Even sier takk for seg!

Det har tatt tid å skrive denne bloggen, det er fristende å utsette ting en ikke ønsker å gjøre til en sannhet. Så jeg prokrastinerer litt til...

I helga arrangerte avdeling Buskerud sin første bernerspesial, og en må bare gratulere med vel gjennomført! Dette var en flott spesial!
Jeg stilte begge to, og som begge fikk plassering i respektive klasser, og kom hjem med så mye premier. To Hadeland-lysestaker, shampoo, honning, to par raggsokker i farge samsvarende med plassering, og alle fikk refleksvest i deltagerpremie - veldig passende for sesongen vi går inn i! Var litt usikker på om de skulle legges i premieskapet, men de havnet i kommoden ved utgangsdøra sammen med votter og bæsjeposer!




Ikke alle poseringsbilder blir like vellykket...

Det var også satt opp takk for i dag-premier: Alle som ikke fikk rødt eller ikke ble plassert i klassen la igjen startnummeret sitt i en bolle, så ble det trukket etter at hannhundene og etter at tispene var bedømt. Det må da ha vært en ti-tolv premier til hvert kjønn? Masse fint, her kunne hvem som helst dra hjem med flotte premier.
Alle kataloger var nummerert, og i pausen ble det også trukket ut en rockyvogn verdt over 4.000 kroner på katalogene! Jeg hadde sååå lyst på den vogna, og skuffelsen var stor da katalog 39 ble trukket, og jeg sto med katalog 40. Skuffelsen smakte enda bitrere ved tanken på at jeg lot noen gå foran meg i køen da jeg skulle kjøpe katalog, fordi jeg sto og skravlet med bernerfolk utenfor køen. Hva den gesten kostet meg... Fra nå av blir det spisse albuer i slike verdifulle køer!

I åpen klasse tispe var det intet mindre enn 21 påmeldt. Nå hadde X'en stilt for dommer John Jakobsen før, både som junior og unghund, begge ganger som klassevinner med CK. Men hadde han likt utviklingen hennes?
Vi var andre ekvipasje i klassen, og gjorde våre rutiner - sprang og sto, dommer dikterte en kritikk, men så lavt at jeg ikke hørte et eneste ord. Så står han lenge og vel og titter på X'en, og spør seg selv halvhøyt om hva det her skal bli for noe... Titter på sløyfene, tilbake på X'en. Jaja, sier han til ringsekretær, vi får gi henne en rød.
Æsj, en kanskje-rød, da er det ikke mye å løpe om i konkurranseklassen etterpå. Men, men, hun er i en mellomfase nå, blant de yngste i åpen klasse og ikke ferdig.
Etter langt om lenge er det tid for plassering, og vi går inn igjen sammen med alle de andre som har fått rødt, det er ikke rent få. Vi løper, dommer takker noen av, løper mer, takker av flere, vi løper, og til slutt er det bare fem igjen! Hva skjer? Vi løper mer, før dommer plasserer, og vi ender på en fjerdeplass - med CK! Phuh, han hadde bare tullet i stad, men jeg skjønte det ikke!
Han kom også bort til meg og X'en og sa at han likte henne veldig, veldig godt, men hun er ikke stabil nok enda. Og det vet jeg så inderlig vel, vi har hatt en drittsommer med tre skader - riktignok småskader, men de har avløst hverandre og alle krevd tre-fire ukers ro, det blir ikke muskler og kondisjon av å holdes i ro store deler av våren/forsommeren. Først brakk hun ei klo, så var det en strekk i skuldra, og deretter kuttet hun seg opp under en fot. Men nå er alt grodd og vel så det, og jeg synes selv at hun blir stadig fastere og fastere. Vi jobber med saken!

Før X'en var i ringen, var selvfølgelig Even i aksjon i veteran. Tre påmeldt, og godgutten fikk en andreplass, med hederspremie. Vant gjorde X'ens onkel Gulliver Gonzales av Hiselfoss, som i sin veterandebut ble andre beste hannhund! BIR ble X'ens pappa Ola Odelsgutt av Hiselfoss, BIM ble X'ens tante Tapre Trultemor av Hiselfoss.

Avdeling Vestfold hadde satt opp premie til eldste bernerhannhund, så det ble ekstra oppmerksomhet på oss da klassen var ferdigbedømt - tusen takk for vakker dørmatte og praktisk hundeutstyr!


To slitne utstillingshunder sover med Evens premie - bernerdørmatte - mellom seg.

