X'en har treningsfri i dag, for å lade opp til helgas dyst. Dermed har valpene fått noen treningsøkter i dag - de har blitt neglisjert på den fronten i det siste mens X'en og jeg har hatt konkurranseoppkjøring.
Jeg tror nok ikke valpene skjønner at de blir trent, og det er jo det beste. Vi har heller ikke trent på dressur som i appell, men jobbet med oppførsel og rutiner som er viktig i hverdagen.
I dag har vi jobbet med å gå pent i bånd. De er egentlig ganske flinke til å gå i bånd, begge to - hver for seg! Men jeg trenger jo at de kan gå pent sammen også. Så nå har jeg begynt å lufte de i bånd hver gang de skal ut på tissetur, framfor å la de løpe løs. Samtidig har jeg innført to regler:
1. Det er ikke lov til å bite i lenka, verken egen eller andres
2. Det er ikke lov til å leke mens en er i bånd
Målet er selvfølgelig å kunne gå med alle tre i bånd sammen, men vi tar et steg om gangen. Særlig Ringgi synes det er artig å leie rundt på søstra si, men han er lett å avlede, søtnosen.
En annen rutine vi jobber med, er "skal du drite, får du gjøre det under lyktestolpen"-rutinen. Hvis noen ser en dame med berner i bånd snile seg sakte forbi lyktestolper, for deretter å få en hektisk gange i mørkesonen fram til ny lysradius, så er det ikke primært fordi jeg er så veldig mørkeredd, men fordi jeg ønsker at de skal gjøre fra seg så jeg ser og kan få plukket opp alt! :D
For de som lurer, så har jeg ikke beholdt Ringgi - og han er solgt. Han skal etter planen bli australier, og vi har vært full i gang med vaksiner, papirarbeid og andre nødvendige forberedelser, og om tre-fire uker skulle han dra. Men som kjent, har det vært flere funn av rabiessmittede dyr på Svalbard i det siste. Dermed har innførselssøknaden til Ringgi blitt satt på vent, til situasjonen er mer avklart. Vi har blitt presentert for ulike scenarioer til løsning, så akkurat nå jobber vi med både plan A og plan B i forhold til denne eksporten. Alt er veldig uvisst enda, så en får bare senke skuldrene og ta det som det kommer. Det er selvfølgelig frustrerende at australske myndigheter er redd for smittefaren for Ringgi i et geografisk område omtrent like langt unna som Afrika, men jeg forstår også deres frykt så isolert og utsatt som de er.
Jaja, Ringgi er her nå på ubestemt tid, og jeg koser meg jo med den vakre og herlige valpen. Å se ham reise fra meg blir jævlig uansett om han er fire eller ti måneder. Foenix har nok heller ikke så mye imot å få mer tid med broren sin, men nå blir det enda viktigere at jeg gir de separat tid også, så de ikke lever som et tett tospann gjennom hele valpetiden og ut i "tenårene".
29. september 2011
Vi trener
Dagene går, og de går vel i mye av det samme.
Oppussingsmessig er jeg ferdig å tapetsere fondveggen i stua - tusen takk til Toril for hjelpen! Jeg hadde håpet å få snekkerhjelp til å fullføre resten, men de jeg har snakket med kan ikke på veldig lenge, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg tror ikke jeg klarer å gjøre en god jobb helt alene, men jeg vil gjerne bli ferdig med stua også. Jeg får forsøke meg med et anbud på finn.no og se om noen kan på denne siden av jul.
Valpene vokser og gror, det er helt skummelt!Jeg veide de lørdag for to uker siden, og da veide Foenix 16.6 kilo og Ringgi 17.4 kilo. Jeg fikk koselig mail fra Mikos eiere samme helga, og han veide også knappe 17 kilo. De var altså 12 uker da. Men, jeg ville jo blitt overrasket om X'en produserte mini-bernere :D
De første påmeldingene til valpeshow er sendt inn, og jeg gleder meg vilt til å få vise fram "hjemmelaget" baby, jeg er jo så tussete stolt av disse tre. Det er også alltid gøy å starte på nytt - valpeshow er bare trening og moro, uhøytidelig og kos - men unektelig morsomt å gjøre det bra lell ;)
Ellers jobber vi med litt hverdagsdressur for valpene - for eksempel forskjellen på innestemme og utestemme, at vilter lek kan foregå utendørs, ikke tigge når jeg spiser mat, ikke hoppe og bjeffe for å få matskåla fortere, også videre.
Det er ikke til å legge skjul på at det er mer jobb med to valper - de girer hverandre opp, de fyrer sammen, de har raptuser, de inspirerer hverandre til småbøll - men de er egentlig veldig snille valper så langt.
Den største utfordringen er å få de stuerene, for om jeg får ut en, har den andre tisset inne i mellomtiden. Det er vanskelig å ha full oversikt over begge to samtidig. Og om en tar med begge to ut samtidig hender det jo at de glemmer at de skulle doe, men bare leker. Jeg har verandadøa mye ute, men det skjer at de er ute for å leke, kommer inn og tisser, og går ut igjen for å leke videre. Jaja, jeg slår meg til ro med at det vil ta litt mer tid, og stresser ikke.
Ellers er de med meg der vi drar, og får oppleve verden på den måten. Jeg forsøker å gi de inviduell oppmerksomhet og sosialisering også, så de ikke skal bli helt avhengig av hverandre, men klare å møte verden på egne fire poter.
Vi koser oss, i hvert fall. De er herlige og sjarmerende, klovner og bøller, koser og flørter. Det er ikke lett å være morgengretten når en våkner opp og finner en valp sittende på magen din med hodet på skakke og ønsker god morgen, X'en ligger langstrakt og varmer meg en kjølig høstmorgen, og den andre valpen står og logrer ivrig, lykkelig for at du er våken.
Det slo meg her en dag at de har blitt veldig flinke til å kjøre bil. Det er ikke et knyst å høre fra dem i protest, de løper ivrig til bilen og "hjelper til" for å komme inn i bilburet, de har lært at de må stå og vente rolig til jeg får løftet de ned igjen, og de har nesten skjønt at den som kommer først inn i buret må gå lenger inn for å gi nummer to plass.
Jada, de kan få noen raptuser av og til i buret, de har arvet sin mors tendens til å bjeffe ivrig når vi nærmer oss morsomme plasser (for eksempel treningsplassen til klubben), og jeg kan ikke ha hengende treningsutstyr på burdøra om jeg ikke vil at de skal dra det inn og ødelegge det. Men de sovner om vi kjører langt nok, de er stille og tålmodige, de viser ingen tegn til bilsyke, og de har ikke tisset eller bæsjet i bilburet en eneste gang. Men så har de også kjørt veldig mange turer nå, og veldig ofte ender vi opp et morsomt sted.
X'en har det også bra, og er vel mer brukshund enn mor for tiden. Hun har sluttet helt å amme dem nå, og det er flere dager siden jeg så en av valpene sjekke oppunder magen om det var en rest der. Det var vel i og for seg også på tide :D
Det er morsomt å se hvordan hun oppfører seg mot valpene - hvordan hun går inn og justerer deres oppførsel, kontrollerer dem når det trengs. Hvis de leker for viltert og høylydt, skal det ikke mye til fra henne før de kutter ut. Hun kan gi dem et kjapt blikk, komme med ett kort bjeff, gå tett inntil og forbi dem. Noen ganger styrer hun leken ved å overta. Det er fascinerende å se på!
Hun er også en guide for dem i hverdagen, og veileder dem gjennom skoger og dammer, i ulike situasjoner og settinger. Jeg koser meg med å observere.
Men hun er også i full gang med lydighets- og brukstreningen igjen.
I dag fikk hun et pinnespor - altså et spor hvor jeg hadde fokus på pinnene. Hun har vist at hun ikke helt husket fra før barselpermisjonen at disse pinnene skal med. Så i dagens spor sørget jeg for å merke godt hvor de lå, og jeg holdt igjen i lina så hun måtte bremse litt og ta seg tid til å plukke. Hun fikk med seg alle pinnene i dag, og jeg fikk henne så å si til å apportere dem inn til meg, i bytte mot masse deilig pølse. Jeg har tro på at det minnesbildet gjør at hun får med seg pinnene senere også, uten at jeg merker de - det har i hvert fall fungert før etter lange sporpauser.
