2. november 2007

11 uker

I går rundet X'en 11 uker, og det var tid for en tur på vekta igjen. Hans først, og deretter en gang til med X'en på armene. Det går bra, enn så lenge. Nåla stoppet på 14 blanke kilo.

Jeg begynner å merke at valpen vår vokser. En ting er jo at hun er tyngre å bære på nå enn for tre uker siden. Men nå rekker hun opp til benken når hun står på bakbeina, og får akkurat snuta over kanten. Denne kvaliteten har hun blitt klar over, og benytter den nå og da i håp om å få viljen sin. For eksempel når hun kjeder seg på jobb, da kommer et søtt lite tryne hoppende opp i fanget mitt.

Jeg har også gledelig oppdaget at hun nå har blitt så høy at jeg kan gi henne positiv fysisk belønning (altså ulike former for kroppskontakt) ved å strekke ned hånda og bøye meg litt i siden, noe som passer meg bra - fint å kunne rose valpen med noe ekstra uten å måtte stoppe helt opp.

Det er så bra vær for tiden - litt frost om morgenen, og dermed blir ikke X'en altfor bløt i løpet av gåturen til bussen. Det er ikke like praktisk å bære/løfte en våt og skitten valp inn og ut av buss, t-bane, opp trapper... X'en ser ut til å nyte høsten til det fulle - særlig løvhauger er som skapt for å løpe fort gjennom!





Sist helg fikk vi besøk av Britt, Ambra og Uzy. Koselig for X'en å få leke med andre hunder, og koselig for meg å prate bikkje og shit med andre hundemennesker. Takk for besøket!

For meg er det viktig å ha et hundenettverk, og jeg har derfor den siste tiden brukt en del tid på å finne en hundeklubb i distriktet som kan passe for X'en og meg/oss, utifra behov, interesser og muligheter. Tirsdag tok vi turen til en treningsplass, både for å teste beliggenhet i forhold til kollektivtransport, og for å finne ut mer om tilbudet. Jeg tror nok vi har funnet oss en klubb vi vil trives i, men først skal vi gjennom et valpekurs.
X'en var i hvert fall sliten nok da vi kom hjem, etter halvannen time på trening. Hennes trening besto i å være der - hilse på andre hunder, valper, mennesker, gå til et nytt sted, høre på lyder og omgivelser, og rett og slett absorbere situasjonen. Ja, også trente vi litt på tannvisning. Greit å begynne først som sist.

Senere i uka fikk X'en oppleve sin første høytid; en skikkelig kommersiell sukkerbombe av en happening, også kalt Halloween. Jeg har intet forhold til dette, har ikke noe behov for å markere det, men det er jo vanskelig å unngå når døren rennes ned. Jeg hadde bare epler å by på, men det ble jo en fin test for X'en - spøkelser er jo som kjent et element i mentaltester. Og her var det både spøkelser, skjelett, hekser og andre rare vesen. X'en hilste alle hjertelig velkommen, og var nysgjerrig og kosete. Vi fikk til noen poseringer festet til minnebrikken også.







X'en gjør det kjempefint på jobben. Hun er tålmodig, klarer å aktivisere seg selv med rolig lek, søvn, titte på hva som skjer. Hun varsler pent når hun må på do, hvis jeg skulle komme til å vente for lenge med å lufte henne. Og i løpet av arbeidsdagen blir det noen friminutt med lek i lag med andre valper/hunder på jobben!



X'en blir så inspirert av å være på jobb, og øver på å ligge i røntgenfotograferingsstilling.





X'en og labrador retrieveren Preben.









X'en og korthårscollien Jennie, som er bare 10 dager eldre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar