferien.
Siden sist har det vært juleferie, derfor ingen oppdateringer. Har vært lite og dårlig internettforbindelse der jeg var, så da får det bli en oppsummering i stedet.
Har siden sist blitt ferdig med eksamen, og fått tilbake resultatene. Jeg jobbet fantastisk mye med mannsforskningsoppgaven, og det føltes godt å bli belønnet for innsatsen med en A! Jeg jobbet ikke noe mindre med queeroppgaven, men følte at pensum og teorier der var hakket vanskeligere. Er sjeleglad for min B der. Emnet Natur og kultur: Forholdet mellom mennesker og dyr ga jeg til slutt opp. Det var så innmari mye pensum, mer enn jeg trodde var lov. Jeg trodde 10 studiepoeng var normert til 750 siders pensum, og her var det 1500. Kom meg gjennom 500, før jeg fant ut at jeg måtte prioritere de emnene som er en del av bachelorgraden. Dette var jo bare et emne jeg tok av privat interesse. Skal få lest resten av pensum, for å lære mer om hundens kulturhistorie. Men ga opp og ga faen i eksamen til slutt. Så jeg er rimelig sjokkert over den C'en jeg fikk! Under den fjerde eksamenen var jeg utrolig sliten. Jeg var tom for motivasjon, inspirasjon og innsatsvilje. Jeg var bare lei, lei og lei. Jeg skal aldri mer ta 40 studiepoeng på ett semester. På en måte er jeg fornøyd med C. Samtidig burde jeg klart bedre - jeg fikk A og B på mann og queer som er ti ganger så vanskelig! Men innsatsen var ikke der. Det jeg er oppriktig glad for, er at jeg kom meg gjennom pensum. Dermed har jeg den oversikten over KFL1020 som jeg synes jeg bør ha. Det er grunnleggende teorier og vitenskapskritikk som jeg skal ta med meg videre i studiene, og da er det et stort hull å ikke kunne pensum. Jeg fikk det aldri med meg i 2003, så det er godt å vite at jeg nå kan stå inne for å ha KFL1020 på CV'en. Jeg ønsket meg nok en bedre karakter, men jeg må bare innse mine begrensninger. Jeg må nok også skylde litt på eksamensoppgaven, som tok utgangspunkt i en tekst jeg ikke var så overvettes begeistret for. En ting er om man er dypt uenig i teksten, da er det jo lett å kritisere og jobbe med den. Men denne teksten var for meg ganske uengasjerende. Jaja, det vil ikke skje at jeg tar KFL1020 en tredje gang. Jeg sier meg fornøyd, og satser på å avslutte min bachelorgrad i kjønn, feminisme og likestilling dette nye semesteret.
Ellers avsluttet vi høstsemesteret med et fantastisk julebord! Vi hadde fått låne gratis halve restauranten Haveli på Vålerenga. En pakistansk restaurant med god mat, hyggelig betjening og praktisk beliggenhet. Studentutvalgsleder Annett jobbet på restauranten, derav den gode avtalen. Vi fikk pynte og "herje" fritt, fikk spesialpris på mat og drikke, og koste oss masse! Da restauranten stengte, gikk vi til Grønland. Der hadde Fett slippfest for andre nummeret. Veldig hyggelig å komme dit, men to store skår i gleden ble selvfølgelig tyveri: Først ble ei venninne frastjålet mobil og lommebok. Det var frekt og freidig løftet ut av veska som sto på barstolen. Da vi skulle fortsette til et nachspiel, oppdager ei annen venninne at hele veska er stjålet. Den sto inne hos DJ'en, som var ei venninne av denne, men likevel har noen i sin frekkhet stjålet den. Jeg blir rett og slett oppgitt og frustrert over at mennesker er så simple! Hvilken glede har man av andres ting? Jada, jeg forstår at det er penger og verdier. Men likevel - det er simpelt!
Til tross for dette, vil jeg påstå at det var et vellykket julebord!
Og tidlig neste morgen var det tid for å møtes på et Fett-seminar, for å planlegge framtiden, som en siste innsats før juleferien.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
