Strippeshow og bøtteplass

Nå er det skikkelig lenge siden jeg har fått blogget, og jeg har samtidig så mye jeg kan skrive om… Men jeg får ta litt om gangen. Hovedproblemet er at vi ikke har fått internett i den nye leiligheten enda, så blogging må skje i dødtid på jobben. Og det er ikke så mye dødtid å snakke om.

I helga har det vært to utstillinger, vi har selvfølgelig stilt på begge to – og godt var det, abstinensene begynte å bli ganske kraftige. Det er faktisk over seks uker siden sist utstilling! Det var til gjengjeld verdensvinneren i Stockholm, og fallhøyden var rimelig høy i helga…

Lørdag var det NKK Drammen, og dit var også Linda og Mikkel påmeldt. Siden Linda foreløpig ikke er så mobil, lovte jeg å hente dem på Kløfta. Så har Linda lovet å passe X’en neste gang vi trenger det (og Linda, jeg har allerede funnet en helg jeg trenger pass!) i retur. Venner må jo kunne hjelpe hverandre! Så fikk jeg også sett det fine huset hun har kjøpt seg, det er et drømmested som må bli kjempefint å ha hunder på etter hvert. Skikkelig sjarmerende med det falleferdige hundehuset med rusten kjettinglenke foran også! Hehehehe, ikke så lett å få alt i orden etter å ha bodd der bare i en uke eller to.

Anyway, vi vendte nesa mot Drammen, og sto i kø rett ved innkjørselen til området i ikke mindre enn en halvtime. Vanligvis er det noe bevegelse når en står i kø, men her var det full stillstand. Jeg aner ikke hva som skjedde. Klokka passerte ni, og det kom flere telefoner fra venner og bekjente som lurte på om ikke kanskje jeg skulle på utstilling? Men endelig løsnet det, og da vi kom fram til innkjøringen sto to politibetjenter og dirigerte! Vi kjørte et stykke, fikk betalt for parkeringen, og kjørte videre med beskjed om at det ”sikkert var noen ledige plasser der nede”… Jaja, det var faktisk ikke så langt å gå til utstillingsplassen, så vi fikk med oss alt pikkpakket og fant ringene våre.
Jeg hater å komme heseblesende til ringen på den måten, og kom egentlig aldri helt a jour. Katalog rakk jeg aldri å kjøpe. Så måtte jeg finne nytt halsbånd, siden det jeg vanligvis bruker var blitt ødelagt, og reservehalsbåndet var blitt for lite til å tre over hodet til X’en.

Fra Trøndelagen hadde Tone og Stig kommet, så jeg fikk hilse på brorsan Xerxes – en stor og fin gutt, han er jo så god! Han debuterte i junior, men seieren gikk til halvbroren Bentley og Stian – med CK og Cruftskvalifisering.
Jeg skravlet rett og slett bort det meste av hannhundene, med kjente og kjære en ikke har sett på lenge, og brått var det tid for juniorklasse tispe. Jeg hadde på forhånd en skikkelig dårlig følelse for denne dagen, noe i meg sa at dette ikke skulle bli vår dag. Jeg var faktisk overbevist om blått, og hadde forsonet meg greit med det da vi gikk inn i ringen.
Det var en ganske stor klasse, syv-åtte-ni juniortisper. Dommer Ingela Gram spurte om X’ens alder, og jeg sa som sant var at hun var ett år den dagen. Dommeren kvitterte med et "gratulerer med dagen", før vi fikk løpe fram og tilbake. X’en var i slag, vi trivdes i ringen, og det føltes som om vi fikk ut vårt ytterste.
Og X’en fikk sin røde sløyfe! Siden vi var blant de første i klassen, kunne X’en ligge i skyggen en stund før plasseringen på denne varme dagen.

De fleste fikk rødt, så vi var en del som skulle konkurrere om plassene. Vi løp en runde, så ble X’en ganske kjapt henvist opp til førsteplassen. Litt mer flytting av de andre hundene, og vi ble bedt om å ta en runde til. Jeg er ikke helt dum, jeg skjønte jo at dette sto om førsteplassen, så jeg løp på, brukte hele ringen og gjorde det jeg kunne for å få vist X’ens bevegelser og attitude uten at det bikker over i hopp og lek. "1, 2, 3 og 4", sa dommeren, pekte nedover på rekka, og stoppet oss ved plasseringene – yes, vi vant! Veldig glad tok jeg et lite seiershopp i det vi stoppet, landet, og innså at skjørtet mitt lå i en pen liten bylt nede på bakken… Jeg kunne jo ikke annet enn å le høyt og hjertelig, fremdeles glad over seieren, og få dratt på meg klærne..! Heldigvis hadde jeg valgt å ha tights under, i fall det skulle bli litt kaldt...
Det er klart at spontane strippeshow vekker oppmerksomhet, kanskje endog begeistring (?) ringside, så jeg må jo bare få takke for alle kommentarer, spøker og kompliment… :-) Jeg har lært at det er viktig å sørge for at ekvipasjen syns, å sørge for å stjele dommerens oppmerksomhet, jeg gjør simpelthen bare mitt beste! Og for de som ble mer opptatt av rumpa mi enn premieringen: Vi fikk også CK!

