Norsk vinner 2007

14-ukersveiingen viste 18.4 kilo, og nå er det jammen snart på tide med 15-ukersveiing også. Vet ikke helt hvor mange uker jeg skal veie henne, men det er nå spennende å se utviklingen, og gjette på forhånd. Litt spenning i hverdagen...
Det vil dog ikke forundre meg mye om hun veier mindre når vi veier henne om to dager. Hun har hatt diaré i varierende grad i fem dager, og vi har naturlig nok gitt henne mindre mat. Jeg innbiller meg at hun har blitt noe tynnere. Men vi får se. Nå er magen på rett kjøl, og hun skal få vanlig mengde mat igjen. Og vi kan begynne å trene igjen, ved hjelp av godbiter! Det blir ikke like effektiv og bra trening når kun ros og kos skal brukes, for en liten valp på tre måneder som er suuuulten...

Hans fikk virkelig prøvd seg som valpeeier på det verste i helga, siden jeg var på Hamar mens magen til X'en var på det verste. Av en eller annen grunn skeit hun flere ganger i løpet av nettene, men ikke noe på dagtid.
Jeg var igjen ringsekretær, for både nye og mer kjente raser. Stående fuglehunder, norsk lundehund, dvergpinscher og boxer. Hamar er en utstilling jeg må ha med meg hvert år - det hører med. Det er en fin avslutning av det norske utstillingsåret (med unntak av i år, som det er utstilling i romjula), her treffer man kjente og kjære, treffer nye, har en unik sjanse til å se nye raser eller større ansamlinger av sjeldne raser, se topphunder i ulike raser, gå berserk med visa-kortet, og rett og slett hylde hunde-Norge. Lørdag kveld er det hunde-Norges "julebord", med gallamiddag og galla-matchshow.
For meg er det også knyttet en del julestemning til Hamar. Det har nok å gjøre med at norsk vinner-utstilling for en god del år siden var lagt til første helgen i desember - da det var på Sjølyst. Min søster og jeg hadde pakkekalender, og fikk alltid noe i kalenderen som gjorde kjøretur og utstillingsdag noe kortere. Ved lukten av smarties kan jeg den dag i dag "se" glimt fra ulike Sjølystutstillinger... I nyere tid har det blitt tradisjon at jeg har "lov" (fra meg selv) til å starte juleforberedelsene rundt Hamar. Det hjelper selvfølgelig også på å bo på et julepyntet hotell, spise julemat, snøen som alltid kommer på Hamar denne helga...
Jeg tok toget opp på fredag, og i sekken hadde jeg med meg den tradisjonelle six-packen (julebrus), julemarsipan og badeskum. Jeg prøver alltid å få hotellrom med badekar, for optimal velværehelg :-)
På søndag var jeg så heldig å få treffe Xerxes (Xerxes Xavier av Hiselfoss), broren til X'en. Jeg har ikke sett ham siden han var rundt syv uker, og nå var han dobbelt så gammel. Og fantastisk å se på! En skikkelig firkantet pelskladd av en valp, som bare satt på sin brede bak og observerte alt som skjer i Vikingskipet. Helt herlig!
Og med Vikingskipet tilbakelagt, er også X'ens julegaver i boks. Bare hun ikke finner de!


(Bildet er hentet herfra)

For å fortsette julestemningen som smøg seg inn på meg, var det i går tid for teaterbesøk. Min første tur til o Nationaltheater. Svigers inviterte oss med til Reisen til julestjernen. X'en fikk ikke noen billett, så hun tilbragte kvelden hos en kollega av meg. Det var selvfølgelig stas! Siden hun gikk glipp av en valpekurskveld, hadde de trent litt sitt og dekk med henne, og hun hadde visstnok vært veldig flink. Selvfølgelig - hun er en berner, hun gjør det meste for de fleste - for en godbit. Det var faktisk nesten litt skremmende å se hvor villig hun ble med samboeren til kollegaen, til tross for at de har møttes en gang før...

