Vi trener

Dagene går, og de går vel i mye av det samme.

Oppussingsmessig er jeg ferdig å tapetsere fondveggen i stua - tusen takk til Toril for hjelpen! Jeg hadde håpet å få snekkerhjelp til å fullføre resten, men de jeg har snakket med kan ikke på veldig lenge, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg tror ikke jeg klarer å gjøre en god jobb helt alene, men jeg vil gjerne bli ferdig med stua også. Jeg får forsøke meg med et anbud på finn.no og se om noen kan på denne siden av jul.

Valpene vokser og gror, det er helt skummelt!Jeg veide de lørdag for to uker siden, og da veide Foenix 16.6 kilo og Ringgi 17.4 kilo. Jeg fikk koselig mail fra Mikos eiere samme helga, og han veide også knappe 17 kilo. De var altså 12 uker da. Men, jeg ville jo blitt overrasket om X'en produserte mini-bernere :D
De første påmeldingene til valpeshow er sendt inn, og jeg gleder meg vilt til å få vise fram "hjemmelaget" baby, jeg er jo så tussete stolt av disse tre. Det er også alltid gøy å starte på nytt - valpeshow er bare trening og moro, uhøytidelig og kos - men unektelig morsomt å gjøre det bra lell ;)

Ellers jobber vi med litt hverdagsdressur for valpene - for eksempel forskjellen på innestemme og utestemme, at vilter lek kan foregå utendørs, ikke tigge når jeg spiser mat, ikke hoppe og bjeffe for å få matskåla fortere, også videre.

Det er ikke til å legge skjul på at det er mer jobb med to valper - de girer hverandre opp, de fyrer sammen, de har raptuser, de inspirerer hverandre til småbøll - men de er egentlig veldig snille valper så langt.
Den største utfordringen er å få de stuerene, for om jeg får ut en, har den andre tisset inne i mellomtiden. Det er vanskelig å ha full oversikt over begge to samtidig. Og om en tar med begge to ut samtidig hender det jo at de glemmer at de skulle doe, men bare leker. Jeg har verandadøa mye ute, men det skjer at de er ute for å leke, kommer inn og tisser, og går ut igjen for å leke videre. Jaja, jeg slår meg til ro med at det vil ta litt mer tid, og stresser ikke.

Ellers er de med meg der vi drar, og får oppleve verden på den måten. Jeg forsøker å gi de inviduell oppmerksomhet og sosialisering også, så de ikke skal bli helt avhengig av hverandre, men klare å møte verden på egne fire poter.

Vi koser oss, i hvert fall. De er herlige og sjarmerende, klovner og bøller, koser og flørter. Det er ikke lett å være morgengretten når en våkner opp og finner en valp sittende på magen din med hodet på skakke og ønsker god morgen, X'en ligger langstrakt og varmer meg en kjølig høstmorgen, og den andre valpen står og logrer ivrig, lykkelig for at du er våken.

Det slo meg her en dag at de har blitt veldig flinke til å kjøre bil. Det er ikke et knyst å høre fra dem i protest, de løper ivrig til bilen og "hjelper til" for å komme inn i bilburet, de har lært at de må stå og vente rolig til jeg får løftet de ned igjen, og de har nesten skjønt at den som kommer først inn i buret må gå lenger inn for å gi nummer to plass.
Jada, de kan få noen raptuser av og til i buret, de har arvet sin mors tendens til å bjeffe ivrig når vi nærmer oss morsomme plasser (for eksempel treningsplassen til klubben), og jeg kan ikke ha hengende treningsutstyr på burdøra om jeg ikke vil at de skal dra det inn og ødelegge det. Men de sovner om vi kjører langt nok, de er stille og tålmodige, de viser ingen tegn til bilsyke, og de har ikke tisset eller bæsjet i bilburet en eneste gang. Men så har de også kjørt veldig mange turer nå, og veldig ofte ender vi opp et morsomt sted.

X'en har det også bra, og er vel mer brukshund enn mor for tiden. Hun har sluttet helt å amme dem nå, og det er flere dager siden jeg så en av valpene sjekke oppunder magen om det var en rest der. Det var vel i og for seg også på tide :D

Det er morsomt å se hvordan hun oppfører seg mot valpene - hvordan hun går inn og justerer deres oppførsel, kontrollerer dem når det trengs. Hvis de leker for viltert og høylydt, skal det ikke mye til fra henne før de kutter ut. Hun kan gi dem et kjapt blikk, komme med ett kort bjeff, gå tett inntil og forbi dem. Noen ganger styrer hun leken ved å overta. Det er fascinerende å se på!