Men generelt må jeg også bli flinkere til å holde igjen mer i lina, og ikke la henne ruse så på. Men så er det jo gøy å gå etter en ivrig sporhund. I forrige uke la jeg et spor til henne, og før hun fikk gå det måtte hun sitte i bilen og se at jeg og Foenix gikk et godbitspor. Da var X'en rimelig heit av misunnelse når hun endelig fikk komme ut, og hun jobbet som en champion i sporet - hun gikk nøyaktig der jeg mente at jeg hadde gått, og hun holdt såpass høyt tempo at jeg måtte småjogge etter - og da får jeg ikke nok tyngde i stegene mine til å holde igjen 50+ kilo ivrig bruksberner. Hun fes over alle pinnene, men det var veldig gøy å se henne med så høy motivasjon og intensitet i sporet. En kan ikke fokusere på alt i alle spor, så her lot jeg henne kose seg i høyt tempo - ikke pokker om jeg ville bremse henne, etter at vi før dette hadde dasset et par umotiverte og ufokuserte spor jeg måtte bryte fordi hun ikke fant veien.
Lydighetstrening holder vi selvfølgelig også på med. Rusten er borte og kravene er på plass.
I går var det liksomstevne på lydighetstreningen, med ring, fellesøvelser og kommandant - og uten poenggivning, og så mye belønning en ville når en ville.
Tannvisning gikk utmerket, fellesdekken likeså.
Lineføringen var någet spesiell - X'en var litt høyere enn jeg helt kan kontrollere, så hun lå litt for langt foran meg, og i venstrevendingen snublet jeg nesten i henne. Men hun fikk med seg alle holdtene, vi vendte ellers greit, og vi hadde fine temposkifter. Så jeg var godt fornøyd med tanke på at dette er første gang vi blir kommandert på flere måneder. Jeg hadde heller ikke varmet opp på utsiden, og med lomma full av pølse ble hun litt vel ivrig. Jaja, det så sikkert rotete ut, men jeg hadde en viss kontroll - og jeg hadde en samarbeidsvillig hund som ikke kokte over. Me likes.
Dekk fra holdt - jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg ikke var fornøyd med i den øvelsen.
Innkalling - hun la seg mens jeg gikk fra, så jeg gikk tilbake og korrigerte, men deretter var øvelsen som jeg vil - full fart, og hun satte seg på høyde med meg, om enn skjevt - men jeg har jo slitt med at hun setter seg langt bak, eller ikke setter seg i det hele tatt.
Stå under marsj innså jeg at hun ikke har utført siden før parring eller så, og det er jo barnslig å være rettferdig mot hunden. Så den fikk hun vær så god ta på husken. Hun fulgte etter meg et par steg, men så mye dekk under marsj vi har trent i det siste liker jeg at hun faktisk skjønte forskjellen.
Hinderet har hun heller ikke sett på en stund, så hun forsøkte to ganger å smette forbi. Jeg fjernet en planke, og da utførte hun en perfekt øvelse, så da ble vel fem planker litt høyt for henne, lille berneren min. Vi får presse henne til høyere høyder, for hun har hoppet seks planker før.
Avstandskommandering - jeg trengte en dobbeltkommando, men ellers gikk den veldig bra.
Jeg er veldig fornøyd med denne gjennomkjøringen, og fikk belønnet masse med pølse og ros, og håper det ga henne noen fine minnesbilder. For til helga - da er det alvor! Vel, alvor og alvor, jeg jager ikke opprykk og høye poengsummer - vi er ute etter konkurransetrening.
Oppussingsmessig er jeg ferdig å tapetsere fondveggen i stua - tusen takk til Toril for hjelpen! Jeg hadde håpet å få snekkerhjelp til å fullføre resten, men de jeg har snakket med kan ikke på veldig lenge, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg tror ikke jeg klarer å gjøre en god jobb helt alene, men jeg vil gjerne bli ferdig med stua også. Jeg får forsøke meg med et anbud på finn.no og se om noen kan på denne siden av jul.
Valpene vokser og gror, det er helt skummelt!Jeg veide de lørdag for to uker siden, og da veide Foenix 16.6 kilo og Ringgi 17.4 kilo. Jeg fikk koselig mail fra Mikos eiere samme helga, og han veide også knappe 17 kilo. De var altså 12 uker da. Men, jeg ville jo blitt overrasket om X'en produserte mini-bernere :D
De første påmeldingene til valpeshow er sendt inn, og jeg gleder meg vilt til å få vise fram "hjemmelaget" baby, jeg er jo så tussete stolt av disse tre. Det er også alltid gøy å starte på nytt - valpeshow er bare trening og moro, uhøytidelig og kos - men unektelig morsomt å gjøre det bra lell ;)
Ellers jobber vi med litt hverdagsdressur for valpene - for eksempel forskjellen på innestemme og utestemme, at vilter lek kan foregå utendørs, ikke tigge når jeg spiser mat, ikke hoppe og bjeffe for å få matskåla fortere, også videre.
Det er ikke til å legge skjul på at det er mer jobb med to valper - de girer hverandre opp, de fyrer sammen, de har raptuser, de inspirerer hverandre til småbøll - men de er egentlig veldig snille valper så langt.
Den største utfordringen er å få de stuerene, for om jeg får ut en, har den andre tisset inne i mellomtiden. Det er vanskelig å ha full oversikt over begge to samtidig. Og om en tar med begge to ut samtidig hender det jo at de glemmer at de skulle doe, men bare leker. Jeg har verandadøa mye ute, men det skjer at de er ute for å leke, kommer inn og tisser, og går ut igjen for å leke videre. Jaja, jeg slår meg til ro med at det vil ta litt mer tid, og stresser ikke.
Ellers er de med meg der vi drar, og får oppleve verden på den måten. Jeg forsøker å gi de inviduell oppmerksomhet og sosialisering også, så de ikke skal bli helt avhengig av hverandre, men klare å møte verden på egne fire poter.
Vi koser oss, i hvert fall. De er herlige og sjarmerende, klovner og bøller, koser og flørter. Det er ikke lett å være morgengretten når en våkner opp og finner en valp sittende på magen din med hodet på skakke og ønsker god morgen, X'en ligger langstrakt og varmer meg en kjølig høstmorgen, og den andre valpen står og logrer ivrig, lykkelig for at du er våken.
Det slo meg her en dag at de har blitt veldig flinke til å kjøre bil. Det er ikke et knyst å høre fra dem i protest, de løper ivrig til bilen og "hjelper til" for å komme inn i bilburet, de har lært at de må stå og vente rolig til jeg får løftet de ned igjen, og de har nesten skjønt at den som kommer først inn i buret må gå lenger inn for å gi nummer to plass.
Jada, de kan få noen raptuser av og til i buret, de har arvet sin mors tendens til å bjeffe ivrig når vi nærmer oss morsomme plasser (for eksempel treningsplassen til klubben), og jeg kan ikke ha hengende treningsutstyr på burdøra om jeg ikke vil at de skal dra det inn og ødelegge det. Men de sovner om vi kjører langt nok, de er stille og tålmodige, de viser ingen tegn til bilsyke, og de har ikke tisset eller bæsjet i bilburet en eneste gang. Men så har de også kjørt veldig mange turer nå, og veldig ofte ender vi opp et morsomt sted.
X'en har det også bra, og er vel mer brukshund enn mor for tiden. Hun har sluttet helt å amme dem nå, og det er flere dager siden jeg så en av valpene sjekke oppunder magen om det var en rest der. Det var vel i og for seg også på tide :D
Det er morsomt å se hvordan hun oppfører seg mot valpene - hvordan hun går inn og justerer deres oppførsel, kontrollerer dem når det trengs. Hvis de leker for viltert og høylydt, skal det ikke mye til fra henne før de kutter ut. Hun kan gi dem et kjapt blikk, komme med ett kort bjeff, gå tett inntil og forbi dem. Noen ganger styrer hun leken ved å overta. Det er fascinerende å se på!
Hun er også en guide for dem i hverdagen, og veileder dem gjennom skoger og dammer, i ulike situasjoner og settinger. Jeg koser meg med å observere.
Men hun er også i full gang med lydighets- og brukstreningen igjen.
I dag fikk hun et pinnespor - altså et spor hvor jeg hadde fokus på pinnene. Hun har vist at hun ikke helt husket fra før barselpermisjonen at disse pinnene skal med. Så i dagens spor sørget jeg for å merke godt hvor de lå, og jeg holdt igjen i lina så hun måtte bremse litt og ta seg tid til å plukke. Hun fikk med seg alle pinnene i dag, og jeg fikk henne så å si til å apportere dem inn til meg, i bytte mot masse deilig pølse. Jeg har tro på at det minnesbildet gjør at hun får med seg pinnene senere også, uten at jeg merker de - det har i hvert fall fungert før etter lange sporpauser.
