Terapihunden

Som noen sikkert vet, har Latruda-gjengen også en mini i flokken - lille shih tzu-gutten Kimito. Han bor hos min mor i Bodø, og har det siste året gått ut i arbeidslivet!

Mamma jobber på et sykehjem, og når hun har helgevakter er Kimito med på jobben. Der tusler han rundt, hilser på beboerne, er med på runder og er til stor glede for både ansatte og beboere. Det er selvfølgelig avklart på forhånd, slik at eventuelle allergikere og de som er redd hund skal få slippe å omgås Kimito. Men de aller, aller fleste synes det er sååå koselig når han kommer på besøk.

Kimito blir 13 i mars, og vi merker at han begynner å bli en gammel gubbe - han har blitt litt sær og sur, sover mer og vil være mer for seg selv, vil kose og være i nærheten på egne premisser. Men på sykehjemmet er han mye mer tålmodig enn han er med sin egen familie, det er fascinerende hva de firbeinte skjønner!
Kimito slipper dog å jobbe hele arbeidsdager, og får heller trekke seg tilbake til bilen eller på de ansattes vaktrom for å sove middag når han trenger det.

Han er nok også litt dement, for hvis mamma jobber på to forskjellige avdelinger lørdag og søndag blir Kimito helt forvirret, går seg bort og prøver tydelig å gå den samme løypa som dagen før, men i feil etasje.

Beboerne har fortalt gang på gang hvor koselig det er å ha ham der, selv om ikke Kimito fysisk er hos alle som bor på avdelingen, stiger humøret og trivselen bare ved å se at han er der.
En mann som bor på hjemmet har dog ikke helt fått med seg hva Kimito er, han roper stadig vekk "psssspsssspssspss, komme da pusen!" Men Kimito hever seg over en slik fornærmelse! :-D
En dame på hjemmet er til vanlig i sin egen verden, vanskelig å snakke med, surrer med århundrene og er nok i sin egen sfære. Men med Kimito på fanget snakker hun fullstendige setninger, og virker mye klarere og mer "tilstede". Hun vil ikke så gjerne snakke med de ansatte, men bruker Kimito som medium. Utrolig!