Fram og tilbake er like langt

X'en og jeg har hatt i oppgave å jobbe med vendingene våre under lineføring og fri ved foten, og i går fikk jeg Hans til å filme oss så jeg bedre kan se hvor langt vi har kommet. Poenget har vært at jeg skal gå på, ikke vente på X'en, og lære henne at hun bare må følge med - og gjøre ulike tiltak for å sørge for at hun blir mer alert og følger bedre med. Hvis jeg skal gå på som vanlig og ikke vente på henne, betyr det at det blir vanskeligere å sjekke hvor hun går. Ofte føler jeg at hun er på plass, andre ganger er jeg litt usikker på hvor hun er... Så da er film gode saker!

Filmen viser altså vendinger, vendinger og vendinger, det var gårsdagens tema. Temposkifte og holdt'er var ikke på programmet.

LP-vendinger from Stine Bøe on Vimeo.

Og hva kan vi så se ut av denne filmen?
Jo, at føreren igjen er et nek som ikke klarer å gå riktig. Jeg går slettes ikke så fort som jeg bør (X'en passer, da går jeg ikke fort nok - hun går bedre når hun får trave, så det er bare å sette det ene beinet veldig langt foran det andre, og gå på...), jeg går virkelig ikke rett nok i kroppen (Line instruktør har truet med kosteskaft før, og jeg vet hun gjør alvor av truslene sine, jeg har vært på kurs hos henne hvor en deltager fikk armene teipet fast for ikke å flakse så mye, jeg...), og jeg må lære meg å gå mer avslappet med venstrearmen - det ser mer ryddig ut når jeg på slutten av første film klarer å ha den nede.
Til mitt forsvar har jeg vendt meg til å holde den slik fordi jeg har en hund som dytter borti hånda mi... Men det er jo mulig at jeg kan lære henne at det ikke er lov, og at belønning kommer når jeg vil, ikke når hun føler for å mase om det?

Det jeg også ser, er en hund som er veldig på, og det er gøy - hun var så fin å gå med i går. Det kommer nok også av at jeg hadde lomma full av pølser, den er matmotivert den hunden - men om jeg klarer å bevare den forventningen, den intensiteten og den motivasjonen hun har der, skal jeg være veldig, veldig fornøyd. For hun fikk ikke pølse før på slutten av hver av de to filmsekvensene, så hun holder lenge i pur forventning, den forbedringen liker jeg!

Jeg synes ikke hun går så innmari dårlig, hun kan være litt mer med meg i heltomvendingene - derfor har jeg lagt inn 360 graders vendinger i treningen vår som et overraskelsesmoment: Følg med, du vet aldri hvor jeg skal. Hvis jeg ikke blir svimmel, kan jeg jo øke det til 540 graders vendinger også? Men samtidig er hun en stor hund som skal få med seg hele kroppen sin - hvor mye kan jeg forvente av henne, hvor kan jeg legge lista?

Hun kunne også vært mer klistret, gått tettere inntil meg - men både hund og fører er store, og trenger nok litt distanse for å se hverandre... Og nå var hun nok også høyere enn vanlig, jeg innbiller meg at hun går litt tettere når hun er mer "temmet". Jeg vil heller at hun skal gå med mye sprut, enn at jeg skal dempe henne for å få henne inntil. Som noen av dommerne vi har gått for har kommentert, er også X'en en hund som går seg opp - flere ganger har vi fått bedre poengsum på FVF enn på LF, og andre vending av L'en eller U'en er gjerne penere enn den første. Hun blir noe mer sanset utover i filmen, går rettere og ikke så pendlete. Det betyr selvfølgelig at jeg burde varme opp med LF/FVF før stevner, men går vi for mye blir det kjedelig innen konkurransen starter... Akkurat det synes jeg faktisk er vanskelig, å finne balansegangen i oppvarmingen: Hvor mye, hvor lenge før start, og framfor alt hva?

Hun detter skikkelig ut i to høyrevendinger, men da tror jeg kanskje at hun så på Hans. Det er ikke første gang hun detter ut på grunn av andre mennesker - på vårt forrige stevne startet og endte LF og FVF rett ved dommerbordet. En gang vi kom dit, ble X'en så opptatt av de to skriverne at hun glemte å følge med på min vending. Det kunne jo være potensielle nye bestevenner, kunne det være andre grunner til at de satt i ringen enn for å kose med henne? Det er på tide å få samlet treningsgruppa, og gå LF og FVF i nærheten av andre mennesker, virkelig oppi, slalom mellom og rundt ekvipasjer, terpe på det som forstyrrelse.

Det jeg glemte i går, var å gå på skrå, for å sjekke hvor mye hun følger med når det er en jevn, liten retningsendring. Vi må trene på det også, ikke bare brå 90 graders-vendinger.

Det er nok å ta tak i, det skal ikke stå på det - men det er morsomt å se utviklingen hennes, det er motiverende for meg å se framskritt og resultat.

En god blogg skal ha bilder, har jeg hørt, så selv om jeg har film får vi vel by på et bilde også?
Jeg kom over et morsomt program via hjemmesiden til Maja berner, som fader bildene dine inn i ulike bakgrunner og dermed gir stilige illustrasjoner. Så det måtte jo testes ut!



Så vakker og dyktig som X'en er, er det jo klart at hun skulle vært billboardbabe! Det er nok bare et spørsmål om tid... :-D
Programmet heter PhotoFunia, og jeg har flere manipulerte X'er liggende til senere. Enkel moro!