I dag unnet jeg meg en dag med hjemmekontor, og da er jeg så frekk at jeg sniker meg ut i dagslyset for å få en real tur med X'en. Jeg er så mørkeredd, så vanligvis holder vi oss i lysløypa nå som det er mørkt før jeg er hjemme fra jobb. Men av og til må en bare ut av stien og inn i skogen. Opp i trærne og opp i snøen!
Vi har funnet et herlig turområde - litt kupert, har stort sett gått der alene uten å treffe andre, og vi koser oss med smale stier på kryss og tvers. Nå er det selvfølgelig mye snø der, vi gikk til knes i store strekker. Jeg kan ikke påstå at jeg klarer å kjenne meg så veldig godt igjen når alt er hvitt, så vi tok en feig en og fulgte noen andres fotspor. Riktignok gikk de motsatt vei av den vi gikk, men de måtte jo komme fra et sted?
Dog skred tvilen fram med stor tyngde etter hvert som jeg følte at vi hadde gått langt og lengre enn langt. Snø til knærne, svetten siler, tungt å gå, føttene protesterer, hyppigere pauser for å frigi plass på minnekortet i medbragt fotoapparat (eller få igjen pusten, som jeg kanskje heller burde si...), spretten og spensten i X'en er roligere. Jeg begynner å tro at det er mulig at mennesker faktisk kan falle ned fra himmelen, starte på en tur midt i skogen, og lure X'en og meg i stry. Eller kanskje vi har møtt på en syk, syk person som har begitt seg ut på en milelang tur på kryss og tvers? Det er ikke et merke i snøen, bare dette ene fotsporet vi følger. Det føles nesten som om vi går i uoppdaget mark!
Men, plutselig kommer jeg til et tre med et skilt, og vet vi er ute av skogen og i mer åpent landskap. Problemet er selvfølgelig at det er skilt i to ulike retninger, og ingen av dem peker i en retning som heter "Hjem"... Hvor bor jeg egentlig? Hvilken retning skal jeg?
Hans hadde vært stolt av meg, jeg begynte nemlig å tenke logisk og resonnere i hvilken retning vi hadde gått, og deduserte meg fram til i hvilken retning som var hjemover. Og jaggu valgte jeg ikke riktig, etter 15 minutter kjente jeg meg igjen, og da var det bare fem minutter hjem... Drøye to timer fra vi gikk ut døra var vi hjemme igjen, så det ble jo en fin tur! Deilig å kunne være så lenge ute i dagslyset, jeg kjenner jeg blir trøttere og muttere av at det bare er mørke tilgjengelig utenom arbeidstid. Så disse timene i lyset var gull verdt!
Jeg orker rett og slett ikke å kommentere hvert eneste bilde - det er litt naturbilder, det er isspyd, snøfreser, og et eller to bilder av X'en også, kanskje?
Leiligheten vår, i øverste etasje, og herlig natur rett utenfor døra.
180 grader rundt.
"Stakkars" X'en er kommandert i sitt mens jeg tar naturbilder, så hun ikke går i veien...
Om jeg klarer å hoppe over stammen?
Selvfølgelig!
Kan hoppe andre veien også, jeg!
Hoppe igjen?
Jippi!
Ferdig med å fotografere nå?
Ikke det nei. Og de frolicene som ble kastet dit skulle kanskje egentlig havnet på andre siden av stammen? Dårlig kastearm, ja!
OK, nå hopper jeg!
Kan krype under stammen også, hun.
Kan posere og bare være vakker også:
Og ellers bare ha moro i snøen:
Hvor bor vi?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar