Optimal oppladning

X'en og jeg lader opp for helgens valpeshow!

I kveld var det tid for et etterlengtet bad - i hvert fall etterlenget for oss tobeinte, med tanke på høstværet vi har hatt i det siste. X'en kan betakke seg for noe slikt. Badet ble utsatt til lengst mulig utover kvelden, så ikke arbeidet skulle bli bortkastet med for mange turer ut i drittværet. Vi snakker 28. desember, regn og syv plussgrader...

Det er mange som spør om det er mye pelsstell med en berner sennenhund, og det er det i mine øyne ikke. Jada, det tar tid å bade en valp - særlig i en dusj med forheng i stedet for vegger, så man ender opp med å løpe etter valpen med vann og såpe, lokke henne inn i dusjen med godbiter og ellers godprate. Og det tar tid å føhne hunden tørr. Pels må stusses litt her og der, klør sjekkes og ellers sjekke kroppen. Men det som er ORKET med å bade valpen, er jo å fjerne alt vannet og pelsdottene som flyter på gulvet, uten tilgang til sluket. Deretter fjerne all pelsen som har klistret seg til en selv. DET er drittdelen med pelsstellet!

Det er altså valpeshow i helga, og vi varmer skikkelig opp. X'en ligger utstrakt under stuebordet for å lade opp løpsbatteriene. Jeg ser på Dirty Dancing (mmm...). Snart skal pappa servere julekaker og snop til kvelds (!), og jeg må saumfare "jenterommet" for å lete etter utstillingsklypa mi, sist brukt en gang i 2002... Sekken er pakket, bilen er halvpakket, jeg skal bare koke vann og smøre niste, og så er vi klar for debuten.

Jeg gleder meg vilt! Skal bli så gøy å få stille egen valp, og komme i gang med utstillingssesongen hennes. Jeg er ikke så opptatt av resultat i helga, men håper på mange gode opplevelser for valpen, og moro i ringen som kan tenne showgnisten hennes. Denne helga ser i hvert fall ut til å bli det udiskutable høydepunkt i romjula.

Embi sover nå

Sov godt, lille venn, og takk for alle årene vi fikk sammen!
Du viste oss tidlig i valpekassa hva du måtte hete - Embrace Me, omfavn meg, kos med meg. "Kosen", som du også ble kalt. Ei mild og god jente, en hund som i grunnen bare var der og gjorde lite ut av seg, men samtidig visste du når du ville kose. Da var det fram med kattepoten - det kan ikke være noen tvil om at du visste hvordan du kunne bruke klørne for å få oppmerksomhet, og at du også gjorde det.
Ikke kunne du stilles, ikke kunne du avles på, men det har heller aldri vært det viktigste for oss - du var og er jenta vår, med en selvfølgelig plass i hjertene våre. Takk for alt du har vært, takk for at vi fikk over ni år sammen med deg.
Selv om det er vondt for oss som må være igjen, vet vi at du har det så mye bedre nå. Gi en nuss til mamma Majken og tante Movi fra oss!

Sov godt, lille venn!

Nå snakker vi julestemning!

Ah, så mye koseligere helg dette har vært, med tanke på julestemningsnivået! Det har kommet litt snø, nok til at det ligger på trærne og er hvitt på bakken. En gradestokk jeg så viste ti minus, så vi får tro at snøen kan bli liggende en stund. Jeg trenger ikke metervis, bare litt julekortstemning! Gråter ikke om det kommer noen centimeter, men dette er finfint! Mulig det bare er rim, for den saks skyld, men det er hvitt, rent og pent!

Vi bor ved inngangen til et godt turområde. Det går ei lang lysløype rett bak huset, som det er koselig å gå. Den er - duhu - opplyst, som passer ei som er så mørkeredd som meg veldig godt. Noen ganger kan vi gå helt for oss selv, og X'en løper bajas løs. Andre ganger treffer vi på hunder, som vi kan hilse på eller trene passering med. Det er to skoler cirka 500 meter unna i luftlinje (som vi ikke hører noe til!), så jeg prøver å unngå turgåing i verste til og fra skolen-rushet. Ellers koser vi oss på stien. Og vi kan gå rimelig langt. Det er nemlig Den Frederikshaldske Kongevei - "hovedvei mellom Christiania og København passerte her utbygd etter kongelig forordning 1636. Kjørbar fra omkring 1770. Her i bruk som hovedvei til 1860" (i følge en minnesplakett jeg fant, samt Wikipedia. Så om jeg ikke har fått kjøpt meg bil innen den tid, kan jo X'en og jeg bare ta beina fatt når vi skal stille på verdensvinner i København om noen år. Noen som kan estimere hvor lang tid vi bør beregne?
I tillegg til fin og opplyst lysvei, er det selvfølgelig plenty av skog å kose seg med. Det er mange stier innover å velge seg, eller bare gå inn i skogen som den står. Jeg er litt pinglete, så jeg liker best stier. X'en, derimot, hopper der haren eller neste impuls måtte hoppe...







