6. mai 2010

Sesongstart

Denne uka har gått så fort - svusjsvusj. Ikke at den er over enda, men de dagene som har vært, har passert som lyntog som har gått amok med ødelagte bremser.

Mandag var det tilbake på jobb igjen, og det straffer seg jo å være syk - en mengde ubesvarte mailer, arbeid som har hopet seg opp, og en deadline for prosjektlansering som er nærmere enn noen gang. I skrivende stund er jeg enda ikke frisk, i den forstand at nesa renner, jeg hoster, og blir fortere sliten. Men jeg håper å få ristet av meg de siste basillene snart, for dette er ikke holdbart. Jeg får hostekuler om jeg ler for mye eller løper, det er ingen bra oppskrift å ta med seg for helga.

Det hjelper vel ikke at jeg stadig utsetter meg selv for varierende temperaturer, men det er vanskelig å la være når værgudene er som de har vært...

Mandag var det sesongstart for den organiserte, strukturerte og planlagte lydighetstreningen. Jeg har tatt steget fra de lokale treningssfærene, og dro ut for å trene i nye omgivelser, med ulike forstyrrelser. Anette og Norma ble med oss til en passe rolig krok på Ekebergsletta, hvor vi startet med den o så viktige planleggingen. Dette skjedde i hver sin campingstol i sola, med is og engangsgrill - treningen går så meget bedre om føreren er på godt humør :D




Grillen, dandert på en diger stubbe.




Marshmallows hører selvfølgelig med!

Så, etter å ha planlagt litt, var det klart for trening. X'en hadde nok mest lyst til å bare springe og springe og springe rundt med Norma, det var mye energi som hadde blitt lagret i beina mens jeg lå syk. Men vi pratet om saken, og etter å ha lett litt fant X'en konsentrasjonsevnen sin igjen, og kunne være i min galakse. Alltid hyggelig...
Siden Anette har forbudt oss å trene på stå under marsj alene, så jeg ikke skal knøle den til, må hun rett og slett ta konsekvensene av et slik forbud - og hjelpe oss. Vi fikk kjørt noen repetisjoner hvor vi framprovoserer bråstoppen ved at Anette hiver ball mot/på X'en i det jeg gir ståkommandoen. Etter noen runder med det forsøkte vi uten påvirkning, hvor Anette hjalp meg med å time belønningen på god stopp - poenget er jo at jeg skal se rett fram og gå videre, og da er ikke øyekroken min vid nok til at jeg ser godt nok hvordan X'en stopper.
Vi oppdaget også at X'en har en mye bedre respons på håndtegnet mitt enn verbal kommando, så det ser ut til at jeg må bytte kommando. Og det er vanskelig, en er jo vant til å si kommandoen, også skal en plutselig holde kjeft? Men så lenge hun stopper mer momentant på håndtegn, bør jeg jo konvertere. Selv om det gjør vondt...

Så benyttet vi selvfølgelig anledningen til å bli kommandert, og der trodde jeg at Anette skulle kommandere oss i en hestesko, men hun sendte oss hit og dit og lagde en uforutsigbar løype - det var jo nesten litt ekkelt, ikke vite hvor en skal, ikke kunne planlegge, måtte tenke kjapt når nye kommandoer kom uten å stupe inn i holdter og vendinger - ekkelt, men akkurat det vi trengte. Litt "dumt" å trene med noen som kjenner en så godt og kjenner ens svake punkter, kanskje... :)
Jeg fikk også vist at X'en og jeg har trent mye lineføring i det siste - men glemt å kneppe av lenka. Jeg ble så teit og rar under fri ved foten, og det gikk jo som det måtte gå. Men så tok jeg meg sammen, og fikk gått en del med den godfølelsen som oppstår når hunden er tett ved og oppmerksom, og du vet det uten å se etter hunden. Jeg har en lei tendens til å gå og se etter henne for å se om hun detter av, og som flere har påpekt - da presser jeg X'en bakover og vekk fra meg, hun lurer jo på hva jeg ser etter og hva hun skal gjøre...

