Vi
leker slettes ikke utstilling, så X'ens debut i juniorklasse og offisiell konkurranse la vi like godt til
Svenska Sennenhundklubbens utstilling i Karlskoga!
Det må riktignok legges til at jeg ikke dro for å stille junior, men jeg stilte junior fordi jeg dro. SShK hadde førtiårsjubileum, og jeg ønsket å få med meg denne happeningen!
Lena og Tassen (Tiviniro's Galliano Hot Shot) var klar for tur, og ble med til tross for kort varsel - tusen takk for det!
Jeg må tydeligvis lære meg å planlegge bedre, for jeg fant ikke noe ledig overnatting i Karlskoga. Men jeg kan anbefale Kvarndammens camping i Kristinehamn, nøyaktig tretti minutters kjøring fra utstillingsplassen, hvor jeg fikk ei tomannshytte til 300 kroner natta! Standarden var helt grei, beliggenheten var ideell for hundeeiere, og tar du med grønnsåpe har du alt du trenger.
Lena og jeg snek oss fra jobb litt tidlig på fredag, for å slippe den verste køen, og var derfor framme ganske tidlig på kvelden. Vi rakk til og med litt sightseeing i det lokale altmuligsupermarkedet, med skoshopping, mathamstring og jeg vet ikke hva... :-) Med grilling og brettspill ble det en koselig fredagskveld og oppladning før to utstillingsdager.
Lørdag dømte australske Lyn Brand berner hannhunder, og tyske Sieghart Muthsam dømte de tre øvrige sennenhundrasene. Jeg satte meg ved ring 2 for å følge med på appenzeller og entlebucher. Det er ikke så ofte jeg får sett de, så jeg måtte benytte denne anledningen til å studere de nærmere. Jeg har knipset hver og en, så jeg kan studere i fred, og satt ved siden av dommerteltet så jeg fikk snappet opp noe av den tyske kritikkdikteringen...
Entlebucher har ulike halelengder.Bernervalp var ferdig samtidig med de to minste sennenhundene, så da "dumpet" jeg grosser til fordel for offisielle bernerhannhundklasser. Og det var vel i grunnen et helt spekter å ta av - fra de jeg kunne tatt med hjem, til de jeg overhode ikke ville hatt... Slik som det er på en rasespesial, med andre ord! Det var også kjekt å få sett hannhunder man bare har hørt navnet på, hørt om - jeg liker å se hunder i levende live! Så har man notert seg noen navn bak øret, tatt litt bilder, og hatt en super dag.
Vel, super dag hadde vel egentlig Ann-Kristin og Håvard Hansen, som med sin N.Uch. Bernerdalens Uno Amigo Bueno først vant åpen klasse med CK, og deretter slo til med beste hannhund, og da selvfølgelig svensk cert og championat!
Tilbake på hytta kunne vi konstatere at jeg til tross for solfaktor 30 hadde blitt litt brent og blitt prydet av ulike rødsjatteringer...
Campingplassen lå cirka 25 meter fra McDonalds, og det passet Lena og meg veldig bra! Makeligheten lenge leve!
På en lufterunde gikk vi fire gjennom en lekeplass, og der ble vi "overfalt" av en barnegjeng og en mann som tydeligvis var både hundevante og hundeelskere. De koste og lekte så fint med hundene, og mannen var oppriktig interessert i oss, da han vurderte berner som sin neste rase. X'en var i skyene over all denne oppmerksomheten, men var flink til å være rolig nok for barna.
Senere på kvelden gikk vi en lengre tur, og da traff vi på Trampe. Hundene så ikke den, men de oppdaget derimot Bambi som krysset skogsstien tyve meter foran oss. De så aldri at han hoppet over veien, men de fant lett sporet! Det er fascinerende å se hvordan de jobber, sniffer, smeller i nesa, jobber og finner ut av ting. Det var til slutt Tassen som "tok stand", og hjalp oss å se rådyret som sto oppi skogen ti-femten meter fra oss.
(Og når vi snakker om vilt og dyreliv i Sverige - grevlingen må da snart være utrydningstruet i Sverige? Jeg har aldri kjørt forbi så mange påkjørte grevlinger som langs E18 til Karlskoga!)