Men generelt må jeg også bli flinkere til å holde igjen mer i lina, og ikke la henne ruse så på. Men så er det jo gøy å gå etter en ivrig sporhund. I forrige uke la jeg et spor til henne, og før hun fikk gå det måtte hun sitte i bilen og se at jeg og Foenix gikk et godbitspor. Da var X'en rimelig heit av misunnelse når hun endelig fikk komme ut, og hun jobbet som en champion i sporet - hun gikk nøyaktig der jeg mente at jeg hadde gått, og hun holdt såpass høyt tempo at jeg måtte småjogge etter - og da får jeg ikke nok tyngde i stegene mine til å holde igjen 50+ kilo ivrig bruksberner. Hun fes over alle pinnene, men det var veldig gøy å se henne med så høy motivasjon og intensitet i sporet. En kan ikke fokusere på alt i alle spor, så her lot jeg henne kose seg i høyt tempo - ikke pokker om jeg ville bremse henne, etter at vi før dette hadde dasset et par umotiverte og ufokuserte spor jeg måtte bryte fordi hun ikke fant veien.
Lydighetstrening holder vi selvfølgelig også på med. Rusten er borte og kravene er på plass.
I går var det liksomstevne på lydighetstreningen, med ring, fellesøvelser og kommandant - og uten poenggivning, og så mye belønning en ville når en ville.
Tannvisning gikk utmerket, fellesdekken likeså.
Lineføringen var någet spesiell - X'en var litt høyere enn jeg helt kan kontrollere, så hun lå litt for langt foran meg, og i venstrevendingen snublet jeg nesten i henne. Men hun fikk med seg alle holdtene, vi vendte ellers greit, og vi hadde fine temposkifter. Så jeg var godt fornøyd med tanke på at dette er første gang vi blir kommandert på flere måneder. Jeg hadde heller ikke varmet opp på utsiden, og med lomma full av pølse ble hun litt vel ivrig. Jaja, det så sikkert rotete ut, men jeg hadde en viss kontroll - og jeg hadde en samarbeidsvillig hund som ikke kokte over. Me likes.
Dekk fra holdt - jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg ikke var fornøyd med i den øvelsen.
Innkalling - hun la seg mens jeg gikk fra, så jeg gikk tilbake og korrigerte, men deretter var øvelsen som jeg vil - full fart, og hun satte seg på høyde med meg, om enn skjevt - men jeg har jo slitt med at hun setter seg langt bak, eller ikke setter seg i det hele tatt.
Stå under marsj innså jeg at hun ikke har utført siden før parring eller så, og det er jo barnslig å være rettferdig mot hunden. Så den fikk hun vær så god ta på husken. Hun fulgte etter meg et par steg, men så mye dekk under marsj vi har trent i det siste liker jeg at hun faktisk skjønte forskjellen.
Hinderet har hun heller ikke sett på en stund, så hun forsøkte to ganger å smette forbi. Jeg fjernet en planke, og da utførte hun en perfekt øvelse, så da ble vel fem planker litt høyt for henne, lille berneren min. Vi får presse henne til høyere høyder, for hun har hoppet seks planker før.
Avstandskommandering - jeg trengte en dobbeltkommando, men ellers gikk den veldig bra.
Jeg er veldig fornøyd med denne gjennomkjøringen, og fikk belønnet masse med pølse og ros, og håper det ga henne noen fine minnesbilder. For til helga - da er det alvor! Vel, alvor og alvor, jeg jager ikke opprykk og høye poengsummer - vi er ute etter konkurransetrening.
15. september 2011
Vaksinedag
12 ukers-vaksinen var dagens agenda, og siden X'en skal revaksineres i november tok jeg henne med for å få mor og datter samkjørt.
Det føltes noe kaotisk den lille biten fra bilen til døra, når tre hunder i bånd - for første gang alle tre i bånd samtidig - skal inn en dør som går utover, men vi kom oss inn, og derfra var alt bare saligheten. Valpene oppfører seg eksemplarisk, mens X'en lurer på hvorfor hun ikke skal hoppe opp på undersøkelsesbordet med en gang.
Jeg er så fornøyd med Din Veterinær på Kløfta så langt. De er veldig flinke til å håndtere både valper og mor, de setter av god tid, de svarer godt og utfyllende på spørsmål, og jeg føler meg godt tatt imot og tatt vare på der. Nå har vi selvfølgelig vært innom kun for rutineting så langt, men dette blir nok min framtidige klinikk i hverdagen, i hvert fall. En må sondere hvilke muligheter som finnes når en flytter til et nytt område.
Vi var forresten hos Din Veterinær i forrige uke, Foenix og jeg. Stakkars lille ble litt for nysgjerrig på en doven veps som slumret på stuegulvet, og før jeg rakk å fjerne den hadde hun fått den i munnen og hyyyyyylte. Jeg fikk ut vepsen og roet ned Foenix, men hun brakk seg og ristet på hodet, og jeg hadde null is i magen for den lille valpen. Så en kjapp telefon til klinikken, og de ba meg komme ned for å se på henne.
Hun var litt hoven i munnen, men logret og spratt rundt på klinikken. Ikke mer antydning til brekning eller hoderisting. Allmenntilstanden var altså upåklagelig, men vi fikk sitte der en stund og se at hun ikke hovnet opp mer. Veterinæren fikk også fjernet brodden som satt igjen i tunga, og bortsett fra kos og godsnakk, var det heldigvis all behandlingen Foenix trengte denne gangen.
I tillegg til tolvukersvaksine/revaksinering, fikk jeg skaffet ormekur til alle tre. Nå må jeg bare få veid valpene så jeg vet hvor mye de skal ha, cirka - de er ikke veid på flere uker, så jeg er uansett nysgjerrig på hva de veier. Jeg merker i hvert fall lett at Ringgi har noen kilo mer enn Foenix, store gutten.
X'en har noen små blemmer i keisersnittet sitt som jeg fikk de til å titte på, og det er bare litt irritasjon fra den indre suturen. Jeg har nettopp oppdaget de, og jeg koser mye med X'en mens hun ligger på ryggen, så jeg burde oppdaget de før om de har vært der siden snittet. Blemmene har litt guffe, men jeg skal tømme de og rense hver dag, så bør de forsvinne i løpet av en uke. Det er ikke strie "komplikasjonen" etter et keisersnitt, synes jeg.
Agria arrangerer en fotokonkurranse med temaet Dyreglede, og jeg har sendt inn dette som mitt bidrag:
Hvis du også liker bildet, håper jeg du vil gi meg en stemme - det kan du gjøre her.
Det føltes noe kaotisk den lille biten fra bilen til døra, når tre hunder i bånd - for første gang alle tre i bånd samtidig - skal inn en dør som går utover, men vi kom oss inn, og derfra var alt bare saligheten. Valpene oppfører seg eksemplarisk, mens X'en lurer på hvorfor hun ikke skal hoppe opp på undersøkelsesbordet med en gang.
Jeg er så fornøyd med Din Veterinær på Kløfta så langt. De er veldig flinke til å håndtere både valper og mor, de setter av god tid, de svarer godt og utfyllende på spørsmål, og jeg føler meg godt tatt imot og tatt vare på der. Nå har vi selvfølgelig vært innom kun for rutineting så langt, men dette blir nok min framtidige klinikk i hverdagen, i hvert fall. En må sondere hvilke muligheter som finnes når en flytter til et nytt område.
Vi var forresten hos Din Veterinær i forrige uke, Foenix og jeg. Stakkars lille ble litt for nysgjerrig på en doven veps som slumret på stuegulvet, og før jeg rakk å fjerne den hadde hun fått den i munnen og hyyyyyylte. Jeg fikk ut vepsen og roet ned Foenix, men hun brakk seg og ristet på hodet, og jeg hadde null is i magen for den lille valpen. Så en kjapp telefon til klinikken, og de ba meg komme ned for å se på henne.
Hun var litt hoven i munnen, men logret og spratt rundt på klinikken. Ikke mer antydning til brekning eller hoderisting. Allmenntilstanden var altså upåklagelig, men vi fikk sitte der en stund og se at hun ikke hovnet opp mer. Veterinæren fikk også fjernet brodden som satt igjen i tunga, og bortsett fra kos og godsnakk, var det heldigvis all behandlingen Foenix trengte denne gangen.
