Stolthet

Noen ganger blir en ekstra stolt, hjertet svulmer, beina beveger seg fem centimeter over bakken, og livet som hundeeier er henimot perfekt.

X'en og jeg tok en tur med Rocky (vogna) i går, det ble visst ei uke ekstra leie siden jeg ikke orket dra på hytta om tirsdag og dermed ikke fikk levert den tilbake. Men det er bare en hundrelapp per uke, og vel verdt pengene for å få variert turene litt. Så om det er andre i Osloavdelingen som vil leie vogn, er det bare å rope ut en tirsdag!

Formen min var i grunnen ikke god i det hele tatt, men stakkars dyret trengte å få bevegd på seg, komme seg ut av stua og være noe mer enn pelsterapi - selv om hun gjør den jobben veldig bra.

Jeg spente henne for vogna, og vi la ut på en runde vi har som vel er cirka 2.5 kilometer, vil jeg tro. Kanskje mer? Vi var i hvert fall ute og gikk en drøy time, men i rolig tempo så jeg ikke skulle få for kraftige hostekuler. Bare X'en fikk forståelse for kommandoen "rolig", og vi fant rytmen sammen, ble det en knallfin tur. Til å begynne med holdt jeg lett i bøyla, for å holde igjen litt på tempo. Men når vi fant rytmen, gikk hun ved siden av meg i slakk lenke.

Og så mange blikk som vi fikk på vår vei! Folk stoppet, snudde seg, pekte, snakket og kommenterte. Det aller meste jeg hørte var positive utbrudd, begeistring og fascinasjon - den store hunden, så flink til å jobbe, vakker hund, sterk hund, snill hund. På slike dager er det deilig å være hundeeier!
En liten guttunge på kanskje fire år kom løpende mot oss, og spurte ivrig om han kunne få sitte oppi vogna. Det kunne han saktens ha fått lov til, men mamma'n dro han med seg videre på deres ferd.

Vi passerte også et par hunder, og X'en er helt annerledes da - viser ingen initiativ til hilsing, ignorerer de, man jobber må vite, kan ikke hilse og leke da, må vite. Ikke at jeg tror vogna er særlig til belastning for henne, det virker ikke som om det koster henne så mye å trekke den - for midt i turen skjenet hun ut i veikanten for å plukke opp en meterlang stokk hun bar med seg videre. Jeg fant, jeg fant, sa X'en...

Vi var så vidt innenfor porten hjemme og hadde fått satt vogna på plass, så kom det en haglskur - god timing! Deretter satt jeg krokbøyd i sofaen med kaldsvette, hostekuler og slim et par timer. Men hunden var fornøyd, og jeg var stolt eier av verdens beste X!