Bad, LP og soveposeutstilling

Dagene går, en om gangen, og det er vel ikke så mye nytt å berette herfra egentlig?

X'en fikk innlede årets badesesong på tirsdag, jeg har drøyet litt, er litt redd for at det skal være for kaldt i vannet, redd for urinveisinfeksjon. Men på tirsdag skinte sola, og hun fikk teste et nytt badevann. Dyret hadde ikke glemt fjorårets gleder - løp rett ut i vannet, sprang fram og tilbake, hoppet og sprutet, og koste seg i det våte elementet. Svømme gjorde hun derimot ikke, så der må vi nok få med oss et ekte badedyr som kan minne henne på hvordan det skal gjøres.
Riktignok kom hun seg såpass langt ut at hun mistet fotfestet og måtte svømme et par tak, men da snudde hun med en gang, og spratt videre med trygg grunn under beina. Vi får få til en avtale med Norma svømmelærer, tenker jeg :)
Jeg har noen flyteleker, men erfaringsmessig er ikke X'en så overstadig begeistret for å apportere. Det vil si, jeg kaster, hun løper ut for å se hva det var, og kommer inn igjen... Jeg knyttet tau til den ene, så den kunne dras inn igjen ved behov. Men, det fungerer dårlig som patent når en ikke klarer å holde i tauet mens leka hives ut... Og neimen om X'en så behovet for å hente den. Heldigvis kom en gjeng i kanoer som skulle ankre der vi sto, så de lekte redningsaksjon for oss :D
Med oss hadde vi Sandra og Aiko, det er artig å se hvor godt de leker sammen, størrelsesforskjellen til tross.


Badedyret.


Badeleker er morsomme, om ikke som apportleke...


Svanedans


Vakre Aiko




Badedyret, AKA Pinnedyret.
Bilder tatt av Sandra.

Etterpå var det lydighetstrening i berneravdelingen, hvor jeg var dagens instruktør. Og det var en meget trivelig oppgave. Vi lagde ring og startet med fellesøvelsene tannvisning og fellesdekk. Med oss hadde vi ekvipasjer på hele spekteret - fra konkurrerende til helt nybegynnere. Men enhver gjør det som passer ens nivå, og får hjelp utfra det.
Deretter fikk de som ønsket ta to øvelser i ringen med kommandering og konkurransesetting - altså minst mulig godbiter og annet som hører hjemme på trening, og at ting forventes å være riktig første gang. Jeg tror mange hunder blir vant til at en øvelse gjøres mange ganger etter hverandre, så belønnes den, før eier ber om en helt annen øvelse. Altså får hunden en tenkepause før den skal gjøre noe annet - mens i konkurranse skal den jo gjøre syv-åtte-ni forskjellige øvelser etter hverandre, og da gjerne riktig på det ene forsøket en får. Altså må en trene på det også.
Avslutningsvis var Vibeke instruktør for meg, så jeg kunne gå kjapt gjennom to øvelser med X'en. Da hadde hun ligget i bilen til tørk i en time, ble tatt rett ut av bilen og inn i ringen - med bare litt kontaktkreving og belønning av det som oppvarming. Vi tok en dekk fra holdt og en stå under marsj, og hun utførte dem supert! Ingen nøling på holdten, ingen oppsitt før hun skulle, en grei stopp på stå'en, jupp, vi kan når vi får det til. Eller noe sånt. Og jeg fikk igjen bekreftet at det lønner seg at hun ligger lengst mulig i bil/bur for å kjede seg før konkurranse, hun blir mer på da.

Onsdag tok vi turen innom Ekebergsletta for å se på lydighetsstevnet som var der. Stevnet begynte før jeg var ferdig på jobb, men jeg rakk i hvert fall å se noen kjente i ringen. Hele fire bernerekvipasjer i klasse 2, det er jo kjempebra! Moro å skravle med kjente og kjære, og moro å være på stevne som publikum. X'en og jeg dasset rundt på sletta, jeg spiste vafler og hun gjorde seg fortjent til kvarte frolic'er ved å sitte pent med kontakt (uten at jeg hadde vaffel i hånda da, altså.)

Vel hjemme igjen gadd jeg ikke bade henne, selv om det var Øvre Romerike-spesialen dagen etter. Det var jo under en uke siden sist shampoonering, trolig regnvær hele utstillingsdagen, skulle en gidde? Ikke at vannet hun badet i på tirsdag var så rent, men hun var i hvert fall ren i fargene enda, glinset i pelsen og kjentes ikke møkkete ut. Så jeg ga beng.
Jeg var vel egentlig ikke helt motivert for utstilling, ville bare sove, og fantaserte om å gå spor utover dagen. Men da vekkerklokka ringte dro en seg jo opp og fikk satt berlingo'en nordover.
Det ble en kald-kald-kald utstillingsdag - fint at det ikke regnet, men for en kulde! Jeg endte faktisk oppi soveposen, som heldigvis lå i bilen etter Kristiansandsturen. Jeg var ikke mye motivert for å løpe i ringen, og kroppen skalv og var frosset stiv da jeg skulle inn i åpen klasse tispe. Og dette betaler en for å gjøre... Jaja, det ble heldigvis kort affære med en blå, så kunne en gå tilbake til soveposen, og varmes ekstra med X'en i fanget (i hvert fall framparten hennes i fanget mitt, den er jo litt for stor til en campingstol, den hunden).









X'en kan susse, hun!

Det var visst litt å skrive om fra disse dagene likevel...