Krise - etterlysning!

Jeg innså akkurat at jeg totalt glemte å se Grey's Anatomy på tirsdag! Alle som kan gi et handlingssammendrag må gjøre dette nå, før jeg blir gaaal!

Bilder

Da har jeg lagt inn bilder i sist blogginnlegg. Har ikke helt lært meg alt oppsett enda, men bildene er nå der. Har også forbrutt meg mot en viktig bloggregel - å redigere gamle innlegg. Men jeg fant to bilder jeg ikke hadde satt inn, så nå er det flere bilder her.

Jeg er ikke snauere enn at jeg byr på to jobbilder her også:



Jeg skrev sist at jeg er blitt litt restriktiv på hilsing, rett og slett av praktiske årsaker. Men da polititet stoppet meg i forrige uke, måtte de jo nesten få hilse... De var imponert over at en så liten valp gikk så frimodig midt i sentrum, så kanskje dyret skal bli politihund? Vi kom i snakk om søppel og slikt, og politiet sa noe jeg ikke har tenkt på, i all min naivitet. Jeg lar ikke dyret spise tyggis og sneiper, som det er mye av på bakken. Men som politien sa: Det er ikke tobakk i alle sneipene...

Ellers begynner dyret å bli skikkelig husvarm også i omegnen. På en tur i forrige uke stakk hun plutselig fra meg, slo av ørene, og løp inn i hestehagen! Det er jo alt annet enn ønsket fra min side, og jeg var rimelig ublid da jeg fikk lokket henne til meg. Belønnet henne for å komme, men kokte innvendig. Hadde en del scenarioer i hodet med steilende hester og knuste skaller. Men nå har vi kjøpt langline, så da kan hun få gå relativt løs på tur likevel.

Hjemme har hun også begynt å utfordre møblementet. Det løste vi rimelig greit med noen penselstrøk eddik. Det lukter skikkelig ille for oss tobeinte som også må sove i stanken, men hun gnager i hvert fall ikke lenger på forbudte ting.

Siden valpen har bikket tre måneder, har vi forsøkt å ta oppstillingsbilder. Vi håper firemånedersbildene blir bedre... Når Hans kommer hjem skal vi få veid henne, og i helga skal han og X'en ha hjemme alene-fest mens jeg er på Hamar. Men nå skal vi benytte oss av oppholdsværet, og strekke på beina.

Svusj!

Tiden bare flyr og flyr, X'en vokser foran øynene på oss, jobben krever mer enn jeg vil gi, og jeg er kommet i julemodus altfor tidlig med påfølgende forberedelsesstress. Så da blir ikke bloggen det første jeg tenker på når jeg har fem minutter...

Vi går fortsatt på valpekurs, og X'en stortrives. Forrige uke introduserte vi dekk og lineføring, samt at vi avanserer allerede påbegynte øvelser. Det gjør vi for eksempel med større avstand og lengre tid - sitte lengre før godbiten kommer, bli sittende selv om vi går kjapt noen decimeter unna, også videre.
Da vi kom til kursplassen på onsdag, oppdaget jeg at X'en faktisk småjogget for å komme fram. Hun fikk det samme bevegelsesmønsteret hun viser når vi nærmer oss hjem eller kommer ut av heisen på jobben. Hun strammer seg opp, øker takten, logrer og leder an til dit vi skal. Et sikkert kjennetegn på at hun gleder seg og vet hva som skal skje. Og for meg er jo det den beste tilbakemeldingen når vi går på kurs! Arrangørene er veldig klare på at lek mellom valpene skal overhode ikke foregå, verken før, underveis eller etterpå. Valpene skal forbinde dette stedet med trening. Leking kan foregå på andre steder, til andre tidspunkt.
Mandagen fikk vi forresten en skarp leksjon i betydningen av gode og trygge bilbur, etter at en av valpene klarte å låse seg inne i bilen i en pause... Nøklene? I tenningen, selvfølgelig.
Gårsdagens kurskveld ble noe annerledes, da instruktør brått ble innlagt på sykehus - håper alt går bra med henne! Mitt parti ble delt i to, og fordelt på de to andre valpekurspartiene. Dermed ble det for X'en nytt sted, ny instruktør, flere og nye hunder og mennesker, samt små endringer i hvordan øvelsene skal gjøres. Men jeg synes hun mestret det utmerket. Kontakten vår er upåklagelig - det vanker jo godbit for å stirre eieren i øynene! I hvert fall inntil noe uimotståelig frister annet steds...