I tillegg til tolvukersvaksine/revaksinering, fikk jeg skaffet ormekur til alle tre. Nå må jeg bare få veid valpene så jeg vet hvor mye de skal ha, cirka - de er ikke veid på flere uker, så jeg er uansett nysgjerrig på hva de veier. Jeg merker i hvert fall lett at Ringgi har noen kilo mer enn Foenix, store gutten.
X'en har noen små blemmer i keisersnittet sitt som jeg fikk de til å titte på, og det er bare litt irritasjon fra den indre suturen. Jeg har nettopp oppdaget de, og jeg koser mye med X'en mens hun ligger på ryggen, så jeg burde oppdaget de før om de har vært der siden snittet. Blemmene har litt guffe, men jeg skal tømme de og rense hver dag, så bør de forsvinne i løpet av en uke. Det er ikke strie "komplikasjonen" etter et keisersnitt, synes jeg.
Agria arrangerer en fotokonkurranse med temaet Dyreglede, og jeg har sendt inn dette som mitt bidrag:
14. september 2011
Badedag
Resultatet etter flere dager med regn og mye vått tøy kom selvfølgelig i dag - skikkelig snørrforkjøla, sår hals, feber og energi på minussiden. Jeg kaldsvettet etter noen fysiske utskeielser som å få kastet litt søppel på miljøstasjonen. Så da bestemte jeg meg for at i dag blir roligdag uten så mye aktiviteter, i håp om at jeg kommer fortere i form igjen.
Men så har det vært et veldig pent vær i dag, med blå himmel og varmende sol. Jeg kunne ikke søle bort et så godt vær ved kun å sitte under dyna i sofaen. Så da endte jeg med å bade tre bernere, og deretter føne, børste, klippe og stelle pelser.
X'en slipper pels som bare det, det ligger igjen en anselig mengde i badekaret, og det flakset av veldig mye ute også. Nå begynner hun å nærme seg det stadiet hvor de egentlig ikke er så gode å klappe for, fordi de bare har dekkpelsen igjen. Men den er sort og glansfull, så vi har ikke kommet til det grå, flassete grisebuststadiet enda. Poter, faner og ører fikk også en del stell, de hadde fått gro vilt en stund. Det er rart hvordan hun kan ha så massiv produksjon av potepels, men samtidig slippe så store mengder pels. Det rimer ikke...
Valpene fikk selvfølgelig også hver sin tur på trimmebordet. De hadde for det meste tørket mens jeg tok X'ens pels, men vi fikk nå fønet litt for syns skyld, for tilvenningens skyld. Børste og klippe litt, og de ble jo så fine og fluffy! Dermed måtte jeg jo få tatt noen bilder av dem. Jeg orket ikke å ta oppstillingsbilder i dag, men de er fryktelig søte sittende også:
Her er også et bilde jeg tok av dem i helga. De sover gjerne på ryggen, og det gjør mora også, så da er det nok arvelig. Men det er ikke ofte jeg ser valpene ligge så tett sammen.
Men så har det vært et veldig pent vær i dag, med blå himmel og varmende sol. Jeg kunne ikke søle bort et så godt vær ved kun å sitte under dyna i sofaen. Så da endte jeg med å bade tre bernere, og deretter føne, børste, klippe og stelle pelser.
X'en slipper pels som bare det, det ligger igjen en anselig mengde i badekaret, og det flakset av veldig mye ute også. Nå begynner hun å nærme seg det stadiet hvor de egentlig ikke er så gode å klappe for, fordi de bare har dekkpelsen igjen. Men den er sort og glansfull, så vi har ikke kommet til det grå, flassete grisebuststadiet enda. Poter, faner og ører fikk også en del stell, de hadde fått gro vilt en stund. Det er rart hvordan hun kan ha så massiv produksjon av potepels, men samtidig slippe så store mengder pels. Det rimer ikke...
Valpene fikk selvfølgelig også hver sin tur på trimmebordet. De hadde for det meste tørket mens jeg tok X'ens pels, men vi fikk nå fønet litt for syns skyld, for tilvenningens skyld. Børste og klippe litt, og de ble jo så fine og fluffy! Dermed måtte jeg jo få tatt noen bilder av dem. Jeg orket ikke å ta oppstillingsbilder i dag, men de er fryktelig søte sittende også:
Innkallingstrening
Det er nesten ikke til å tro, men i dag har jeg fått tilbringe over tre timer utendørs sammen med hundene - uten en eneste regndråpe! Hundene var gjennomvåte, selvfølgelig, de oppsøker jo sølepytter å plaske i. Og når jeg sier sølepytter, var det vi manøvrerte oss rundt i dag mer små innsjøer. Det er ikke lenger sølepytt, når X'en står med vann til over puppene.
X'en elsker slike dammer - hun svømmer meget sjelden, og helst på grunn av uflaks, men hun elsker burn outs i vann, og er i ekstase om hun får brase fram i vann så det spruter rundt henne. Så hun var jo klissvåt etter den første "sølepytten".
Datteren hennes har mye nysgjerrighet på vannet, og jumper gjerne uti for å vasse - heldigvis løper hun ikke blindt etter sin mor, da hadde hun jo gått under, men hun spretter gjerne rundt med vann til buken. Med en mor som spruter ned alt i nærheten, ble også Foenix våt fra topp til tå.
Ringgi er en helt annen vannmann - han var så å si tørr da jeg lempet de inn i bilen igjen, og går heller rundt sammen med meg. Jeg tror kanskje han synes at mora er litt vel livsglad rundt vann, og blir litt overveldet av henne.
Etter en lang og fin tur, hvor jeg var tøffing som utforsket ukjente stier/veier i Trandumskogen og likevel fant tilbake til bilen uten problem, var det tid for lydighetstrening.
X'en hadde først ei fin økt, med en knalloppmerksom lineføring. Hun gjorde en fin dekk under marsj, som er oppløftende etter at vi jobbet så vanvittig mye med den sist gang.
På avstandskommanderingen har hun begynt med noe tull - etter første neddekk trenger hun to kommandoer får å gå opp i sitt igjen. Jeg tror kanskje jeg har belønnet den første dekken for mye - jeg har blitt tipset om å belønne den første dekken for å få en hund som ikke spretter opp med en gang, men hun skal jo opp igjen når jeg sier det...
Jeg valgte i dag å avbryte henne når hun ikke hørte første gang - jeg løste henne ut, flyttet oss til et annet sted, og begynte på nytt. På tredje forsøk satte hun seg opp på første forsøk, og da ga jeg meg.
Jeg leser i flere blogger rundt om, og jeg ser noen har en egen kommando de bruker for å fortelle hunden at det var feil. Jeg har ikke tenkt på det før, og jeg tror ikke at jeg trenger det heller - men å si nei, fjerne henne fra posisjonen, ikke belønne noe og begynne på nytt tror jeg kan fungere på henne. Hun vil jo gjerne få til, og hun tåler å bli feilet - og jeg må sette krav til henne for å få ut enda mer i henne, for å få pirket oss bedre, for å tjene inn noen flere halvpoeng på stevner.
Mens jeg tenkte etter hva vi skulle trene på videre, forsvant X'en bort til en annen ekvipasje og stjal den kule leka deres som lå på bakken. Det aksepterer jeg virkelig ikke, så da havnet hun i bilen, så fikk Foenix komme ut for en økt.
Foenix er så superherlig å jobbe med - hun ser på meg med store øyne og trippende poter, som synes alt jeg gjør er superspennende, og bare beundrer jorda jeg går på. Det er herlig å ha valp, og en får nyte det så lenge det varer, og jobbe inn et godt grunnlag nå før hun blir en selvstendig og døv røver, hehehehe :D
Foenix fikk en kort økt med kontakt, før vi jobbet med lineføring. Hun går så herlig og fint ved siden av meg, at det er en fryd! Jeg starter med å rygge og få henne etter, så snur jeg inn på plass og vi går sammen. Hun er så innmari ivrig, og jeg må passe på at jeg ikke belønner henne mens hun hopper. Når hun ser at jeg skal belønne hopper hun opp som det matvraket hun er og hogger som en piraja rundt hånda for å få godbiten. Men det viste seg at om jeg belønner med høyrehånda er det lettere å nå munnen hennes undenfra og unngå hopping og biting. Å ikke bite venstrehånden som fôrer deg er noe jeg får lære henne ved siden av, og ikke i belønningssituasjonen.
Vi hadde også litt innkallingstrening, og hun er så flink der og.
