Lydig, dum, utspekulert, tenkende, eller bare forvirret?

Onsdag var X'en og jeg på vår første lydighetstrening hos Stovner Hundeklubb. På vinterhalvåret trener de i en av telthallene på Hellerudsletta (som jeg opprinnelig forbinder med nuffeklubbens tradisjonelle, men nå avsluttede, utstilling i aprilmåned...), og det er klart mye mer motiverende å ha et slikt sted å dra til. Det er bart, det er lunere, vi er skjermet for nedbør, det er passe lyst og rett og slett bedre forhold enn å trene ute eller i mørke garasjeanlegg. Jeg ble også gledelig overrasket da jeg og Benedicte/Cita kom opp, fordi det lå grønne "gresstepper" på asfalten - da blir det jo ikke så kaldt, og noe mykere å gå der. Så dermed er vi blitt medlem der også.

Erfaringsmessig blir X'en så lykkelig over å få komme til nye steder, treffe nye hunder og erfare nye ting, og kontakten blir noe dårlig - kanskje til og med ikke-eksisterende? Så den første tiden lot jeg henne snuse rundt, titte rundt, orientere seg og bli kjent - og belønnet frivillig kontakt. Jeg kan selvfølgelig tvinge henne til å ha kontakt og jobbe med meg, men jeg mener kontakten blir bedre hvis hun erfarer at det lønner seg å henvende seg til meg på frivillig grunnlag. Så armert med kyllingfilet i lomma tuslet vi rundt i hallen.
Etter hvert utvidet jeg kontaktoppsøkene hennes til lineføring - noen meter med flott kontakt, og super belønning. Jeg valgte å gå en del steg tilbake i progresjonen vår på den øvelsen, for å forsterke kontakten hos henne. Både fordi vi var på nytt sted, og fordi jeg ikke er fornøyd med hvordan den er til vanlig. Mistenker at jeg har gått for fort fram, uten å ta med meg henne...

Deretter ble det litt stå under marsj-trening, hvor jeg fokuserte på meg som forstyrrelse. Hun fikk stå, mens jeg gikk til og fra henne i ulike retninger, rundt henne, også videre. Hun står stort sett bra, men kan flytte frambeina et steg i min retning når jeg kommer tilbake. Den største utfordringen vår er uansett å få bort mine kvadruple kommandoer på selve stå-kommandoen. Jeg hadde opprinnelig tenkt til å prente en del på det om onsdag, men så var jeg så drittlei den øvelsen da jeg kom til plassen at jeg lot det være - hennes treningsglede skal ikke ødelegges av at jeg ber henne jobbe med noe jeg synes er pyton.

Hun fikk deretter hvile i bilen, mens jeg peppet meg opp med cola og kjeks. Rett fra jobb til trening er ikke alltid så lurt, jeg merker jeg er litt sliten - men jeg blir på godt humør når X'en vil jobbe med meg og er flink! Hun er jo så søt, der hun gjør sitt beste, forsøker, viser iver og glede, feiler men har det moro, og sjarmerer meg med fjeset sitt.

Det er så fint å kunne parkere bilen rett ved hallen, for da kan jeg bruke bilen aktivt i treningen. Når jeg hentet henne, var hun sååå klar for å jobbe mer, og det er jo hele hensikten med å sette henne bort - la henne kjede seg, og at moro kommer fra meg.
Andre økta hadde jeg tenkt til å fokusere på innkalling. Først ble det litt mer mini-lineføring, etter hvert fri ved fot med lenka hengende etter henne. Jeg måtte liksom bare teste litt om hun ville ta en runde for å oppsøke potensielle lekekompiser, eller om hun ble hos meg. Nytt sted og nye fristelser, og vi har vel ikke stålkontroll på dyret, har vi vel... *kremt*
Noe hun syntes var veldig spennende, var de som trente apport! Det blir jo en lyd i bakken når apportbukken treffer, særlig de som kastet metallapport ut på asfalten. Da ble hun veldig oppmerksom! Nå har ikke vi trent på apport, så øvelsen kan hun i og for seg ikke, men hun vet jo veldig godt hva det å løpe etter ball og frisbee er. Men nei, hun skulle bare sjekke ut, før hun henvendte seg til meg igjen. "Jobbet vi med noe, kan jeg gjøre noe morsomt for deg nå?" Søta!

Trygg på at hun var fullt klar over at vi jobbet og at lek var off limit, satte jeg henne fra meg og gikk langt fra. Telte til ti (hun har hatt en tendens til å tjuvstarte, så jeg prøver å drøye og å variere når jeg kaller inn for å motvirke dette), og kalte inn. Og hun kom som ei kule! Inn på plass, og tada, her er jeg! Vi liker den øvelsen, vi! Masse belønning for å opprettholde tempo og iver. Jeg gjentok øvelsen to ganger, hvor jeg varierte avstanden, og ingen belønning mellom de to repetisjonene, for å venne henne til å måtte jobbe lengre økter uten godbiter og kraftig lek. Jeg må bli flinkere til det, godbitene drysser automatisk ut når hun har gjort noe bra, jeg må bli bevisst på hva jeg gjør og hvorfor jeg gjør det...
Etter tre gode innkallinger spurte jeg Benedicte om hun kunne filme oss - hadde vært gøy å ha, også var planen å avslutte med noen stå under marsj så jeg kunne studere kvadruplene mine...