Når vi så kommer hjem igjen, er det tydelig at hun er sliten. Da har hun nesten ikke noe energi igjen altså, i hvert fall ikke før jeg finner fram vommen til kveldsmat. Jeg innbiller meg også at hun er noe roligere dagen etter, men det kan være innbildning - hun sover uansett mye i løpet av arbeidsdagen.

Torsdag fikk jeg besøk av ei venninne, og dermed forsvant veiing fra arbeidsplanen. I helga var vi bortreist, nå er det allerede tirsdag, så vi får like godt vente til fjortenukersveiing på torsdag.

Valpen er fremdeles så søt at hun sjarmerer folk på Oslo S. Mange som vil kose, både på toget, t-banen og på stasjonene. Jeg har dog blitt litt strengere med hvem som får lov - jeg kan ikke holde på å miste tog og baner og komme for sent på jobb bare fordi noen vil kose med valpen... Men når man får kommentar om at synet av den valpen ga en god start på dagen, blir man jo urettmessig og underlig stolt av dyret. Samtidig som det overrasker meg at folk som i løpet av samtalen sier de selv har hund likevel begynner å kose med X'en uten å henvende seg til meg først. Er det ut å spørre eier om lov? Er det så liten kunnskap om hunder i befolkningen, selv den hundeeiende delen av den? Flere personer "hiver seg over" valpen daglig. Hun tåler det, men det vet ikke de.
Jeg kjenner også at jeg blir griseirritert når X'en får lov til, eller til og med oppfordres til, å bite i vedkommendes skjerf, vanter, hva som helst. Jeg irettesetter og fjerner tøyet. Personene ler og sier det er greit. Nei, det er ikke greit. Dyret får ikke lov til å bite på klær eller leke på den måten. Det er ikke greit for meg, og det er jeg som skal forholde meg til hunden 24/7.
Jeg begynner også å bli lei av å svare på hvilken rase det er - eller å avkrefte at det er en st. bernhardshund. Trodde faktisk folk så forskjell... Jeg tror kanskje at jeg til jul ønsker meg ei t-skjorte hvor det på framsiden står "Gi faen i bikkja mi", og på baksiden står "Nei, det er en berner sennenhund". Hver dag hører jeg folk gå bak meg og diskutere hvilken rase det er, og komme med de underligste forslag. Gordon setter - hva gir du meg?

I helga var X'en og jeg på besøk hos familien. Vi overnattet hos pappa, og siden det ikke er like valpesikkert der som hjemme, hadde jeg med bur. Valpen har aldri sovet i bur, så jeg var type skeptisk. Men det måtte bare gå. Og hun overrasket meg stort! Fredag kveld fikk hun med seg et griseøre inn i buret. Gråt i noen minutter, men angrep deretter godisen. Og så sovnet hun. Våknet i sekstiden, fikk frokost og lufting, og så måtte vi diskutere litt om det med helgedager og å sove lenger... Men vi fikk begge sovet litt til. Natt til søndag gikk det enda bedre. Så jeg er stolt over valpen vår! Noen ganger er bur rett og slett en nødvendighet, noe hun ikke har vært helt enig i.
Kimito var kommet en tur ned fra Bodø, og X'en hadde store håp om at han skulle være lekeonkel. Men det var ikke snakk om. Han fortalte henne tidlig og tydelig at det var ikke hans oppgave, han var ikke interessert i henne, hun hadde ikke noe med ham å gjøre, og for øvrig var den plassen hans. Men utover helga tødde han såpass opp - og innså vel at hun kom til å være i nærheten en stund - at han gikk inn i sin gamle oppdragerrolle. Når X'en ikke kom på innkalling etter luftetur, gikk han ut og hentet henne. Fantastisk å se, det er nesten usynlig det språket han bruker, men likevel så rikt på resultat.