Litt lek var vi innom.
Jeg hadde også tenkt til å trene inn nei hos henne, som vi lærte på valpekurset. Jeg trodde det ville fungere fett på henne som er så matvrak, men jeg får ingen reaksjon, så jeg må prøve noe annet. Jeg kaster godbiten litt fra henne, sier nei og holder henne igjen når hun forsøker å ta godbiten - men hun forsøker jo ikke å ta godbiten!
X'en var veldig klar for mer lydighet da de fikk bytte plass i bilen, og nå ble det en økt med innkalling.
X'en har en veldig fin innkalling - hun reagerer kjapt på kommando og løper så fort hun bare kan. Men hun har en veldig skjev avslutning. Så jeg fikk god hjelp til å teste ulike teknikker der i dag.
Først skulle jeg kaste en leke framover i det hun rundet meg. På første forsøk løp hun rett bort til leken på min venstre side. På andre forsøk stoppet hun bak meg og grep leken jeg gjemte på ryggen. På tredje forsøk var leken gjemt i jakkeermet, og hun løp for så vidt etter når jeg kastet den. Men hun løp ikke tett inntil min venstre side, og det var jo målet - å få henne nærmere meg.
Neste strategi ble derfor å gå et par steg fram i det hun rundet meg, så hun må bevisst oppsøke meg og finne posisjonen, ikke bare slenge ned ræva der den lander.
Dette ga veldig kjapt bedre respons - på første forsøk satt hun helt rett, men for langt fra meg. Som er en forbedring, hun har pleid å sitte langt fra meg OG skjevt.
På andre forsøk ble jeg oppfordret til å bevege meg framover mot høyre, slik at jeg forsvinner mer fra henne. Dette ga enda bedre resultat, så jeg skal jobbe med den strategien framover, se om vi får henne til å skjønne hvor hun skal. Hun har nemlig flott fart hele veien, hun har tett bue bak meg (jeg vet den buen kan være diiiiger på konkurranser, men det er jo nettopp avslutningen av alle våre øvelser som stinker og må forbedres - og som jeg nå tar tak i).
Et annet grep vi tok, var at jeg går fra henne i ulike vinkler, slik at ikke innkallingen blir rett fram hver gang. Det ga henne et overraskelsesmoment, gjorde henne litt mer obs, vekket henne. Det er spennende å få prøve slike små grep og se hvor stor effekt det har - og det er så godt å få innspill fra andre når en selv ikke har mer kreativitet.
Ellers har jeg fått malt første strøk på gulvet i vedboden, samt første strøk på den ene delen av vinduskarmen. Så i dag synes jeg at jeg har vært flink og effektiv.
X'en elsker slike dammer - hun svømmer meget sjelden, og helst på grunn av uflaks, men hun elsker burn outs i vann, og er i ekstase om hun får brase fram i vann så det spruter rundt henne. Så hun var jo klissvåt etter den første "sølepytten".
Datteren hennes har mye nysgjerrighet på vannet, og jumper gjerne uti for å vasse - heldigvis løper hun ikke blindt etter sin mor, da hadde hun jo gått under, men hun spretter gjerne rundt med vann til buken. Med en mor som spruter ned alt i nærheten, ble også Foenix våt fra topp til tå.
Ringgi er en helt annen vannmann - han var så å si tørr da jeg lempet de inn i bilen igjen, og går heller rundt sammen med meg. Jeg tror kanskje han synes at mora er litt vel livsglad rundt vann, og blir litt overveldet av henne.
Etter en lang og fin tur, hvor jeg var tøffing som utforsket ukjente stier/veier i Trandumskogen og likevel fant tilbake til bilen uten problem, var det tid for lydighetstrening.
X'en hadde først ei fin økt, med en knalloppmerksom lineføring. Hun gjorde en fin dekk under marsj, som er oppløftende etter at vi jobbet så vanvittig mye med den sist gang.
På avstandskommanderingen har hun begynt med noe tull - etter første neddekk trenger hun to kommandoer får å gå opp i sitt igjen. Jeg tror kanskje jeg har belønnet den første dekken for mye - jeg har blitt tipset om å belønne den første dekken for å få en hund som ikke spretter opp med en gang, men hun skal jo opp igjen når jeg sier det...
Jeg valgte i dag å avbryte henne når hun ikke hørte første gang - jeg løste henne ut, flyttet oss til et annet sted, og begynte på nytt. På tredje forsøk satte hun seg opp på første forsøk, og da ga jeg meg.
Jeg leser i flere blogger rundt om, og jeg ser noen har en egen kommando de bruker for å fortelle hunden at det var feil. Jeg har ikke tenkt på det før, og jeg tror ikke at jeg trenger det heller - men å si nei, fjerne henne fra posisjonen, ikke belønne noe og begynne på nytt tror jeg kan fungere på henne. Hun vil jo gjerne få til, og hun tåler å bli feilet - og jeg må sette krav til henne for å få ut enda mer i henne, for å få pirket oss bedre, for å tjene inn noen flere halvpoeng på stevner.
Mens jeg tenkte etter hva vi skulle trene på videre, forsvant X'en bort til en annen ekvipasje og stjal den kule leka deres som lå på bakken. Det aksepterer jeg virkelig ikke, så da havnet hun i bilen, så fikk Foenix komme ut for en økt.
Foenix er så superherlig å jobbe med - hun ser på meg med store øyne og trippende poter, som synes alt jeg gjør er superspennende, og bare beundrer jorda jeg går på. Det er herlig å ha valp, og en får nyte det så lenge det varer, og jobbe inn et godt grunnlag nå før hun blir en selvstendig og døv røver, hehehehe :D
Foenix fikk en kort økt med kontakt, før vi jobbet med lineføring. Hun går så herlig og fint ved siden av meg, at det er en fryd! Jeg starter med å rygge og få henne etter, så snur jeg inn på plass og vi går sammen. Hun er så innmari ivrig, og jeg må passe på at jeg ikke belønner henne mens hun hopper. Når hun ser at jeg skal belønne hopper hun opp som det matvraket hun er og hogger som en piraja rundt hånda for å få godbiten. Men det viste seg at om jeg belønner med høyrehånda er det lettere å nå munnen hennes undenfra og unngå hopping og biting. Å ikke bite venstrehånden som fôrer deg er noe jeg får lære henne ved siden av, og ikke i belønningssituasjonen.
Vi hadde også litt innkallingstrening, og hun er så flink der og.
Litt lek var vi innom.
Jeg hadde også tenkt til å trene inn nei hos henne, som vi lærte på valpekurset. Jeg trodde det ville fungere fett på henne som er så matvrak, men jeg får ingen reaksjon, så jeg må prøve noe annet. Jeg kaster godbiten litt fra henne, sier nei og holder henne igjen når hun forsøker å ta godbiten - men hun forsøker jo ikke å ta godbiten!
X'en var veldig klar for mer lydighet da de fikk bytte plass i bilen, og nå ble det en økt med innkalling.
X'en har en veldig fin innkalling - hun reagerer kjapt på kommando og løper så fort hun bare kan. Men hun har en veldig skjev avslutning. Så jeg fikk god hjelp til å teste ulike teknikker der i dag.
Først skulle jeg kaste en leke framover i det hun rundet meg. På første forsøk løp hun rett bort til leken på min venstre side. På andre forsøk stoppet hun bak meg og grep leken jeg gjemte på ryggen. På tredje forsøk var leken gjemt i jakkeermet, og hun løp for så vidt etter når jeg kastet den. Men hun løp ikke tett inntil min venstre side, og det var jo målet - å få henne nærmere meg.
Neste strategi ble derfor å gå et par steg fram i det hun rundet meg, så hun må bevisst oppsøke meg og finne posisjonen, ikke bare slenge ned ræva der den lander.
Dette ga veldig kjapt bedre respons - på første forsøk satt hun helt rett, men for langt fra meg. Som er en forbedring, hun har pleid å sitte langt fra meg OG skjevt.
På andre forsøk ble jeg oppfordret til å bevege meg framover mot høyre, slik at jeg forsvinner mer fra henne. Dette ga enda bedre resultat, så jeg skal jobbe med den strategien framover, se om vi får henne til å skjønne hvor hun skal. Hun har nemlig flott fart hele veien, hun har tett bue bak meg (jeg vet den buen kan være diiiiger på konkurranser, men det er jo nettopp avslutningen av alle våre øvelser som stinker og må forbedres - og som jeg nå tar tak i).