Det var litt vond sesongåpning, men skal vi kose oss i konkurranseringen i år må vi bare komme i gang med mer variert trening. Hjelper ikke å være kjempegode hjemme, jeg må få fram trygghetsfølelsen og godfølelsen i ulike settinger. Jeg må snart bestemme meg for om vi skal gå LP på Frya, om jeg tror jeg har fått tilstrekkelig kontroll på nervene til at jeg takler det. Får tygge litt til på det...

Vi trente egentlig ikke på så mye annet, men fikk sett en del på Anette, som er i ferd med å trene inn nye øvelser med Norma. De har nettopp fått opprykket til klasse 3 - etterlengtet og velfortjent, gratulerer så mye, og det er artig å ta tak i nye moment. Vi fikk se både dekk under marsj og innkalling med dekk, kjekt å se hvordan andre trener inn øvelser. X'en og jeg har jo også begynt på dekk under marsj, og det ser ut til at Anette og jeg tenker ganske likt om hvordan øvelsen kan trenes inn.

Litt bilder ble det, ingen av oss, men av Anette og Norma:

Fri ved foten.


Norma Funny-Face liker ballen sin!


Norma kan se litt mer normal ut også...


Apportøren.


Dekk under marsj

Også har noen hatt det rasende festlig på Ekeberg, og jeg er jo ikke bedre enn at jeg måtte fnise litt selv også:


Tirsdag var det nok en hektisk arbeidsdag - mye å gjøre rett før store lanseringer, og jeg jobber med ting jeg ikke har gjort før, så det er mye prøving og feiling, bortkastet tid på ting det viste seg kan gjøres raskere, gjøre ting to ganger fordi en sletter ting i vanvare, jada, læringskurven er bratt og jeg hiver meg uti det med skrekkblandet fryd. Moro å jobbe med, men jeg har jo ikke alltid helt peiling på hva jeg holder på med...

Osloavdelingen hadde styremøte, fikk diskutert og gått gjennom mye, så et bra møte - før vi skulle ha dugnad. Men det kom jo pittelitt snø på tirsdagen, så planene om å rake gresset og fjerne ugress utgikk gitt...
Men X'en satte stor pris på snøen!







