Ut i verden

Tirsdag var den o store ut i verden-dagen for X'en og meg. Vi har nemlig gjort byen!

Jeg var på forhånd skeptisk til hvordan hun ville gå i lenke, siden det gikk så bra dagen før. Det kunne da ikke være så lett å lære henne det? Men jeg må si at den valpen imponerer meg! Det gikk like bra som dagen før - og dermed egentlig bedre, siden det bare var en person til å være lokkende, morsom og fristende.

Viktigste mål for dagen var å komme oss ned til bussholdeplassen. Det tok drøyt tre ganger så lang tid som jeg selv bruker, men det er lov når man har korte bein, skal møte og fordøye mye nytt som undersøkes, og blir litt sliten. Trafikken på hovedveien syntes hun ikke mye om, men på de 15 minuttene vi ventet på bussen ble hun mer og mer komfortabel med det som kjørte forbi. Satt rolig og tittet, eller lå avslappet i busskuret. Det eneste hun ikke ble helt fortrolig med, var bråkete trailere. Men det kan jo enhver føle er unødvendig å ha på veiene...

En blir veldig oppmerksom på nye ting når man har med seg en valp. For eksempel la jeg nå bedre merke til all dritten som ligger på bussholdeplassområdet. Det fascinerer meg at røykere er så late at de ikke kan bevege seg et par meter for å kaste stumpen i søppelkassa. Og gi meg ikke argumentet om at det er brannfarlig å kaste glør i søpla. For en nysgjerrig valp med smakssans som en viktig orienteringsevne, kan det jo være rett ut farlig å oppholde seg på en slik plass.
Jeg har alltid synes det er interessant at det å knuse rutene i busskur ser ut til å være en yndet hobby, landet over. Hittil har jeg tenkt på det som unødvendig, juvenilt og bortkastede penger for busselskapene. Nå tenker jeg også på det som en risiko for X'en. Knuste ølflasker er jo heller ingen sjeldenhet.
Hva er det med mennesker og søppel på fortau og holdeplasser?

Nu vel, X'en sovnet fort på bussen. Godt å se at hun tar turen så avslappet, og møter nye utfordringer med et åpent og nysgjerrig blikk. Hun har nå også eget månedskort. På lokaltog (etter hva jeg har fått vite) går hunder gratis, mens på t-bane, trikk og lokalbusser må de betale barnebillett. Jeg kan i prinsippet komme meg på jobb kun med tog, men da må jeg gå en halvtime - som garantert tar lengre tid med X'en. Så vi kjøper det forbaska månedskortet til hunden. Det irriterer meg litt, fordi det er så mye annet som går gratis, og tar reell plass. En barnevogn som fyller hele midtgangen går gratis, mens en hund som ligger under setet eller sitter på fanget skal betale...

Vi gikk av på Oslo S, for å ta en ny buss videre. Endemålet for turen, hvis X'en så ut til å ta det greit, var jobben til Hans.
Aldri har det vel tatt meg lengre tid å gå den lille ruta vi gikk - en valp som X'en er en real magnet! I tillegg lot jeg henne få bruke den tiden hun trengte for å undersøke og titte på ting som var spennende. For eksempel duer - det er rare dyr! Du kan gå nesten helt bort til de, også plutselig er de høyt over deg i lufta!
Det var selvfølgelig mange som ville hilse og klappe på en så bedårende valp, og det er jo greit at hun får hilse på folk. Men jeg skulle ønske at absolutt alle hadde spurt, og ikke bare satt seg på huk og rusket i pelsen. Hva om hun var redd? Hva om hunden er aggressiv? Hva med å respektere et hundeliv og andres eiendom? Bøyer jeg meg over fremmedes barnevogn og dikker med babyen? Nei! (OK, dårlig eksempel for dere som kjenner meg veldig godt)

Jeg fikk jo også med meg noen artige kommentarer i løpet av dagen:
Når vi skulle av bussen, var det ei jente som kommenterte at hunden trolig ville gå mye bedre i bånd om jeg heller brukte sele. Mye mulig det, men til å være andre turen med lenke sier jeg meg veldig fornøyd. Min hund skal lære å gå i lenke.
En dansk familie stoppet oss med spørsmål om å få hilse. De spurte hva valpen het, og jeg svarte. Er det et vanlig hundenavn i Norge? spurte de! Hehe...
Det var jo også interessant å få en henvendelse fra en av byens "løse fugler" om denna valpen ble stor og muskuløs etter hvert, som rottweiler liksom, og hvor mye den kosta? Berner sennenhund, den nye penisforlengeren!
Jeg overhørte også en samtale mellom to gutter, hvor den ene var hundeekspert og la ut om hvor jævlig mye en sånn hund spiste, og at de ble schwære! Søt nå, ja visst, men altfor dyre å ha i dagliglivet. Good to know...
Men dagens beste er følgende: Jeg blir stoppet med spørsmål om det er en sånn berner sennenhund, noe jeg jo bekrefter. "Åh, jeg visste ikke at de kom i flere størrelser?" "Vel, den er jo bare to måneder gammel..." "Å ja, jeg trodde kanskje de var større som små også jeg".
Da smilte jeg vilt og forlot åstedet...
Stakkars, stakkars fødende tisper...

På trikken var det fullt, så da ble det å sitte på fanget for X'en. Noen ganger er det et bedre alternativ, enn å skulle ligge midt blant ørtogførti bein som flytter seg uten å vite hva de flytter seg til.
Siste biten til Hans' arbeidsplass var X'en så sliten at hun fikk slippe å gå. Hun protesterte høylydt når jeg forsøkte å lokke, og denne turen var ment for å gjøre lenke artig og for å møte litt av verden. Så framfor å presse henne, bar jeg henne. Men hun er jo bra tung...
På kontoret til Hans sovnet hun, men ble populær gjennom sitt utseende alene blant kollegaene. Greit å sjarmere de, i fall det er behov for henne å bli med Hans på jobb!
Hun sov så tungt hos Hans, at jeg trodde hun måtte bæres hele veien hjem. Men den som jogget livlig og fornøyd hjem, var X'en.