Ja, ikke for det, noen fikk faktisk med seg at det ble CK og videre deltagelse i beste tispeklasse, for de lovte å stå klar med kamera når jeg entret ringen igjen!
Men jeg lurte dem, jeg, for jeg fikk i mellomtiden festet skjørtet til tightsen med tre-fire startnummerklyper. Hah!
Med klasseseier ble X’en kvalifisert for Crufts 2009 – igjen. Dobbelkvalifisering betyr vel obligatorisk deltagelse, det?



I "gamle dager", da det fantes en vinnerklasse, var jo spørsmålet om hvem som kunne få cert’et rimelig åpent – det sto mellom juniorvinner, unghundvinner og en drøss med åpen klasse-tisper med rødt. Nå som det plasseres også i åpen klasse, er det brått bare fire hunder det står mellom - de tre klassevinnerne og beste veteran uten championat. (Det kan også gå til en championklassedeltager som ikke er norsk champion, men det var ingen av de i Drammen). Likevel blir antall kandidater drastisk redusert etter hvert, og før jeg gikk inn i beste tispeklasse tenkte jeg faktisk litt på at cert-potensialet var der. Et cert rager tross alt mye høyere enn en CK. Det er ikke første gang vi er i beste tispeklasse, men tidligere har vi ikke vært klassevinnere (med unntak av verdensvinneren i Stockholm, men da rakk jeg aldri å tenke på cert, vi bare ble med på det vi ble kalt inn til, vi…) Halvbroren Bentley fikk den sure plassen bak certet i beste hannhundklasse, så mulighetene er der… Og jeg kan jo late som om vi ledet i en hel runde? Alle tispene med CK ble kalt inn, og som vinner av yngste klasse sto jo vi først. Dommeren ville se alle en runde, og vi ledet. Hehe  Dommeren plukket fram noen hunder, og ba oss løpe igjen. Midt i runden slår det meg at det bare er tre hunder foran meg. Vi stoppes, jeg teller kjapt en gang til for sikkerhets skyld, og jo da – vi har blitt nummer fire i beste tispeklasse! Lille valpen, ettåringen, har slått en hel bråte med andre tisper, og fått en fin grønn bøtteplass! Vår første bøtteplass! Det gir jo også poeng til klubbens mestvinnendeliste, steike, nå satser vi på mestvinnende! :-D Jeg vil tro vi ligger på rundt femtiendeplass etter den dagen! :-D

Dommeren foretrakk de yngre Hiselfoss-hundene, og Gro stilte derfor med en veldig ung oppdretterklasse – hvor også X’en var med. Hundene var ti, 12, 20 og 25 måneder – det lover godt for framtiden! Det ble hederspremie, men andreplass bak en gruppe med voksne, ferdige hunder – ingen skam det. Hvis jeg forsto det riktig, ble kennel LeeArmand plassert i BIS oppdretter, og jaggu ble ikke BIR berner N.S.Uch. Bernerdalen’s Uno Amigo Bueno BIS2! Gratulerer så mye!

Siden dette var X’ens ettårsdag, var planen å finne en bursdagsgave til henne. Jeg var innom ulike ting i de ulike stands, men kom fram til at mye av det var ting JEG ville ha, og ikke nødvendigvis X’en. Så da får heller jeg ønske meg det til min egen bursdag.
Linda og Mikkel hadde også vunnet juniorklasse, med Crufts-kvalifisering – gratulerer! Det høres jo innmari fint ut! :-) Vi fikk pakket sammen sakene våre, jeg innser at jeg desperat trenger tralle om jeg skal fortsette å reise tungt, og på vei ut nappet X’en til seg et griseøre som sto i en kurv ved en stand. "Dette skal jeg ha, dette har jeg fortjent", formelig lyste det ut av øynene hennes. Og hun har i grunnen rett i det, bøtteplasser kan belønnes med et griseøre, særlig på bursdagen. Litt flau måtte jeg jo trekke fram lommeboka, men damen i standen hadde heldigvis sans for hunder med initiativ og næringsvett… Hun hadde også ei diiiiiiger knoke, som jeg fant ut måtte være ypperlig bursdagsgave til dyret. Men siden hun skulle stilles dagen etter også, fikk hun ikke grise til labber, bein og bryst med det – vi tar igjen feiringen over helga!

P.S. Hvis noen har bilder av X’en og meg fra juniorklasse, vil jeg veldig, veldig gjerne at de slettes og destrueres. Slike strippebilder kan så lett misbrukes på nett…