Kanskje 250 meter fra oss er det også ei stor løkke som kalles Hundejordet. Det må ikke forveksles med det i Frognerparken, men er et stort, åpent felt hvor mange lufter hundene sine - etter hva jeg har blitt fortalt. Vi har stort sett herjet der alene, men treffer av og til andre hunder. Det går en sti tvers over, og i et hjørne er det en grillplass. Så ganske så praktisk og fin plass for å løpe bajas, trene litt innkalling og slikt, og vi må få svidd noen pølser der en dag også.
Så må en ikke glemme hvor mye hyggeligere det er å komme hjem med en pels full av snø enn det som høstværet har å by på...




Nei, det har vært en skikkelig god helg, med lek og kos i pene julestemningen. Dessuten har vi fått satt opp nissehus, juletre (det må jo opp nå skal vi få noen glede av det før vi drar bort for jula...) og annen julepynt. Og nå har jeg lyst på julegodteri...

En tur eller to i skogen

X'en leter etter... Tyttebær? Blåbær?

Neida, det som ser ut som en hyggelig høsttur, er egentlig en skogstur i vintersesongen... Sist helg besøkte X'en og jeg familien i Østfold, og på lørdag ble det en spontan grilltur. Det ga ikke helt julefølelse, med bar mark, grønt og vått. Men det er nå koselig lell, å sitte på grillplassen "vår", bruke pinnene vi la igjen sist, spise svarte pølser som er fortært innen bålet er skikkelig i gang...



Mulig jeg har noen ville forventninger til X'en, men hun imponerer meg stadig med å være roligere og enklere enn jeg forestilte meg. Jeg hadde sett for meg vill tigging, uvøren løping tvers over bålet og ellers upassende oppførsel for en søt valp - men hun var flinkeste valpen! Til tross for bildeutvalget, hadde hun mer enn nok med å gnage på all verdens pinner, bli kjent med området, leke med Joakim Nevø, og slappe av. Selvfølgelig var hun nysgjerrig, og selvfølgelig ville hun ha pølse - men hun er en rolig og behagelig valp jeg hittil har kunnet ta med overalt.








Det ble mer pølser og kos enn tur og bevegelse lørdagen, men søndagen tok pappa og jeg med oss alle tre bernerene og gikk en lengre tur i skogen. Vi ruslet i passe tempo en times tid - X'en er jo bare en liten valp, tross alt, og Embi er litt stiv i bevegelsene for tiden. Trolig har hun fått forkalkninger i bakparten, så vi går på hennes premisser.





Hvis du myser, kan det nesten se ut som om det er rim - eller endog snø! - på bildene...



Tegn på minusgrader - kanskje blir det hvit jul i år likevel?



Det var ikke så lett å samle alle tre på samme bilde, men vi prøvde:






Og selv innpakket fanget juletrære stor interesse hos X'en. Vi gleder oss til jul...

Uteksaminert

Da var valpekurset over. Vi kan se tilbake på fem uker med mye moro, en lære- og samarbeidsvillig valp, en dyktig instruktør og god progresjon. X'en lærer fort, og det er kun vår skyld at hun ikke kan mer enda. Tyve minutters trening hver dag gjør underverk for hennes kunnskapsnivå. Nå sitter vi med et diplom som bevis på kurset som vi kan sette i permen hennes, vi har lært en rekke øvelser vi skal fortsette med og gjøre vanskeligere, vi har fått lyst til å gå på flere kurs - og akkurat nå har vi en regnvåt, skitten, sliten og snorkete valp på stuegulvet...