Ute av skogen slapp vi hundene på en stor inngjerdet gresslette, så de skulle få litt spring ut av beina. Det jeg ikke tok seriøst nok, var dammen som var midt i området. Den som beina rett uti der var X'e-dyret... Og når skaden allerede var skjedd, fikk hun og Tassen lov til å leke der til de ble lei. Løpe uti, hoppe, sprute, plaske, løpe på land, løpe uti - kjempemoro! Bare så synd at jeg ikke tok med kameraet, da det var mange bra motiv jeg skulle hatt med meg hjem...
Torsdag valgte jeg bort å bade X'en, da pelsen virket så fin etter Frya. Men den lukta hun tok med seg fra denne dammen krevde sterkt et bad. Vi fant heldigvis en vannslange, og takk og lov for fine føhneren jeg hadde hevet i bilen for sikkerhets skyld... Så ble hun nybadet likevel, bare ikke helt som planlagt...
Søndag dømte Ingela Gram unghund, åpen klasse, champion og veteran bernertispe. Hun skulle opprinnelig ha dømt alle tispene, men på grunn av stor påmelding ble valper og junior ført over til Lyn Brand. Det spilte i grunn liten rolle for meg, men det kunne jo vært gøy å høre hva Gram mente om dyret - siden hun dømmer NKK Drammen i august.
Jeg blir av og til litt nervøs før jeg skal inn i ringen. Det er ikke rasjonelt, og det går over i det jeg går inn i ringen, men noen ganger får jeg litt sommerfugler. Denne gangen intet unntak, og Brand tok seg god tid med tispevalpene. Da det endelig var tid for juniorklasse, fant ringsekretær ut at det ble for mye med 28 (!) hunder i ringen samtidig, og delte oss i tre puljer. Og i Sverige er jo katalogen satt opp alfabetisk, så jupp - vi var hund nummer 26 i klassen! (Zandrina er vel en av få navn som kommer etter X'en)
Men endelig ble det vår tur. Jeg fikk en god følelse i ringen, dommeren tittet på oss. Flere ganger. Kom tilbake og tittet igjen... Det betyr jo gjerne noe positivt, med mindre hunden er så fryktelig stygg at dommeren ikke kan tro det hun ser...
Men så skjer det som skjer på Frya, jeg står foran dommerbordet, og jeg hører bare negative ting bli diktert! Jeg må gjøre noe med den selektive hørselen min!!! For vi får en fin rød sløyfe, X'en har fått førstepremie i sin debut, og vi er videre. Yes!
Og det stoppet ikke der, for etter noen runder og sammenligninger, fram og tilbake og dommerens vurderinger, fikk også X'en HP! Og det er jeg veldig, veldig godt fornøyd med. 28 i klassen, X'en er så og si yngst (bare en som er én dag yngre), og vi får hederspremie. Det er en debut vi faktisk er litt stolt av!
Den unge, håpefulle!Alle deltagere fikk deltagerrosett, i svart-hvitt-tan, i anledning jubileet - koselig! I vaksinasjonskontrollen fikk også alle en tøypose med SShKs logo, papirlommetørkler med berner, en fôrprøve og litt reklame. Det også var en veldig koselig gest - jeg tror faktisk vi må komme tilbake til neste jubileum om ti år!
Det var også premie til alle plasserte, alle med HP og alle med CK - en fin sekk med SShKs logo! Og jeg fikk selvfølgelig (?) HP-rosett. Det er så koselig når arrangør ikke ser på utstillerne som en inntektskilde, og at man ved jubileer som dette tør å bruke litt penger på slike ekstrating. Veldig koselig, og selvfølgelig et materielt minne å ta med seg videre. Når vi flytter et sted det er mulig å henge ting på veggene, kommer begge disse rosettene opp.
Så var det klart for diverse finaler. Amigo, som ble beste hannhund dagen før, gikk helt til topps; BIR, og deretter BIS. Gratulerer så mye!
BIS valp. Berneren ble nummer en, og heter Berntier's Imagine. Grosseren vet jeg dessverre ikke hva heter.
BIS: N.S.Uch. Bernerdalen's Uno Amigo Bueno.
BIS 1-4: Berner sennenhund N.S.Uch. Bernerdalen's Uno Amigo Bueno, grosser schweizer sennenhund som jeg ikke vet hvem er, entlebucher sennenhund S.Uch. SV-07 Akademigårdens Helios og appenzeller sennenhund AP Nord.DK.Uch. JubV-07 Carnavals Danilo.