Og Benedicte finner fram kamera. X'en og jeg har fin kontakt, jeg kommanderer i sitt og går i fra. Før jeg er framme kommer det fra Benedicte at X'en har lagt seg ned! Jeg går tilbake, kommanderer på ny i sitt, går i fra noe kortere enn opprinnelig tenkt, og kaller inn. Hun kommer mer eller mindre luntende. Jeg gjør klar for en ny innkalling, går i fra, stopper langt unna, kaller inn. Og X'en blir sittende. Jeg hadde jo sagt at hun skulle bli sittende, sant det... Jeg husker ikke om jeg ga en ny kommando eller om jeg ventet henne ut, men vi tittet på hverandre i hvert fall, hun med litt spørsmåltegn i øynene, men til slutt lettet hun på rumpa og travet mot meg. Så da begynte jeg å rope mer på henne, hoppe og gjøre klar for lek for å få opp tempoet hennes, og det fungerte - hun måtte jo skyndte seg til moro-Stine!
Så moralen må vel bli å stoppe mens leken er god, ikke gjør flere repetisjoner når øvelsen allerede er gjort bra flere ganger, og skal jeg pirke (unngå tjuvstarten, som hun jo virkelig unngikk da kameraet kom fram) kan jeg gjøre det med det delmomentet.
Det er ikke første gang hun har lagt seg ned etter at jeg går i fra, og jeg vet ikke hvorfor. Blander hun med fellesdekk? Men der skal hun jo ligge før jeg går i fra. Er det å kjede seg ensbetydende med å dekke? Hva skjer i hodet hennes? Og hva i alle dager skal jeg i så fall gjøre for å forhindre tjuvstart, men likevel skape så mye spenning og intensitet i henne at hun blir sittende framfor å dekke i eventuell kjedsommelighet?
Jeg har tenkt litt på kommandoene jeg bruker, og jeg sier nok "bli" når jeg går fra henne både ved innkalling og fellesdekk. Så jeg skal forsøke å unngå det ordet fra nå av, og bruke den kommmandoen hun faktisk har fått - henholdsvis sitt og dekk. Kanskje bli'et kan forvirre henne? Jeg aner ikke, jeg må bare gjette og prøve meg fram.

Avslutningsvis var det fellesdekk med seks hunder. Og jeg er rimelig sikker på at hun lå til en ti'er, i hvert fall hvis dommeren avslutningsvis ser en annen vei... For X'en ligger og ligger, de lå i tre minutter. Store deler ligger hun i såkalt "flatdekk", men av og til kommer hodet opp for å sondere litt. Og det har jeg ingen problem med, så lenge hun ikke reiser seg, og det er det lenge siden hun har gjort. Fremmed hund ved siden av seg, forstyrrelser ved at noen av førerne skulle gjemme seg og deretter komme fram igjen - men hun ligger. Problemet er at hun vet hvordan øvelsen avsluttes, så når jeg kommer inntil spretter hun opp litt for tidlig. På onsdag rakk jeg fint å gå en meter bak, og gå inntil, "dommer" rakk å be oss kommandere opp hundene, og i det jeg trekker pusten for å kommandere spretter X'en opp i nettopp sitt, logrer og titter på meg - var jeg flink nå, jeg visste jo dette, jeg kan øvelsen, jeg! Søta... Er jeg heldig, tror dommer at jeg har gitt kommandoen allerede, men jeg tror det er tydelig at hun spretter opp av seg selv. Må få det filmet en gang.
Når det er sagt, må jeg legge til at det er lenge siden jeg sluttet å avslutte øvelsen med sitt, både på dekken og på dekk fra holdt. Hun vet jo at det skal skje, så det trenger vi ikke å øve på. Derfor belønnes hun når hun enda ligger i dekk, også avslutter jeg øvelsen med litt lek og/eller kos. Så får hun få det som en overraskelse når jeg en dag ber henne sitte opp, hehe. Men når noen kommanderer på den måten glemmer jeg å tenke selv, og gjør som befalt. Jeg er vel heller ikke akkurat varm nok i trøya på nytt sted til å gjøre våre greier, jeg er vel litt for opptatt av hva de skal tenke og tro. "Vet hun ikke hvordan øvelsen utføres? Får hun ikke hunden til å sette seg opp?" Jeg må bli litt mer fortrolig med omgivelsene før jeg kan gå egne veier (ooh, så Sinatra!).
Jeg må forresten også få meg litt spissere albuer, for jeg har en lei tendens til å stille meg bakerst i enhver kø. Dermed blir X'en alltid liggende ytterst i fellesdekk. Det hadde vært greit å trene på at hun ligger mellom to hunder også, men da må jeg være litt mer frampå og ta den plassen jeg vil ha. Det er jo ingen som spør "hvor vil du ligge da?". Men jeg vil jo ikke være til bry... :-(

Det ble altså filmet, selv om X'en da bestemte seg for å vise hvordan øvelsen ikke gjøres. Men filmen ble så mørk at det er henimot umulig å se hva som skjer. Så vi får komme sterkere tilbake på det området.