Stakkars Joakim nevø var så forkjølet at han ikke klarte å snakke norsk, mente han, men vi hadde det koselig for det. Vi fikk bakt "guttekæller" (gøttekæller, også kjent som julemenn eller kakemenn), og lekte riddere. Jeg fikk være "bompasjon" (bomstasjon) som de onde ridderne måtte gjennom før de skulle til de gode ridderne for å bli halshugget og dødd. Så det så.




For de som lurer på om vi enda sover på madrass sammen med X'en i gangen:
Vi trengte ikke å bo i leiligheten mer enn i tre måneder, før soverommet var i stand. Da var seng satt sammen og madrass i spesialmål ankommet. Før det brukte vi udde nødløsninger, så lekk luftmadrass i gangen var ikke alltid så ille. Men har man brukt så mye penger på en seng som vi har, så skal den også brukes. Derfor sover vi nå på soverommet, og X'en er fremdeles i gangen. Men vi har grind i døråpningen, slik at hun ikke blir helt alene. De par første nettene var hun noe indignert og lei seg, gråt og maste, men hun falt til ro etter hvert. Nå er det ikke noe problem, hun har laget seg en kosekrok - men spretter opp når klokka ringer, klar for mat og en ny dag. Hun må nok lære seg hva snoozeknappen er, for den er jeg glad i...
Noen ganger savner jeg nesten det å ligge i gangen med henne, for da hadde vi vår lille kosestund. Koste og pratet litt, før vi sov. Ble vekket av valpen på morgenen, og fikk en liten morgenstund også. Men, men, Hans er heller ikke å forakte! :-)

Jeg har flere bilder som skulle vært lagt ut, men de er enda på kamera, så det får bli i morgen. Eller en annen dag.

Leksetiden har begynt

Cold facts først: 12 uker er passert, og vekta stoppet på 15,8 kilo!
Hans og jeg merker selvfølgelig at jenta har blitt større ved ulike praktiske situasjoner, for eksempel at snuta når lenger opp/inn på bord og benker. Også noen kollegaer har bemerket at hun virkelig har blitt større siden hun begynte "å jobbe". Jeg hadde derimot trodd at det skulle være vanskelig å bære henne med en såpass høy vekt - jeg er heller svak i armene, men det går forholdsvis bra enda. Men det er kanskje fordi hun øker gradvis i vekt, og bicepstreningen min øker parallelt... Særlig denne uka har det blitt mye trening, siden heisen på jobben var ødelagt. Så tre-fire ganger i løpet av en arbeidsdag har jeg båret X'en opp og ned fire etasjer... Er ikke den heisen i gang på mandag, er det mulig at jeg finner meg en annen jobb... :-) En arbeidsplass på bakkenivå, med koselig luftegård direkte fra kontoret! :-)

Torsdag fikk X'en prøve seg på nye arbeidsoppgaver, siden hun var med Hans på jobb. Rimelig teit arbeidsplass, som har tepper på alle gulv. Hans ble litt rød i toppen når X'en klarte å tisse på vegg til vegg-teppet rett foran utgangsdøra ikke bare en, men to ganger... Jaja, X'en og jeg brukte også litt tid på å finne rutiner og kommunikasjon for å få arbeidsdagen til å fungere, og det har da skjedd ett og annet uhell på jobben også. Det er bare så enklere når det skjer på gulvbelegg.