Et annet grep vi tok, var at jeg går fra henne i ulike vinkler, slik at ikke innkallingen blir rett fram hver gang. Det ga henne et overraskelsesmoment, gjorde henne litt mer obs, vekket henne. Det er spennende å få prøve slike små grep og se hvor stor effekt det har - og det er så godt å få innspill fra andre når en selv ikke har mer kreativitet.
Ellers har jeg fått malt første strøk på gulvet i vedboden, samt første strøk på den ene delen av vinduskarmen. Så i dag synes jeg at jeg har vært flink og effektiv.
12. september 2011
Spordebut
En burde kanskje i demokratiets ånd si at dagens høydepunkt var å få avlegge stemme og bidra til å si fra hva slags samfunn en ønsker seg. Men jeg må nok si at det er nede på en tredjeplass over dagens høydepunkt. Dog, det er ikke verst at jeg kan snakke om flere høydepunkt i løpet av en og samme dag, ikke sant?
Høydepunkt 1:
Jeg la ut spor til X'en på cirka 160 meter, to vinkler, og det krysset flere breie stier. Liggetid cirka 40 minutter.
X'en var veldig gira da jeg tok henne ut av bilen - trolig fordi hun hadde fått sitte og se på høydepunkt 2 og bygge opp forventning og sjalusi. X'en begynte for så vidt sporet allerede ved bilen, men ved min sporstart gjennomførte jeg våre rutiner. Hun var litt for høy og døv til å høre på min sittkommando, så jeg vet ikke om jeg skal gidde å mase så mye på at hun skal sitte før vi starter, det blir en konfliktfylt start på sporet, og det er strengt tatt ikke nødvendig at hun sitter, bare hun ikke tjuvstarter.
På kommando løp hun ut to meter, sonderte i en halvsirkel før hun løp - ja, løp - rett fram. Og deretter løp vi mer eller mindre hele sporet, hun krysset veier, hun tok den første vinkelen som jeg bevisst la rett etter en vei, hun braste gjennom krattene jeg hadde gått i, og hun ga meg en real jobb med å holde følge - jeg var veldig glad for at jeg hadde sporhansker på i dag, som gir meg bedre grep på sporlina.
Da vi kom til sporslutten, var kattematen borte! Noen andre må ha spist den, og X'en lette og lette for å finne belønningen sin. Heldigvis hadde jeg en håndfull godbiter i lomma, så hun fikk det - men jeg merket at hun var litt forvirret og ikke følte seg helt ferdig. Jeg belønnet og roste alt jeg kunne, så får jeg ta med en tupperware-boks til neste sporslutt.
Jeg er så forbanna fornøyd med sporet hun gikk i dag. Jeg innrømmer lett at det var for mye høy nese, at min linebruk var så å si ikke-eksisterende slik hun dro på, og at jeg ikke hadde veldig kontroll på henne - men jeg er råfornøyd over at hun viste slik iver og intensitet, og at hun gikk sporet så nøye, tok vinklene omtrent i fotefarene mine, og oste av sporlyst. Det var masse motivasjon i henne, og vi trengte et slik spor etter vår lange pause.
Neste spor kan jeg legge inn krav igjen, nå har hun bevist for meg at nesa er skrudd på igjen etter barselpermisjonen. Flinkeste X'en min!
Høydepunkt 2:
Foenix har også fått en treningsøkt i dag.
Først lekte vi med to nye identiske leker hun har fått, før jeg satte henne i bilen og la ut spor til henne og X'en.
Foenix fikk et ti-tolv meter langt spor, og jeg hadde lagt ut en liten pølsebit for hver andre meter, cirka. I slutten lå en av lekene vi nettopp hadde brukt, da jeg ønsker å framelske Foenix' gjenstandsinteresse og lekelyst. Leken har jeg knyttet lang snor i, så snora hang over en gren slik at jeg lett kunne sette i gang med lek om hun fant vaskebjørnen sin. Liggetiden ble den tiden det tok å gå ut X'ens spor etterpå.
Dette er altså det første sporet Foenix er borti, sett bort fra noen godbitsøk valpene har fått - altså at jeg har slengt ut en neve godbiter utover et større område.
Foenix fant godbitdepoet jeg la først, og deretter satt hun som et tent lys rett foran meg og lurte på hva hun kunne gjøre for å få mer.
Jeg forholdt meg helt passiv, gikk etter hvert et lite steg fram, og da begynte hun å lete mer. Vi tok det som en rusletur, hvor jeg passet på å gå bak henne, og forsøkte å gå forover kun når hun gikk forover, så jeg ikke presser henne. Et par ganger tok jeg et lite steg fram når hun bare satt og så på meg med de intense og søte øynene sine. Det var tydelig at hun lette og søkte når hun bevegde seg, så jeg er veldig fornyød med valpen min. Hun har jo også de siste ukene lært at det lønner seg å sitte med øyekontakt, så ikke rart at hun bød på den atferden i dag.
Det ble nok litt for lite godbiter til å motivere nesa mer ned i bakken, så jeg skal bruke flere neste gang - rett og slett for å dra nesa ned mot bakken og hjelpe henne i gang. Hun er såpass matvrak at jeg tror det er en bra metode for henne.
Hun fant vaskebjørnen sin i slutten og lekte litt med den, men jeg ser at den ikke akkurat betyr halleluja og julaften for henne, så det skal vi jobbe mye med utenfor sporet.
Jeg synes hun viste lovende takter, men jeg kjenner også at jeg er ganske lett å glede - hun er jo så søt uansett hva hun gjør, så hun har stor sjanse for suksess uansett hva hun prøver på, i mine øyne :D Men hey, hun er 11 uker, treningen SKAL være lek og moro, hun skal ikke vite at vi trener, og skal bare ha mange positive erfaringer om at det å forholde seg til meg byr på moro og lønner seg.
Den eneste nedturen er vel at hun snart er for stor for selen sin. Så jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Gidder jeg å kjøpe ny sele som holder ti kilo framover, så en ny sele, og enda en sele, før hun kan dele sporsele med sin mor? Finnes det superfleksible sporseler som kan passe en valp på 12 kilo og en voksen på 45 kilo? Tips mottas med stor takk!
Det var dog veldig gøy å se i dag hvor på X'en ble etter at jeg hadde hatt Foenix ute. Foenix reagerte også da jeg tok ut X'en, og var klar for mer. Så jeg tror dette skal bli en verdifull taktikk og metode i treningen vår framover - sette de opp mot hverandre, spille på sjalusien og begges tro på at de er universets sentrum.
Det har jeg i hvert fall tidligere sett at får X'en til å skjerpe seg - sette henne i buret og låne bikkja til en kompis, så er hun så mye mer på i neste økt.
Skal vi spandere på oss et fjerde høydepunkt i dag?
Ja, jeg har fått malt ferdig veggen som skal males i vedbua. Da gjenstår bare den stygge vinduskarmen og gulvet - to strøk på begge deler, tenker jeg. Også må jeg få festet fluenetting, som det er på de andre kjellervinduene, for å holde både mus og katter og insekt ute. Kanskje jeg kan bruke noe av myggnettingen fra Sølen i fjor?
Høydepunkt 1:
Jeg la ut spor til X'en på cirka 160 meter, to vinkler, og det krysset flere breie stier. Liggetid cirka 40 minutter.
X'en var veldig gira da jeg tok henne ut av bilen - trolig fordi hun hadde fått sitte og se på høydepunkt 2 og bygge opp forventning og sjalusi. X'en begynte for så vidt sporet allerede ved bilen, men ved min sporstart gjennomførte jeg våre rutiner. Hun var litt for høy og døv til å høre på min sittkommando, så jeg vet ikke om jeg skal gidde å mase så mye på at hun skal sitte før vi starter, det blir en konfliktfylt start på sporet, og det er strengt tatt ikke nødvendig at hun sitter, bare hun ikke tjuvstarter.
På kommando løp hun ut to meter, sonderte i en halvsirkel før hun løp - ja, løp - rett fram. Og deretter løp vi mer eller mindre hele sporet, hun krysset veier, hun tok den første vinkelen som jeg bevisst la rett etter en vei, hun braste gjennom krattene jeg hadde gått i, og hun ga meg en real jobb med å holde følge - jeg var veldig glad for at jeg hadde sporhansker på i dag, som gir meg bedre grep på sporlina.
