Tospann

X'en har treningsfri i dag, for å lade opp til helgas dyst. Dermed har valpene fått noen treningsøkter i dag - de har blitt neglisjert på den fronten i det siste mens X'en og jeg har hatt konkurranseoppkjøring.

Jeg tror nok ikke valpene skjønner at de blir trent, og det er jo det beste. Vi har heller ikke trent på dressur som i appell, men jobbet med oppførsel og rutiner som er viktig i hverdagen.

I dag har vi jobbet med å gå pent i bånd. De er egentlig ganske flinke til å gå i bånd, begge to - hver for seg! Men jeg trenger jo at de kan gå pent sammen også. Så nå har jeg begynt å lufte de i bånd hver gang de skal ut på tissetur, framfor å la de løpe løs. Samtidig har jeg innført to regler:
1. Det er ikke lov til å bite i lenka, verken egen eller andres
2. Det er ikke lov til å leke mens en er i bånd
Målet er selvfølgelig å kunne gå med alle tre i bånd sammen, men vi tar et steg om gangen. Særlig Ringgi synes det er artig å leie rundt på søstra si, men han er lett å avlede, søtnosen.

En annen rutine vi jobber med, er "skal du drite, får du gjøre det under lyktestolpen"-rutinen. Hvis noen ser en dame med berner i bånd snile seg sakte forbi lyktestolper, for deretter å få en hektisk gange i mørkesonen fram til ny lysradius, så er det ikke primært fordi jeg er så veldig mørkeredd, men fordi jeg ønsker at de skal gjøre fra seg så jeg ser og kan få plukket opp alt! :D

For de som lurer, så har jeg ikke beholdt Ringgi - og han er solgt. Han skal etter planen bli australier, og vi har vært full i gang med vaksiner, papirarbeid og andre nødvendige forberedelser, og om tre-fire uker skulle han dra. Men som kjent, har det vært flere funn av rabiessmittede dyr på Svalbard i det siste. Dermed har innførselssøknaden til Ringgi blitt satt på vent, til situasjonen er mer avklart. Vi har blitt presentert for ulike scenarioer til løsning, så akkurat nå jobber vi med både plan A og plan B i forhold til denne eksporten. Alt er veldig uvisst enda, så en får bare senke skuldrene og ta det som det kommer. Det er selvfølgelig frustrerende at australske myndigheter er redd for smittefaren for Ringgi i et geografisk område omtrent like langt unna som Afrika, men jeg forstår også deres frykt så isolert og utsatt som de er.

Jaja, Ringgi er her nå på ubestemt tid, og jeg koser meg jo med den vakre og herlige valpen. Å se ham reise fra meg blir jævlig uansett om han er fire eller ti måneder. Foenix har nok heller ikke så mye imot å få mer tid med broren sin, men nå blir det enda viktigere at jeg gir de separat tid også, så de ikke lever som et tett tospann gjennom hele valpetiden og ut i "tenårene".