Vi har også begynt på valpekurs. Mandag var det teori uten hund, så Hans og X'en tilbragte kvelden med rollespill. Hun ble visstnok tildelt diverse tåmonster-roller, men så får også kompisene til Hans lære seg ikke å gå barbeint!
Onsdag var første praktiske kurskveld, og så langt det lar seg gjøre skal Hans og jeg dra begge to. Så kan begge to lære. Vi går hos Hund i Sentrum, og er foreløpig veldig godt fornøyd. De har en filosofi om valpeoppdragelse som tiltaler meg og virker logisk. For eksempel lære inn en øvelse ved å belønne hunden når den selv gjør det, legge på kommando i det handlingen skjer, på den måten å lære hunden både våre menneskeord og at det er positivt å gjøre den handlingen. Onsdag handlet det om kontakt, "nei", "kom", og "sitt". Vi mennesker/hundeeiere lærer å gjøre øvelsene på kurset, så trener vi hjemme. Og X'en elsker leksene sine! Hvis Hans eller jeg skulle stå vilkårlig oppreist, tilbyr hun sitt som bare det, og venter på godbiten... Det skulle heller ikke mange kjøttbollene til før hun skjønte kontaktøvelsen (må ha øyekontakt med oss før hun får godbit som tilbys i åpen hånd - uten kontakt sier vi "nei" ved forsøk på å ta godbiten og lukker hånden). Lurer egentlig på om hun lærer tigging eller sitting... :-) Jeg tenker med gru på Laika, vår første berner, som hadde lært altfor godt at hvis hun satte seg i utstillingsringen fikk hun godbit for å reise seg opp. Dermed satte hun seg konstant ned. Men denne valpen skal lære ståkommando også, ingen tvil om det. Vi trener smått på utstilling nesten hver dag. Og kurset er tross alt nettopp startet, jeg forventer at det skal stilles større krav til valpene etter hvert.

I dag fikk X'en vaksinene sine, og som veterinæren sa kan hun reagere ved å bli litt slapp og rolig. Vi har ikke sett noe til det enda... Men hun er jo så god! Hun ble med på en ettermiddagstur for å skaffe kjøleskapsforsyninger, og på veien hjem fant hun en meterlang pinne. Den bar hun så stolt og flink flere titalls meter. Litt lang å håndtere (særlig når hun bar i den ene enden, framfor på midten), men med en iver og arbeidsglede som gir meg gåsehud. Jeg håper vi er og forblir flinke nok til å bruke det som kan se ut til å ligge i hunden.

En vakker høstdag

I dag har vært en av disse vakre høstdagene man bare må tilbringe utendørs. Søndagstur var for lengst avtalt med noen venner, så vi var bare heldig med værgudene. Tur hadde det nok blitt uansett.
Men det norske fenomenet søndagstur kicket virkelig inn i dag. Vår destinasjon var Sognsvann, og vi skjønte allerede på t-banen at det skulle bli folksomt der.
Turen gikk sammen med et vennepar og deres labrador retrievertispe Vicky.


Vi begynte med X'en i bånd, men etter å ha sett flere hunder løse valgte vi å prøve henne også. Og hun imponerte oss. Selv om det er mye spennende å hilse på - mennesker i ulike aldre, hunder av ulike varianter, så var det stort sett lett å kalle henne inn, og hun gikk ikke langt fra oss. Vi følte i hvert fall selv at vi var hundeeiere hvis hund ikke var til sjenanse for andre.

Vicky elsker å bade, så jeg var spent på om X'en ville følge etter, men vi klarte å avlede et hvert forsøk på det. Vi får heller se til våren, men nå er det for kaldt til å skulle gå hjem med klissvåt bernerpels.


Turen rundt vannet tok for oss cirka tre timer - innlagt kakaopause, lek med Vicky og andre hunder, snusepauser, tissepauser og et generelt lavt tempo. Vi var ikke ute etter å sette noen verdensrekord. X'en tilbragte også noe tid i armene våre, når hun trengte å lade batteriene og hvile potene.

