Latruda beretter: Internettets store gleder

Det er først etter å ha vært uten, en ser hvilken stor rolle internett har i hverdagen og hvor avhengig en er av å ha det tilgjengelig. "Noen" gnagde hull på PC-laderen min, og dermed mistet jeg fungerende laptop og internettilgang. Men etter nesten fjorten dager, løste det seg heldigvis, og nå har den dryge jobben med å oppdatere seg på verden rundt omkring begynt.

Både hjemmeside og blogg bærer preg av at jeg først ikke hadde så god tid til oppdateringer, og deretter mistet nettilgangen. Jeg må få gjort noe med det framover, gitt.

I over to måneder har valpene, The Plush Puppy Trio, vært det sentrale i livet vårt, men nå begynner vi å få flere element i hverdagen også.

Burgdorf har reist til sine nye eiere i Sandefjord. Det var vondt å gi slipp på den utrolig sosiale og kosete gutten, men jeg er trygg på at han får det bra i sitt nye hjem. Der skal han for øvrig hete Miko.
Som oppdretter vet en jo at en ikke kan beholde alle valpene, og det er en del av gamet å se de dra. Men en blir så knyttet til disse små, selv på de relativt få ukene, en blir glad i de og de kryper kjapt inn i hjertet ditt. En klarer aldri å distansere seg tilstrekkelig fra dem, så det blir noen tårer når de slemme valpekjøperne stikker avgårde med MIN valp ;) Hehehe, det er litt ambivalent akkurat det der - en har selv silt ut og valgt valpekjøpere, og jeg føler meg trygg på at valpen får det bra. Men en vil jo helst ikke at de må dra lell... Jaja, jeg har jo to andre valper her som aktiviserer meg og minimerer savnet.
Ersti forblir altså i heimen - og skal fra nå av hete Foenix.
Ringgi blir hos oss noen uker til, før han skal endre statsborgerskap.

Miko har slått seg godt til ro i sitt nye hjem, og her forsøker jeg å ha mest mulig hverdag igjen - med sosialisering og aktivisering av valpene, både individuelt, sammen, med og uten sin mor. X'en ammer faktisk enda! Det er to herlige valper jeg har i hus, de er så trygge og nysgjerrige, kontaktsøkende og lærevillige, herlige og sjarmerende - selv om de knerta nettkoblingen min. Det er mye jobb med to valper, men foreløpig går det bra. De er ikke stuerene, de kan ingen kommandoer, de går ikke pent i halsbånd og lenke, de er ikke klar for bronsemerket og de pøbler sammen. Men de kommer når jeg roper, de spiser av hver sin matskål, de går greit i sele og lenke, de elsker å løpe løs i skogen med og uten sin mamma, de er totalt komfortable med å kjøre bil, de begynner å skjønne "vent" når jeg åpner bilburet, og de reagerer av og til på "nei", de har så å si sluttet å gnage på møbler, de gjør hittil ufarlig og sjarmerende fanteri, de lar seg håndtere på alle mulige vis, de trener på å stå pent og løpe pent til valpeshow, de digger mennesker og hunder, de har en fenomenal kontakt når vi trener på passering, og vi koser oss. Sitt, dekk, bli, gå og legg deg, og slikt kan de lære senere.
De har faktisk allerede vært på valpekurs - greit å få litt repetisjon for meg også, og det dukket opp plass hos min favorittinstruktør nå. Valpene syntes det var dritkult - det haglet jo godbiter bare de gjorde enkle ting som å titte på meg eller følge etter meg!
Jeg passer også på å ha de litt hver for seg og gi de individuell tid. De må jo lære seg å stå på egne bein, og ikke bli avhengig av hverandre.
Tidligere i uka ble Foenix stukket i tunga av en veps, så da ble det et veterinærbesøk for henne. Hun begynte å brekke seg, riste på hodet og virket litt hoven, så jeg syntes det var greit å få noen til å se på henne. Men hevelsen utviklet seg ikke mer, så da slapp vi unna med skrekken. Veterinæren måtte fjerne brodden fra tunga, og Foenix syntes bare det var kult med dama som ville leke og kose.

X'en og jeg har aktivisert oss i Nannestad og omegn hundeklubb, med deres treninger. Det er treningstilbud tre-fire ganger i uka, så vi har mange muligheter å boltre oss med. Det er godt å være i gang igjen - det har vært langvarig treningsfri for både X'en og meg, vi liker å bruke hodet og gjøre litt. Det har ramlet noen påmeldinger i postkassa framover også, så greit å få pellet av støv og rust. Det gikk overraskende fort på lydighetsfronten, men vi har ikke helt fått i gang spornesa enda. Men jeg har bare gitt henne to spor å vise seg fram på, så det er min egen skyld.

X'en ammer valpene fremdeles, at de er 11 uker nå er bare en detalj, det er plenty av melk i baren. Hun har røytet en måneds tid, men det er leeeenge til hun er nede og oppe igjen. Jeg synes dette går saktere enn vanlig, men flere sier at tispene ikke får unna røytingen før de er ferdig å amme. Gudene vet hvor lenge hun skal by på melk, hehehe. Jeg hadde en gang et håp om å få stilt henne litt på slutten av året, men jeg ser det håpet svinne sakte bort. Jeg har meldt på til NKK Hamar, i optimismens navn, men vil bli meget overrasket om hun er i utstillingskondisjon da. Kanskje til Lillestrøm? I 2012...
Jaja, Foenix skal i hvert fall på valpeshow i år, det gleder jeg meg til. Jeg har ikke stilt egen hund siden desember 2010, så jeg har litt abstinenser, kjenner jeg.

Ellers går vi turer av varierende lengde, avhengig av hvem som er med. Noen ganger er det en valp, noen ganger to valper, noen ganger X'en, og noen ganger alle tre.

På oppussingsfronten har det ikke skjedd så mye i det siste, men jeg får vel gjøre noe med det også. Lista er laaaaang. Jeg har ikke tidsmangel, akkurat...

Her noen bilder fra gårsdagens tur, hvor vi tuslet rundt Nordbytjernet.