Svever i lufta...

...og det er ikke bare av lykke. Har nå tilbragt to netter på luftmadrass sammen med X'en, mens Hans sover på soverommet. Hans søvn har blitt prioritert, siden han skal på jobb. Men framover skal han ta tak også!

Riktignok har jeg tatt med meg en del arbeid hjem for å ha disse to dagene, men jeg står jo selvfølgelig mye friere. Ingen som ser at jeg ikke begynte å jobbe presis klokka åtte, at jeg tar lange lufte- og kosepauser, og at jeg nok ikke får fullt åtte timer per dag (men jeg har snart gjort alt jeg tok med meg hjem, så jeg har ikke dårlig samvittighet). Kanskje litt dumt å innrømme den dårlige arbeidsmoralen jeg har hatt disse to dagene på et sted kollegaer kan lese - men i så fall vet vi at ikke de jobber hele tiden heller. Busted!

Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at jeg trodde vi kunne sove til ti. Nei, vi er ikke så naive at vi trodde at vi kunne sove så lenge til vanlig. Men det var et lite håp om at alle nye inntrykk skulle gjøre henne så utslitt, at vi fikk en real natt.
I går sto vi opp litt før seks, i dag klarte jeg å tøye det til nesten syv. Det gjør ikke så veldig mye at SIM-kortet jeg klarte å sperre på mobilen ikke er åpnet enda, for jeg trenger ikke vekkerklokka der. Jeg har jo X'en!
Derimot skulle jeg gjerne hatt mobilen oppe og gå for å kunne ta imot beskjed om at dåpsgave og ny madrass var klart for henting. Dåpsgaven er ganske viktig, men den madrassa skal jeg vel ikke få nyte på en stund likevel...

Familien kommenterte i helga at X'en virket som en veldig rolig og behagelig valp, siden hun sov mye og lekte stille. Jeg sa klart og tydelig at vi fikk gi henne en uke, så hun ble skikkelig husvarm først. Og jeg fikk rett! Vi ser store forskjeller på henne nå og for bare to døgn siden. Jenta har tødd opp! Hun inviterer mye mer til lek, kan svare oss på irettesettelser, teste om vi faktisk mente det nei'et, er mer frimodig utendørs og tør å gå lenger fra oss, og viser tydeligere sine egne meninger. Hun er kort sagt i ferd med å komme ut som den valpen vi tok med oss hjem.

Samtidig som hun er kjempegod! Hun er så søt når hun kommer bompende over gressplenen mot deg, ørene flagrende, ivrig og engasjert, stopper opp for å få litt ros for å komme på innkallingen og kose litt, tverrsnur og løper videre, for så å bråstoppe og undersøke et spennende løv. Så mye spennende som kan skje på en førti kvadrat stor gressplen!
Det er også spennende å se hvordan hun bruker nesa, det være seg for å lete etter den rette tisseplassen eller for å snuse opp den godbiten jeg viste henne og kastet en meter vekk. Forresten må jeg kjøpe mindre godbiter, for de jeg har trenger hun jo et minutt på å tygge...

I går kveld hadde vi også en veldig god opplevelse sammen. Hans og jeg fylte lommene med godbiter, tok på henne halsbånd og lenke, og gikk ut for å trene på å gå i bånd. De første metrene var litt tunge, med tung rumpe og protester. Men masse lokking, og en Hans som hoppet og spratt, løp fram og tilbake, og ellers skapte underholdning for naboene, fikk henne i gang. Jeg omtrent krøp bakover, men vi fikk henne i gang - uten å måtte dra i lenka, uten å måtte fôre henne. Det føltes litt som en seier når hun til slutt gikk fritt i lenka uten annen motivasjon enn våre positive og lyse stemmer. Jeg er forberedt på store tilbakeslag, men er likevel spent på å se hvordan det går når vi skal gå til bussen. Forhåpentligvis husker hun lenka som en positiv opplevelse, og vi kommer oss ned. Jeg må bare beregne veldig god tid...

Vi fikk også testet en liten dings jeg kjøpte. Du fester den til halsbåndet og skrur på en bryter, så lyser et rødt lys. Dessuten er det en gul refleks på den. Hun ble veldig synlig i skumringen på stien, sammenlignet med andre folk og dyr vi gikk forbi.
Vi traff på en mann med en syv måneder gammel golden retriever, og vi fikk oss en påminning om hvor fort valpetiden går. På avstand trodde jeg det var en voksen hund, men det viste seg fort å være en valp i stor kropp. Snart er X'en en stor, oppløpen, stolprete og keitete sak. Vi får nyte denne hendige størrelsen og alt det bedårende ved en valp så lenge vi klarer. Det er utrolig vakkert med en fullt utviklet berner med godt eksteriør. Men en valp har jo sin egen skjønnhet, som går så fort over.

Nei, jeg får vel prøve å gjøre litt arbeid mens hun enda sover. At hun ikke kunne gjort det mellom fire og seks i natt i stedet...