Da vi kom til sporslutten, var kattematen borte! Noen andre må ha spist den, og X'en lette og lette for å finne belønningen sin. Heldigvis hadde jeg en håndfull godbiter i lomma, så hun fikk det - men jeg merket at hun var litt forvirret og ikke følte seg helt ferdig. Jeg belønnet og roste alt jeg kunne, så får jeg ta med en tupperware-boks til neste sporslutt.
Jeg er så forbanna fornøyd med sporet hun gikk i dag. Jeg innrømmer lett at det var for mye høy nese, at min linebruk var så å si ikke-eksisterende slik hun dro på, og at jeg ikke hadde veldig kontroll på henne - men jeg er råfornøyd over at hun viste slik iver og intensitet, og at hun gikk sporet så nøye, tok vinklene omtrent i fotefarene mine, og oste av sporlyst. Det var masse motivasjon i henne, og vi trengte et slik spor etter vår lange pause.
Neste spor kan jeg legge inn krav igjen, nå har hun bevist for meg at nesa er skrudd på igjen etter barselpermisjonen. Flinkeste X'en min!
Høydepunkt 2:
Foenix har også fått en treningsøkt i dag.
Først lekte vi med to nye identiske leker hun har fått, før jeg satte henne i bilen og la ut spor til henne og X'en.
Foenix fikk et ti-tolv meter langt spor, og jeg hadde lagt ut en liten pølsebit for hver andre meter, cirka. I slutten lå en av lekene vi nettopp hadde brukt, da jeg ønsker å framelske Foenix' gjenstandsinteresse og lekelyst. Leken har jeg knyttet lang snor i, så snora hang over en gren slik at jeg lett kunne sette i gang med lek om hun fant vaskebjørnen sin. Liggetiden ble den tiden det tok å gå ut X'ens spor etterpå.
Dette er altså det første sporet Foenix er borti, sett bort fra noen godbitsøk valpene har fått - altså at jeg har slengt ut en neve godbiter utover et større område.
Foenix fant godbitdepoet jeg la først, og deretter satt hun som et tent lys rett foran meg og lurte på hva hun kunne gjøre for å få mer.
Jeg forholdt meg helt passiv, gikk etter hvert et lite steg fram, og da begynte hun å lete mer. Vi tok det som en rusletur, hvor jeg passet på å gå bak henne, og forsøkte å gå forover kun når hun gikk forover, så jeg ikke presser henne. Et par ganger tok jeg et lite steg fram når hun bare satt og så på meg med de intense og søte øynene sine. Det var tydelig at hun lette og søkte når hun bevegde seg, så jeg er veldig fornyød med valpen min. Hun har jo også de siste ukene lært at det lønner seg å sitte med øyekontakt, så ikke rart at hun bød på den atferden i dag.
Det ble nok litt for lite godbiter til å motivere nesa mer ned i bakken, så jeg skal bruke flere neste gang - rett og slett for å dra nesa ned mot bakken og hjelpe henne i gang. Hun er såpass matvrak at jeg tror det er en bra metode for henne.
Hun fant vaskebjørnen sin i slutten og lekte litt med den, men jeg ser at den ikke akkurat betyr halleluja og julaften for henne, så det skal vi jobbe mye med utenfor sporet.
Jeg synes hun viste lovende takter, men jeg kjenner også at jeg er ganske lett å glede - hun er jo så søt uansett hva hun gjør, så hun har stor sjanse for suksess uansett hva hun prøver på, i mine øyne :D Men hey, hun er 11 uker, treningen SKAL være lek og moro, hun skal ikke vite at vi trener, og skal bare ha mange positive erfaringer om at det å forholde seg til meg byr på moro og lønner seg.
Den eneste nedturen er vel at hun snart er for stor for selen sin. Så jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Gidder jeg å kjøpe ny sele som holder ti kilo framover, så en ny sele, og enda en sele, før hun kan dele sporsele med sin mor? Finnes det superfleksible sporseler som kan passe en valp på 12 kilo og en voksen på 45 kilo? Tips mottas med stor takk!
Det var dog veldig gøy å se i dag hvor på X'en ble etter at jeg hadde hatt Foenix ute. Foenix reagerte også da jeg tok ut X'en, og var klar for mer. Så jeg tror dette skal bli en verdifull taktikk og metode i treningen vår framover - sette de opp mot hverandre, spille på sjalusien og begges tro på at de er universets sentrum.
Det har jeg i hvert fall tidligere sett at får X'en til å skjerpe seg - sette henne i buret og låne bikkja til en kompis, så er hun så mye mer på i neste økt.
Skal vi spandere på oss et fjerde høydepunkt i dag?
Ja, jeg har fått malt ferdig veggen som skal males i vedbua. Da gjenstår bare den stygge vinduskarmen og gulvet - to strøk på begge deler, tenker jeg. Også må jeg få festet fluenetting, som det er på de andre kjellervinduene, for å holde både mus og katter og insekt ute. Kanskje jeg kan bruke noe av myggnettingen fra Sølen i fjor?
10. september 2011
Internettets store gleder
Det er først etter å ha vært uten, en ser hvilken stor rolle internett har i hverdagen og hvor avhengig en er av å ha det tilgjengelig. "Noen" gnagde hull på PC-laderen min, og dermed mistet jeg fungerende laptop og internettilgang. Men etter nesten fjorten dager, løste det seg heldigvis, og nå har den dryge jobben med å oppdatere seg på verden rundt omkring begynt.
Både hjemmeside og blogg bærer preg av at jeg først ikke hadde så god tid til oppdateringer, og deretter mistet nettilgangen. Jeg må få gjort noe med det framover, gitt.
I over to måneder har valpene, The Plush Puppy Trio, vært det sentrale i livet vårt, men nå begynner vi å få flere element i hverdagen også.
Burgdorf har reist til sine nye eiere i Sandefjord. Det var vondt å gi slipp på den utrolig sosiale og kosete gutten, men jeg er trygg på at han får det bra i sitt nye hjem. Der skal han for øvrig hete Miko.
Som oppdretter vet en jo at en ikke kan beholde alle valpene, og det er en del av gamet å se de dra. Men en blir så knyttet til disse små, selv på de relativt få ukene, en blir glad i de og de kryper kjapt inn i hjertet ditt. En klarer aldri å distansere seg tilstrekkelig fra dem, så det blir noen tårer når de slemme valpekjøperne stikker avgårde med MIN valp ;) Hehehe, det er litt ambivalent akkurat det der - en har selv silt ut og valgt valpekjøpere, og jeg føler meg trygg på at valpen får det bra. Men en vil jo helst ikke at de må dra lell... Jaja, jeg har jo to andre valper her som aktiviserer meg og minimerer savnet.
Ersti forblir altså i heimen - og skal fra nå av hete Foenix.
Ringgi blir hos oss noen uker til, før han skal endre statsborgerskap.
Miko har slått seg godt til ro i sitt nye hjem, og her forsøker jeg å ha mest mulig hverdag igjen - med sosialisering og aktivisering av valpene, både individuelt, sammen, med og uten sin mor. X'en ammer faktisk enda! Det er to herlige valper jeg har i hus, de er så trygge og nysgjerrige, kontaktsøkende og lærevillige, herlige og sjarmerende - selv om de knerta nettkoblingen min. Det er mye jobb med to valper, men foreløpig går det bra. De er ikke stuerene, de kan ingen kommandoer, de går ikke pent i halsbånd og lenke, de er ikke klar for bronsemerket og de pøbler sammen. Men de kommer når jeg roper, de spiser av hver sin matskål, de går greit i sele og lenke, de elsker å løpe løs i skogen med og uten sin mamma, de er totalt komfortable med å kjøre bil, de begynner å skjønne "vent" når jeg åpner bilburet, og de reagerer av og til på "nei", de har så å si sluttet å gnage på møbler, de gjør hittil ufarlig og sjarmerende fanteri, de lar seg håndtere på alle mulige vis, de trener på å stå pent og løpe pent til valpeshow, de digger mennesker og hunder, de har en fenomenal kontakt når vi trener på passering, og vi koser oss. Sitt, dekk, bli, gå og legg deg, og slikt kan de lære senere.
De har faktisk allerede vært på valpekurs - greit å få litt repetisjon for meg også, og det dukket opp plass hos min favorittinstruktør nå. Valpene syntes det var dritkult - det haglet jo godbiter bare de gjorde enkle ting som å titte på meg eller følge etter meg!
Jeg passer også på å ha de litt hver for seg og gi de individuell tid. De må jo lære seg å stå på egne bein, og ikke bli avhengig av hverandre.
