Lykke på fire bein

Vi har hatt vår lille X'en i 30 timer, og allerede er det så mange opplevelser, episoder og inntrykk... Hun er en fantastisk valp, som har erobret både mitt og Hans' hjerte rimelig raskt.

Vi hentet henne lørdag formiddag hos Gro, og kjørte deretter til Varteig for å feire bursdagen til min søster. Hele lørdagen tilbragte X'en sammen med Hans, meg, pappa, søster Tonje med samboer Henrik og sønn Joakim. Tonje får ha oss unnskyldt at hun nok kom litt i bakgrunnen på sin egen bursdagsfeiring, men X'en er jo så ufattelig søt og underholdende!

X'en slo seg fort til ro, mens vi var forberedt på gråting, leting og sturing. Men denne jenta tar det meste helt lugnt. Sov midt blant oss, ga greie signal når hun ønsket å gå ut, og fikk leke og kose når hun selv ønsket det. Joakim på seks år var flink og hørte på det vi forklarte. Det er forresten tydelig at valpene i kullet har fått med seg mye bra hjemmefra - hun søker ut når hun må noe. Det er også tydelig at valpene har fått bli vant til å være utendørs, for hun liker godt å være der. Og i pappas "naturhage" (les: skog og ville vekster) er det jo så mye spennende å utforske og å smake på! Vi har i løpet av helga tilbragt flere timer utendørs - deilig når det går an og værgudene legger til rette for det. Men også godt å se at ikke jenta er motvillig til å tisse ute i regnet. Det var slitsomt nok med de tidligere shih tzu'ene våre som ikke ville bli bløte på potene...

Første natten er overstått... For å beskytte X'en mot seg selv, skal hun få sove i bur om natten. Da kan også vi være tryggere for at hun ikke finner på noe kreativt eller skader seg på noe. Vi har gjort leiligheten så valpesikker som mulig, men man vet aldri hva en valp kan finne.
Men bur - det er ikke så altfor gøy, altså. Det ble litt hyling, boffing, klynking og sutring før hun falt til ro. Det skjærer rett og slett i hjertet mitt å høre på, men samtidig føler jeg meg trygg på at vi gjorde det vi kunne for henne. Hun fikk med seg et griseøre hun hadde lagt sin elsk på gjennom hele dagen, et kjent pledd, hun var godt luftet, hadde fått mat, hun lå i nærheten av oss, hun gikk frivillig inn i buret... Til liten nytte. Men hun sovnet til slutt. Vi var ute med henne fire ganger i løpet av natta, og hver gang varslet hun på forhånd - flinke jenta!
Klokka syv mente hun derimot at det var nok med søvn. I og for seg greit nok, fordi både Hans og jeg sliter med å stå opp for å dra på jobb. Så hun kan bli effektiv for oss i så henseende. Men på en søndag tillater vi oss å sove litt lenger... Vi sov vel ikke mye mellom syv og ti, det var vel mer en kamp om hvem som var mest trassig. Hun som ville stå opp eller de som ville sove. På forhånd var Hans og jeg enig om at hun ikke skal opp i senga, men det holdt hardt for meg nå. Men vi fikk i hvert fall prøvd ulike metoder for å få en hylevalp til å ti stille. Konklusjon: Ikke veldig mye annet enn å stå opp hjelper... Knepen 1-0 til X'en - vi ble i senga til ti, men sov lite.

Så var det tid for å vende nesa mot Oslo. Tog fra Sarpsborg til Oslo. På togstasjonen fikk hun sitt første møte med ei lenke, i håp om at hun ville gjøre fra seg før vi gikk inn på toget. Lenker er heller ikke veldig artige, men med intens lokking kunne vi vel gå noen meter... X'en fikk selvfølgelig ikke noe som helst av oppmerksomhet, verken på stasjonen, toget, Oslo S... På drosjeholdeplassen traff vi ei dame som skulle være dagmamma, når søsteren fikk sin berner, så hun var i fyr og flamme.
Vi tok taxi siste biten hjem, så hun skulle slippe flere store, nye inntrykk i dag. En full lokalbuss kan gi noen opplevelser for en liten valp.

Nå er vi installert på Prinsdal. Hagen her er stor stas - masse løv som kan undersøkes, vekster å smake på, en stor gressplen å jumpe/løpe på. Hun har prøveligget plassen sin, sjarmert herr huseier og slått seg fint til ro. Jeg venter dog spent på hvordan natta skal bli. Hans skal på jobb i morgen, så han sover litt nå. Jeg har tatt meg fri noen dager, så nattesøvnen min er ikke så kritisk.

X'en sover på ryggen under stuebordet, og jeg får vel legge fra meg terminlista for 2008 og begynne på middagen. Hodet mitt summer av inntrykk, jeg titter ned på vår lille X, og kjenner at jeg er virkelig, virkelig lykkelig.