Hva kan så X'en briljere med på CV'en sin nå?
* Kontakt - alfa og omega for samarbeid og progresjon. Hun har selvfølgelig ingen problem med å stirre oss dypt i øynene i håp om å få en godbit. Videre trening blir å redusere godbitmengden, og at stemme, ros og verbal tilbakemelding er like forlokkende. Bare på de fem ukene kursene har vart har vi sett en progresjon på det området. Det har vi i grunn sett på alle øvelser!
* Sitt - hun kan sette seg på kommando, vi trener også på at hun blir sittende selv om vi går fra henne. Det går bra å gå en drøy meter rett fra henne, så nå beveger jeg meg til høyre, venstre og fram til hennes side. Hun skal bli sittende, uansett i hvilken retning jeg beveger meg. Jeg trener også på at hun skal sette seg og bli sittende, til tross for forstyrrelser rundt seg. For eksempel mens vi venter på bussen, er på bussen, mens andre går forbi oss i lysløypa, når dørklokka ringer, også videre.
* Innkalling - her har hun blitt kjempeflink igjen, etter at vi hadde en periode med døve ører og høy selvstendighet. Jeg er meget forberedt på at den fasen kommer tilbake, så vi skal holde innkallingen ved like, samtidig som vi avanserer med innkalling fra lengre avstand, innkalling som avbryter noe moro (altså forstyrrelser), og vi skal driste oss til å forsøke innkalling med sitt underveis etter hvert!
* Lineføring - her har hun vært veldig flink lenge. Vårt problem har vært motsatt av andres, hvor hunden trekker i båndet (selv om vi har lært teknikk for å unngå dette, om det skulle bli et problem). Hun har ofte hatt en tendens til å gå litt bak oss, men nå har vi henne snart fast framme ved kneet. Selv på rusletur i lysløypa tilbyr hun kontakt og lineføring, og jeg må av og til nesten jobbe for å få henne i gang med å herje i grøfter og fly over jorder... Lineføringen skal vi trene videre på i ulikt tempo, samt gjøre det om til fri ved fot. Hun har i hvert fall vært flink til det på kurset. Seks-syv valper som vandrer løs mer eller mindre i nærheten av fører, rundt på treningsplassen, og hun har nesten alltid forblitt ved meg. Men det er klart: Det er tett mellom godbitene! Og det skal det være i denne alderen.
* Utgangsstilling - ved å kombinere sitt, lineføring og innkalling har vi på kurset trent på utgangsstilling. Altså at hun avslutter innkallingen med sitt på venstre side, at hun skal ha kontakt selv om hun sitter på venstre side (og ikke foran, som vi begynte med på sitt-innlæringen), at sitten er på venstre side. Dette må vi jobbe med, men det er også en av de siste øvelsene vi begynte med på kurset.
* Dekk - vi har lært teknikken, jeg kan få henne i dekk ved hjelp av godbit. Men hun kan ikke kommandoen enda, som hun kan på sitt. Men vi har ikke øvd så mye på dette, da vi (jeg) leste Hundesport, og fant ut at vi skal på en del valpeshow framover. Dermed ble det til at vi heller har øvd på
* Stå. Egentlig ikke en øvelse vi skulle lære på kurset, men jeg fikk likevel hjelp fra instruktøren om en grei måte å lære det inn som kan duge for utstillingsringen i hvert fall. Så må jeg bare få X'en til å innse at ikke all løping skal avsluttes med en sitt. Tror jeg skal gjøre dette ved å lage et skille mellom utstillingsløping og hurtig lineføring. Det må da gå an? Jaja, valpen er tre og en halv måned, så lista ligger meget lavt! Men jeg skal ikke ha en hund som kun sitter i ringen, derom hersker liten tvil.

Så kan og skal selvfølgelig alle øvelsene få redusert godbitmengde, og kan avanseres på andre måter. Men dette er i hvert fall det jeg har lyst og mulighet til å trene på framover. Så får vi se når vi går neste kurs, det blir i hvert fall en måned til neste arrangeres hos Hund i Sentrum. Valpen kan lære mye på den tiden, og bli stødigere i det hun allerede har gjennomgått! Jeg er så enormt stolt av henne! Hun viser en enorm glede når vi jobber, hun er ivrig, orker mye før hodet koker, tar ting fort, og er en kul valp. Og jeg synes også det er morsomt. Jeg ser glatt nytten av hverdagsdressur, men det er også GØY å se utviklingen hennes, sette sammen ulike øvelser til kombinasjoner, utfordre henne med vanskeligere øvelser og høyere krav - og se at hun presterer. Jupp, vi har litt kurskick. Så får vi se hvor lenge det varer...

All I want for Christmas is my two front teeth...

Da har vi kommet til den perioden hvor munnen har en heller spennende utvikling... Små hvite pyramidetopper stikker opp som fra sanden i Sahara der det før var rene, rosa gummer. Akkurat nå mangler fortennene. Men hun sulter ikke i hjel, og får i seg maten. Hun har heller ikke blitt merkbart mer bitete, men hun bet litt fra før av på ting og tang... Et par ganger har vi sett litt blod på tyggebein, men vi finner aldri selve tennene. Så her kommer heller ikke tannfeen!





Det er 1. desember i dag, og X'en er i ferd med å lære seg at det er noe som heter årstider. Da endrer verden seg, og bakken blir annerledes å gå på. Den kan bli glatt og ukontrollerbar. Vannpyttene som hun i går drakk fra kan hun nå gå på! Bakken kan være ganske slem, og gjøre så hun beveger seg fort i en retning, selv uten å røre på beina... Det kan også komme noe rart på bakken, som det er mange spor i, som fanger så mange fine lukter, og som man kan spise! Water on the run. Og hun må lære at selv om bakken er full av snø på kvelden, kan alt være borte neste morgen...





Vi fikk fin snø på onsdag på vei til jobb, men innen valpekurset begynte var det blitt slaps. Fredag var det også snø hele dagen, men i dag er det bart igjen.
Jeg gleder meg til det kommer mer snø, slik at hun virkelig kan kose seg. Så mye moro hun har med løvhauger, kan jeg levende se for meg masse snøbasing, hopp og sprett.




Nei, det får bli en kort blogg i dag. Skal pynte leiligheten til advent. Dessuten feiret vi bursdagen til Hans i dag, og det er noe oppvask å gå på etter middagsgjestene...