Hun er også en guide for dem i hverdagen, og veileder dem gjennom skoger og dammer, i ulike situasjoner og settinger. Jeg koser meg med å observere.

Men hun er også i full gang med lydighets- og brukstreningen igjen.

I dag fikk hun et pinnespor - altså et spor hvor jeg hadde fokus på pinnene. Hun har vist at hun ikke helt husket fra før barselpermisjonen at disse pinnene skal med. Så i dagens spor sørget jeg for å merke godt hvor de lå, og jeg holdt igjen i lina så hun måtte bremse litt og ta seg tid til å plukke. Hun fikk med seg alle pinnene i dag, og jeg fikk henne så å si til å apportere dem inn til meg, i bytte mot masse deilig pølse. Jeg har tro på at det minnesbildet gjør at hun får med seg pinnene senere også, uten at jeg merker de - det har i hvert fall fungert før etter lange sporpauser.

Men generelt må jeg også bli flinkere til å holde igjen mer i lina, og ikke la henne ruse så på. Men så er det jo gøy å gå etter en ivrig sporhund. I forrige uke la jeg et spor til henne, og før hun fikk gå det måtte hun sitte i bilen og se at jeg og Foenix gikk et godbitspor. Da var X'en rimelig heit av misunnelse når hun endelig fikk komme ut, og hun jobbet som en champion i sporet - hun gikk nøyaktig der jeg mente at jeg hadde gått, og hun holdt såpass høyt tempo at jeg måtte småjogge etter - og da får jeg ikke nok tyngde i stegene mine til å holde igjen 50+ kilo ivrig bruksberner. Hun fes over alle pinnene, men det var veldig gøy å se henne med så høy motivasjon og intensitet i sporet. En kan ikke fokusere på alt i alle spor, så her lot jeg henne kose seg i høyt tempo - ikke pokker om jeg ville bremse henne, etter at vi før dette hadde dasset et par umotiverte og ufokuserte spor jeg måtte bryte fordi hun ikke fant veien.

Lydighetstrening holder vi selvfølgelig også på med. Rusten er borte og kravene er på plass.

I går var det liksomstevne på lydighetstreningen, med ring, fellesøvelser og kommandant - og uten poenggivning, og så mye belønning en ville når en ville.

Tannvisning gikk utmerket, fellesdekken likeså.

Lineføringen var någet spesiell - X'en var litt høyere enn jeg helt kan kontrollere, så hun lå litt for langt foran meg, og i venstrevendingen snublet jeg nesten i henne. Men hun fikk med seg alle holdtene, vi vendte ellers greit, og vi hadde fine temposkifter. Så jeg var godt fornøyd med tanke på at dette er første gang vi blir kommandert på flere måneder. Jeg hadde heller ikke varmet opp på utsiden, og med lomma full av pølse ble hun litt vel ivrig. Jaja, det så sikkert rotete ut, men jeg hadde en viss kontroll - og jeg hadde en samarbeidsvillig hund som ikke kokte over. Me likes.

Dekk fra holdt - jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg ikke var fornøyd med i den øvelsen.

Innkalling - hun la seg mens jeg gikk fra, så jeg gikk tilbake og korrigerte, men deretter var øvelsen som jeg vil - full fart, og hun satte seg på høyde med meg, om enn skjevt - men jeg har jo slitt med at hun setter seg langt bak, eller ikke setter seg i det hele tatt.

Stå under marsj innså jeg at hun ikke har utført siden før parring eller så, og det er jo barnslig å være rettferdig mot hunden. Så den fikk hun vær så god ta på husken. Hun fulgte etter meg et par steg, men så mye dekk under marsj vi har trent i det siste liker jeg at hun faktisk skjønte forskjellen.

Hinderet har hun heller ikke sett på en stund, så hun forsøkte to ganger å smette forbi. Jeg fjernet en planke, og da utførte hun en perfekt øvelse, så da ble vel fem planker litt høyt for henne, lille berneren min. Vi får presse henne til høyere høyder, for hun har hoppet seks planker før.

Avstandskommandering - jeg trengte en dobbeltkommando, men ellers gikk den veldig bra.

Jeg er veldig fornøyd med denne gjennomkjøringen, og fikk belønnet masse med pølse og ros, og håper det ga henne noen fine minnesbilder. For til helga - da er det alvor! Vel, alvor og alvor, jeg jager ikke opprykk og høye poengsummer - vi er ute etter konkurransetrening.