En IKEA-tur har jeg også fått tid til denne uka - som noen husker, var vi der for litt siden og fikk IKKE en madrass vi betalte for. Nå hadde jeg ringt og sjekket at madrassa var inne, og kjørte til Slependen for å hente den.
Så, først satt jeg og ventet på min tur i luka for bytte og retur, hvor jeg var blitt bedt om å henvende meg. Etter ti-femten minutter lyste mitt nummer fra tavla, og jeg kunne gå til disken. Der fikk jeg levert to skapdører som ikke passet skapet vårt, og mannen bak kassa klargjorde et gavekort til meg for returpengene. Så fortalte jeg om madrassa, at jeg skulle ha et gavekort for bryderiet, og hente madrassa. Mannen får saksnummeret jeg har fått oppgitt, taster og sjekker, styrer og ordner, og klarer til slutt å sette retursummen for skapdørene sammen med gavekortet jeg skulle ha. Så avslutter mannen, og kaller opp neste nummer, og jeg må avbryte ham og spørre om jeg ikke skal ha madrassa også? Han har oppfattet at jeg har madrassa, jeg forteller hele historien igjen, med detaljer og emosjoner, og han begynner å skjønne noe - kvittering på betalt madrass og ordrebekreftelse som ikke er stempelt "utlevert" er for lengst framvist...
Nei, så da må mannen inn i papirarkivet for å finne vår ordrebekreftelse, og sjekke at vi ikke har fått den utlevert. Han blir borte lenge, folk bak meg i køen begynner å sukke og klage. Han kommer til slutt tilbake med en kopi av ordrebekreftelsen jeg allerede har gitt ham, ber meg vente litt til, og går ut på lageret til vareutleveringen. På vei ut igjen blir han stoppet av noen andre personer som vil ha hjelp, og han tar faktisk og hjelper dem - enda han er midt i prosjekt Stine Skal Ha Den Forbanna Madrassa I Dag!
Men til slutt er han tilbake, og jeg hadde naivt og effektivt tenkt at han hentet madrassa til meg. Men nei. Det som nå skjer er at han faktisk gir meg tilbake pengene for madrassa! Så printer han en NY ordrebekreftelse til meg, og sier jeg skal vise den i kassa for å betale for den. Da begynner prosjektlederen for SSHDFMID å bli forbanna, og sier at det er noe underlig å betale for noe vi allerede hadde betalt for, og jeg anser det som urimelig å skulle stå i kassakø en gang til.
Så mannen tar meg med bort til nærmeste kassa, til høye protester fra andre i køen som synes dette tar tid (jeg har ikke dårlig samvittighet, det er ikke jeg som roter eller har et lite smidig system), og får sneket meg inn så jeg kan betale med en gang. Det skulle fankern meg bare mangle også...
Magen rumler og hodet koker, så etter å ha betalt og mannen forlater meg så jeg kan stille meg i ny kø for å få madrassa i vareutlevering, svinser jeg innom kiosken og lader opp batteriene med pizza og cola.
"Noen" skal være glad for at mitt nummer blinket på skjermen da jeg kom til vareutleveringen, slik at madrassen var klar til henting og jeg slapp å vente mer. Da hadde jeg allerede vært en time på IKEA, og jeg var ikke veldig interessert i å sitte der enda lenger. Så jeg tok på meg mine lite brukte spisse albuer, gikk foran de andre som sto der, og fikk madrassa mi. Jeg hadde tross alt ventet i fjorten dager...
Det må da være mulig for en stor bedrift som IKEA å ha smidigere system og rutiner for slike ting? Det verste var at mens jeg ventet, overhørte jeg to menn som hadde fått bestilt og betalt for en sofa, men hadde bomtur i vareleveringen - akkurat som Hans og jeg opplevde. Men disse to fikk pengene tilbake, og sofaen ble holdt av til dem på Furuset, så de kunne hente den der samme kveld. Hvorfor kunne ikke vi det da vi spurte om det i første runde?

Det er moro å flytte...

Vi har også funnet ut hvordan vi får innetemperaturen lavere, som vi slet med - med opptil 26 grader på det meste. Problemet er at vi har skrudd det altfor lavt, så nå er vi nede i 17 grader inne, etter noen altfor varme dager, og jeg våkner av at jeg fryser, mens vi forsøker å stabilisere temperaturen på rundt 20 grader. Er det rart jeg enda er forkjølet?

Jaja, en begivenhetsrik uke nærmer seg slutten. Jeg får gå tilbake til X'en, som har fått en runde i badekaret. Finne fram føhneren og gjøre jenta til verdens vakreste. Vi skal til Kristiansand i helga, og jeg har store ambisjoner:
Anette og jeg skal kose oss, vi skal skravle, vi skal sove lite, vi skal spise masse snop og god mat, vi skal treffe kjente og kjære rundt ringen, vi skal unngå skader på hundene, vi skal shoppe stæsj, og vi skal ha en alle tiders jentehyttetur.

Og apropos kos, her er noen bilder jeg tok sist helg:


3 kommentarer:

  1. Hjertelig velkommen skal dere være til det blide Sørland - husk solkremen da...c",)

    SvarSlett
  2. Masse lykke til i Kristiansand!!!!! Vi krysser fingrene og labbene!!

    tante, Dennis, Dario, Diamond, Ozzy, Sonny, Mascot, Keanu, Gennaro, Ulysses, Yammie og Jarek

    SvarSlett
  3. Tusen tack Stine!!
    Jag hoppas såklart att du har rätt ;)

    Tycker ni är super som hittar på så mkt skoj ihop du och söta Xen-damen. Jag skulle vara nervös som konkurrent!!

    Med tanke på den skylten du hade fnissat åt...kanske ännu en anledning att ta mig till Norge snart då? hahaha..

    Ha det jättebra!! Kram!!

    SvarSlett