Tidligere i uka ble Foenix stukket i tunga av en veps, så da ble det et veterinærbesøk for henne. Hun begynte å brekke seg, riste på hodet og virket litt hoven, så jeg syntes det var greit å få noen til å se på henne. Men hevelsen utviklet seg ikke mer, så da slapp vi unna med skrekken. Veterinæren måtte fjerne brodden fra tunga, og Foenix syntes bare det var kult med dama som ville leke og kose.
X'en og jeg har aktivisert oss i Nannestad og omegn hundeklubb, med deres treninger. Det er treningstilbud tre-fire ganger i uka, så vi har mange muligheter å boltre oss med. Det er godt å være i gang igjen - det har vært langvarig treningsfri for både X'en og meg, vi liker å bruke hodet og gjøre litt. Det har ramlet noen påmeldinger i postkassa framover også, så greit å få pellet av støv og rust. Det gikk overraskende fort på lydighetsfronten, men vi har ikke helt fått i gang spornesa enda. Men jeg har bare gitt henne to spor å vise seg fram på, så det er min egen skyld.
X'en ammer valpene fremdeles, at de er 11 uker nå er bare en detalj, det er plenty av melk i baren. Hun har røytet en måneds tid, men det er leeeenge til hun er nede og oppe igjen. Jeg synes dette går saktere enn vanlig, men flere sier at tispene ikke får unna røytingen før de er ferdig å amme. Gudene vet hvor lenge hun skal by på melk, hehehe. Jeg hadde en gang et håp om å få stilt henne litt på slutten av året, men jeg ser det håpet svinne sakte bort. Jeg har meldt på til NKK Hamar, i optimismens navn, men vil bli meget overrasket om hun er i utstillingskondisjon da. Kanskje til Lillestrøm? I 2012...
Jaja, Foenix skal i hvert fall på valpeshow i år, det gleder jeg meg til. Jeg har ikke stilt egen hund siden desember 2010, så jeg har litt abstinenser, kjenner jeg.
Ellers går vi turer av varierende lengde, avhengig av hvem som er med. Noen ganger er det en valp, noen ganger to valper, noen ganger X'en, og noen ganger alle tre.
På oppussingsfronten har det ikke skjedd så mye i det siste, men jeg får vel gjøre noe med det også. Lista er laaaaang. Jeg har ikke tidsmangel, akkurat...
Her noen bilder fra gårsdagens tur, hvor vi tuslet rundt Nordbytjernet.
Både hjemmeside og blogg bærer preg av at jeg først ikke hadde så god tid til oppdateringer, og deretter mistet nettilgangen. Jeg må få gjort noe med det framover, gitt.
I over to måneder har valpene, The Plush Puppy Trio, vært det sentrale i livet vårt, men nå begynner vi å få flere element i hverdagen også.
Burgdorf har reist til sine nye eiere i Sandefjord. Det var vondt å gi slipp på den utrolig sosiale og kosete gutten, men jeg er trygg på at han får det bra i sitt nye hjem. Der skal han for øvrig hete Miko.
Som oppdretter vet en jo at en ikke kan beholde alle valpene, og det er en del av gamet å se de dra. Men en blir så knyttet til disse små, selv på de relativt få ukene, en blir glad i de og de kryper kjapt inn i hjertet ditt. En klarer aldri å distansere seg tilstrekkelig fra dem, så det blir noen tårer når de slemme valpekjøperne stikker avgårde med MIN valp ;) Hehehe, det er litt ambivalent akkurat det der - en har selv silt ut og valgt valpekjøpere, og jeg føler meg trygg på at valpen får det bra. Men en vil jo helst ikke at de må dra lell... Jaja, jeg har jo to andre valper her som aktiviserer meg og minimerer savnet.
Ersti forblir altså i heimen - og skal fra nå av hete Foenix.
Ringgi blir hos oss noen uker til, før han skal endre statsborgerskap.
Miko har slått seg godt til ro i sitt nye hjem, og her forsøker jeg å ha mest mulig hverdag igjen - med sosialisering og aktivisering av valpene, både individuelt, sammen, med og uten sin mor. X'en ammer faktisk enda! Det er to herlige valper jeg har i hus, de er så trygge og nysgjerrige, kontaktsøkende og lærevillige, herlige og sjarmerende - selv om de knerta nettkoblingen min. Det er mye jobb med to valper, men foreløpig går det bra. De er ikke stuerene, de kan ingen kommandoer, de går ikke pent i halsbånd og lenke, de er ikke klar for bronsemerket og de pøbler sammen. Men de kommer når jeg roper, de spiser av hver sin matskål, de går greit i sele og lenke, de elsker å løpe løs i skogen med og uten sin mamma, de er totalt komfortable med å kjøre bil, de begynner å skjønne "vent" når jeg åpner bilburet, og de reagerer av og til på "nei", de har så å si sluttet å gnage på møbler, de gjør hittil ufarlig og sjarmerende fanteri, de lar seg håndtere på alle mulige vis, de trener på å stå pent og løpe pent til valpeshow, de digger mennesker og hunder, de har en fenomenal kontakt når vi trener på passering, og vi koser oss. Sitt, dekk, bli, gå og legg deg, og slikt kan de lære senere.
De har faktisk allerede vært på valpekurs - greit å få litt repetisjon for meg også, og det dukket opp plass hos min favorittinstruktør nå. Valpene syntes det var dritkult - det haglet jo godbiter bare de gjorde enkle ting som å titte på meg eller følge etter meg!
Jeg passer også på å ha de litt hver for seg og gi de individuell tid. De må jo lære seg å stå på egne bein, og ikke bli avhengig av hverandre.
Tidligere i uka ble Foenix stukket i tunga av en veps, så da ble det et veterinærbesøk for henne. Hun begynte å brekke seg, riste på hodet og virket litt hoven, så jeg syntes det var greit å få noen til å se på henne. Men hevelsen utviklet seg ikke mer, så da slapp vi unna med skrekken. Veterinæren måtte fjerne brodden fra tunga, og Foenix syntes bare det var kult med dama som ville leke og kose.
X'en og jeg har aktivisert oss i Nannestad og omegn hundeklubb, med deres treninger. Det er treningstilbud tre-fire ganger i uka, så vi har mange muligheter å boltre oss med. Det er godt å være i gang igjen - det har vært langvarig treningsfri for både X'en og meg, vi liker å bruke hodet og gjøre litt. Det har ramlet noen påmeldinger i postkassa framover også, så greit å få pellet av støv og rust. Det gikk overraskende fort på lydighetsfronten, men vi har ikke helt fått i gang spornesa enda. Men jeg har bare gitt henne to spor å vise seg fram på, så det er min egen skyld.
X'en ammer valpene fremdeles, at de er 11 uker nå er bare en detalj, det er plenty av melk i baren. Hun har røytet en måneds tid, men det er leeeenge til hun er nede og oppe igjen. Jeg synes dette går saktere enn vanlig, men flere sier at tispene ikke får unna røytingen før de er ferdig å amme. Gudene vet hvor lenge hun skal by på melk, hehehe. Jeg hadde en gang et håp om å få stilt henne litt på slutten av året, men jeg ser det håpet svinne sakte bort. Jeg har meldt på til NKK Hamar, i optimismens navn, men vil bli meget overrasket om hun er i utstillingskondisjon da. Kanskje til Lillestrøm? I 2012...
Jaja, Foenix skal i hvert fall på valpeshow i år, det gleder jeg meg til. Jeg har ikke stilt egen hund siden desember 2010, så jeg har litt abstinenser, kjenner jeg.
Ellers går vi turer av varierende lengde, avhengig av hvem som er med. Noen ganger er det en valp, noen ganger to valper, noen ganger X'en, og noen ganger alle tre.
På oppussingsfronten har det ikke skjedd så mye i det siste, men jeg får vel gjøre noe med det også. Lista er laaaaang. Jeg har ikke tidsmangel, akkurat...
Her noen bilder fra gårsdagens tur, hvor vi tuslet rundt Nordbytjernet.
 |
| Shake it, baby! |
|
| Idyll. |
|
| Testing av vann. |
|
| Moro i skogen! |
|
| Der mamma'n går, går barna også. |
|
| Våt og skitten Foenix, men herregud så søt hun er også! |
|
| Ringgi plumpa! Sånt blir en litt pært av. |
|
| Ringgi. |
|
| A girl's gotta do what a girl's gotta do. |
|
| Valpene var svært fascinert av X'ens vannakrobatikk. |
|
| Fulle farta! |
Abonner på:
Innlegg (Atom)