Dette ble Evens avskjed i utstillingsringen.

Det har ikke vært lett å bestemme seg, og det er ikke noe lettere å skrive det. Dette er ingen nekrolog, det er ingen grunn til å tro at Even sovner inn hvert øyeblikk (selv om vi ikke tar noe som en selvfølge, hver dag er en gave når en berner nærmer seg 11 år). Men han er ferdig som utstillingshund, han har gjort sitt nå. Vi avslutter mens han er i rimelig god form. Han er en super hannhund - snill som dagen er lang, som flere dommere har påpekt er det lett å se hvilken god type han hadde da han var på høyden, han har god benstamme og et herlig hode, rasedetaljene er på plass, han er uttrykksfull og harmonisk. Han er rett og slett en vakker gutt i stående. Men, frirøntget til tross, det er forkalkninger i bakparten hans som gjør at bevegelsene stadig reduseres. Han galloperer av glede på gårdsplassen når jeg kommer på besøk, han blir gjerne med på milelang tur - men utstillingstravet blekner, og da avslutter vi utstillingskarrieren hans. Han er pensjonist. Igjen.
Han ble pensjonert oktober 2001, men pusset støv av og debuterte i veteran august 2008. Og det er klart, er han her fremdeles om syv år, er det ikke utenkelig at vi gjør et comeback nummer to. Men da forlanger vi egen klasse! :-D

På 13 måneder er Even stilt 20 ganger i veteran, som regel i ensom majestet, men vi har gjort vårt for å vise at det finnes bernerveteraner, bernere kan bli gamle, og det har vært med stolthet jeg har vist ham hver gang. Vi har hatt konkurranse flere ganger også, og det har selvfølgelig vært ekstra morsomt å vinne klassen med flere påmeldt.
Kan en trekke fram høydepunkt i en veterankarriere som bare har vært morsom? Jo, noen utstillinger står seg ut. Agderspesialen september 2008, tre veteranhanner, og Even vinner med CK, dommer Torbjørn Granheims begrunnelse er at han har de beste bevegelsene - enda han er eldst. Februar 2009 blir Even beste veteran og tredje beste hannhund for rasedommer Gert Christensen, og jeg feller noen gledestårer da han senere på dagen blir plassert som BIS 4 veteran blant en haug miniatyrhunder av dommer Rony Doedijns. Mai 2009 slår vi ut en to år yngre konkurrent, og får CK av veterinær og dommer Astrid Indrebø. Tre utstillinger som skiller seg litt ekstra ut, men jeg husker de alle sammen. Så mange minner...
Even er veldig spesiell for meg, det har vært et privilegium å få vise ham, jeg er takknemlig for at han har blitt med meg land og strand rundt - en problemfri, herlig hund som simpelthen elsker å være med, som blir i hundre når jeg kjører inn hos pappa og kjapt begynte å identifisere berlingoen med tur, en enkel hund jeg kan overlate til hvem som helst når jeg styrter inn i ringen med X'en, en elskelig hund som blir bestevenn med alle, og bare vil kløes bak øret.

Tusen takk til alle dommere som har premiert Even, henimot jublet og oj'et over å se en så gammel, sprek berner, og diktert rørende kritikker.
Tusen takk til alle medkonkurrenter som har gratulert, uansett om vi har stått foran eller bak. Fortsett å vise veteranene deres, la oss vise at bernere kan bli gamle!
Tusen takk til publikummere som har klappet, gratulert, heiet og kommet med gode ord!
Tusen takk til alle som har sendt bilder og filmer etter utstillingshelger.
En særskilt takk til "farfar" Stian og "farmor" Cathrine som mer enn en gang har hentet Even hos pappa (som bor ni mil fra meg), badet ham og levert han i perfekt pelskondisjon på utstillingsmorgenen.
Og til slutt, tusen takk Even, for at du er du og har gitt meg så mange fine minner i ringen. Du er mye, mye mer enn en utstillingshund, tårene renner når jeg skriver dette, for det å pensjonere deg innebærer å måtte innse at du blir eldre, at du ikke er den du var for et og to år siden, at ingen kosttilskudd, naturmidler eller andre preparater vi har forsøkt kan reversere forkalkningene dine.
Jeg sa at dette ikke skulle være en nekrolog, men det er slutten på en æra. Even sier takk for seg i utstillingsringen, og ønsker lykke til videre til alle spreke bernerveteraner, både gamle konkurrenter og nye rekrutter!