Resten av ettermiddagen ble tilbragt hos noen andre venner med pizza og skravling. X'en sov seg gjennom det meste av oppholdet - heldigvis. Leilighet i fjerde etasje uten heis er ikke det ideelle for å få luftet en valp regelmessig. Og nå ligger X'en rett ut på gulvet hjemme, med deilig vom i magen, og beina beveger seg i drømmerykk. Eierne sitter i hver sin ende av sofaen med hver sin laptop, og skal nok snart finne senga. Så får vi leve litt på denne turen når arbeidsuka tar til igjen.

11 uker

I går rundet X'en 11 uker, og det var tid for en tur på vekta igjen. Hans først, og deretter en gang til med X'en på armene. Det går bra, enn så lenge. Nåla stoppet på 14 blanke kilo.

Jeg begynner å merke at valpen vår vokser. En ting er jo at hun er tyngre å bære på nå enn for tre uker siden. Men nå rekker hun opp til benken når hun står på bakbeina, og får akkurat snuta over kanten. Denne kvaliteten har hun blitt klar over, og benytter den nå og da i håp om å få viljen sin. For eksempel når hun kjeder seg på jobb, da kommer et søtt lite tryne hoppende opp i fanget mitt.

Jeg har også gledelig oppdaget at hun nå har blitt så høy at jeg kan gi henne positiv fysisk belønning (altså ulike former for kroppskontakt) ved å strekke ned hånda og bøye meg litt i siden, noe som passer meg bra - fint å kunne rose valpen med noe ekstra uten å måtte stoppe helt opp.

Det er så bra vær for tiden - litt frost om morgenen, og dermed blir ikke X'en altfor bløt i løpet av gåturen til bussen. Det er ikke like praktisk å bære/løfte en våt og skitten valp inn og ut av buss, t-bane, opp trapper... X'en ser ut til å nyte høsten til det fulle - særlig løvhauger er som skapt for å løpe fort gjennom!





Sist helg fikk vi besøk av Britt, Ambra og Uzy. Koselig for X'en å få leke med andre hunder, og koselig for meg å prate bikkje og shit med andre hundemennesker. Takk for besøket!

For meg er det viktig å ha et hundenettverk, og jeg har derfor den siste tiden brukt en del tid på å finne en hundeklubb i distriktet som kan passe for X'en og meg/oss, utifra behov, interesser og muligheter. Tirsdag tok vi turen til en treningsplass, både for å teste beliggenhet i forhold til kollektivtransport, og for å finne ut mer om tilbudet. Jeg tror nok vi har funnet oss en klubb vi vil trives i, men først skal vi gjennom et valpekurs.
X'en var i hvert fall sliten nok da vi kom hjem, etter halvannen time på trening. Hennes trening besto i å være der - hilse på andre hunder, valper, mennesker, gå til et nytt sted, høre på lyder og omgivelser, og rett og slett absorbere situasjonen. Ja, også trente vi litt på tannvisning. Greit å begynne først som sist.

Senere i uka fikk X'en oppleve sin første høytid; en skikkelig kommersiell sukkerbombe av en happening, også kalt Halloween. Jeg har intet forhold til dette, har ikke noe behov for å markere det, men det er jo vanskelig å unngå når døren rennes ned. Jeg hadde bare epler å by på, men det ble jo en fin test for X'en - spøkelser er jo som kjent et element i mentaltester. Og her var det både spøkelser, skjelett, hekser og andre rare vesen. X'en hilste alle hjertelig velkommen, og var nysgjerrig og kosete. Vi fikk til noen poseringer festet til minnebrikken også.







X'en gjør det kjempefint på jobben. Hun er tålmodig, klarer å aktivisere seg selv med rolig lek, søvn, titte på hva som skjer. Hun varsler pent når hun må på do, hvis jeg skulle komme til å vente for lenge med å lufte henne. Og i løpet av arbeidsdagen blir det noen friminutt med lek i lag med andre valper/hunder på jobben!

X'en blir så inspirert av å være på jobb, og øver på å ligge i røntgenfotograferingsstilling.

X'en og labrador retrieveren Preben.

X'en og korthårscollien Jennie, som er bare 10 dager eldre.