I dag har vært en av disse vakre høstdagene man bare må tilbringe utendørs. Søndagstur var for lengst avtalt med noen venner, så vi var bare heldig med værgudene. Tur hadde det nok blitt uansett.
Men det norske fenomenet søndagstur kicket virkelig inn i dag. Vår destinasjon var Sognsvann, og vi skjønte allerede på t-banen at det skulle bli folksomt der.
Turen gikk sammen med et vennepar og deres labrador retrievertispe Vicky.
Vi begynte med X'en i bånd, men etter å ha sett flere hunder løse valgte vi å prøve henne også. Og hun imponerte oss. Selv om det er mye spennende å hilse på - mennesker i ulike aldre, hunder av ulike varianter, så var det stort sett lett å kalle henne inn, og hun gikk ikke langt fra oss. Vi følte i hvert fall selv at vi var hundeeiere hvis hund ikke var til sjenanse for andre.
Vicky elsker å bade, så jeg var spent på om X'en ville følge etter, men vi klarte å avlede et hvert forsøk på det. Vi får heller se til våren, men nå er det for kaldt til å skulle gå hjem med klissvåt bernerpels.
Turen rundt vannet tok for oss cirka tre timer - innlagt kakaopause, lek med Vicky og andre hunder, snusepauser, tissepauser og et generelt lavt tempo. Vi var ikke ute etter å sette noen verdensrekord. X'en tilbragte også noe tid i armene våre, når hun trengte å lade batteriene og hvile potene.
Resten av ettermiddagen ble tilbragt hos noen andre venner med pizza og skravling. X'en sov seg gjennom det meste av oppholdet - heldigvis. Leilighet i fjerde etasje uten heis er ikke det ideelle for å få luftet en valp regelmessig. Og nå ligger X'en rett ut på gulvet hjemme, med deilig vom i magen, og beina beveger seg i drømmerykk. Eierne sitter i hver sin ende av sofaen med hver sin laptop, og skal nok snart finne senga. Så får vi leve litt på denne turen når arbeidsuka tar til igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar