Superhunden

I dag er jeg så fryktelig fornøyd med hunden min! Vi har vært på lydighetstrening, og hun er bare så god!

I dag tok jeg seriøst tak i dekk under marsj, og prentet mye på den. Startet enkelt med dekk fra stå, og hun var så ivrig og giret i dag at hun klasket kjapt ned gang på gang - herlig! Det til tross for at det var vann, is og snø der vi trente - det er minor details for X'en, heldigvis, godt å ha en hund som ikke får primadonnadiller fordi en kan bli bløt i pompen eller kald på magen. Etter flere gode dekker fra stå, begynte vi å gå. Og hun tok overraskende kjapt hva det dreide seg om, jeg begynte med å stoppe helt ved kommando, og kunne ganske raskt minimere stoppen. Det er langt til Roma, men det er gøy å se at hun tok øvelsen så kjapt, og gir håp om at den kan læres inn uten større problem. Den største utfordringen jeg så i dag var at jeg må gi minst mulig dobbeltsignal - det er ingen grunn til å slenge på en hånd, nikke på hodet og lene overkroppen bakover mot hunden... Hun kan jo dekke selv om jeg ikke ser på henne, det gjorde hun ørten ganger direkte fra stå rett før. Så det er jeg som tuller...

Deretter tok vi tak i innkalling med stå, som jeg synes var fantastisk artig, jeg ble rett og slett imponert over dyret mitt! Med tanke på hvor vanskelig det har vært å få til stå under marsj, var jeg forberedt på at også denne skulle ta tiiiid. Men etter tre repetisjoner med sterk påvirkning (kommando etterfulgt av at jeg kastet kjøttbolle mot henne) stoppet hun kun på kommando selv om jeg sto helt rolig. What??? Skal det bli en morsom øvelse for oss, tro? En koseøvelse? Det hadde vært stas! Neida, det er ikke pangstopp, men det er første gang vi trener seriøst på øvelsen, og dagens underlag er vel kanskje heller ikke det letteste å få pangstå på heller. Jeg er ille fornøyd, jeg!

Ellers kjørte vi et par dekk fra holdt, som var ypperlige. Jeg fortsatte også med avstandskommandering, som vi har trent mye på hjemme. Av en eller annen grunn var det lettere fra dekk til sitt, enn fra sitt til dekk i dag. Kanskje ble det vel mye dekk-trening? Eller kanskje syntes hun det var mer ubehagelig å dekke på det underlaget enn jeg tror lenger opp i bloggen? Jaja, det er ikke et problem før det er et mønster.

Jeg hadde også tenkt til å trene på helomvendinger, og bruke et tips jeg fant i en blogg - begynne å løpe i vendingen for å vekke opp hunden. Men jeg sklei så mye på underlaget, at det ble utsatt til bedre forhold.

Det ble en relativt intens og kort (i forhold til vanlig, dro etter en drøy time) trening i dag, det er så mangt en skal gjøre og føre i disse tider. I dag har jeg bakt to slag, pakket inn gavene som er klare så langt, jeg jobber med julekortene (som ble den lettvinte varianten i år - ingen annen tekst enn adresse på konvolutt nødvendig), jeg har litt for mange julegaver igjen, jeg har enda ikke pyntet ferdig til advent og dropper vel å julepynte. Så er det prosjektinnspurt på jobben, Hans og jeg flyr på visninger og leser prospekt og lærer nytt språk - boligspråk. Det er en heftig desember...

Snøen jeg lovpriste i sist blogg er også borte, nå bare regner og tiner det, er vått overalt, og i går trodde jeg vel nesten at syndefloden hadde kommet - for X'en fant, hun fant!
Vi var på morgenrunden vår før vi skulle på jobb, og i en skrånende grøft langs gangveien tilbake til bilen fant X'en en bærepose. Hun utforsket den, og før jeg fikk summet meg stakk hun hodet opp med noe langt og mørkt i kjeften. Hun tok en seiersrunde med objektet før hun slapp, og jeg fikk sett hva fangsten var: En 30-40 centimeter lang, tjukk fisk uten hode! Hvem pokker er det som slenger slikt fra seg? Tre meter fra gangstien, det er bare frekt og unødvendig...