Kjær'stepar i gamle da'r! Og X'en hos "dagmamma"

Hans og jeg var i bryllup i helga, og syntes det ble lenge for X'en å være hjemme alene, så da fant vi hundepass. Den heldige utvalgte denne gang ble Camilla, som jeg har blitt kjent med etter at vi har vært skriver og ringsekretær flere ganger sammen - og jaggu henger ikke også hun på Sonen.

X'en ble avlevert på formiddagen i Porsgrunn, og planen var å møtes der igjen på kvelden for å hente dyret. Hans skulle opp tidlig på søndag for å avslutte OSFF, så vi hadde ikke tenkt å bli altfor sene i dette bryllupet.
Men bryllupet var koselig, det, med mange lange og gode taler, sanger, deilig mat og god stemning. Faktisk gikk vi ikke fra middagsbordet før vi egentlig burde sette oss i bilen for å hente dyret... Men siden Camilla er supersnill, tok hun på seg å kjøre dyret dit vi var, så vi sparte en del tid, og fikk med oss bryllupskaken. Uniformssabelen til løytnantene Jonas og Line var knapt gjennom kaka før vi løp til bilen for å møte Camilla ved Bastøferga...
På vei mot Drammen (siste ferga gikk jo ved midnatt, for lenge siden) traff vi brått på den tåka! Kameraet lå som vanlig bak i bilen, så jeg fikk ikke tatt bilder. Ikke vet jeg hvordan jeg skulle fått tatt bilder heller, men jeg kan prøve å beskrive: Vi kjørte i en laaang tunell, og jeg skjønner i og for seg at den er i ferd med å ta slutt, men samtidig er det kav umulig å se ut av den. Det er bare en stor massiv grå masse av en grøt. Jeg sakker farten betraktelig, og vi sniler oss avgårde, med vanvittig dårlig sikt. Biler flekker forbi oss, og jeg skjønner ikke at de tør... Jeg så for eksempel ikke trafikkskiltene før de var på høyde med bilen - og da snakker jeg ikke bare om fartsgrenseskilt, men også digre blå skilt flere meter høyere enn bilen som forteller om avkjøringer og mulige destinasjoner. Rett og slett helt forjævlig ekkelt å kjøre i. Men etter noen kilometer (tror jeg? Alt tar så lang tid, alt er så langt, når det er ekkelt) var plutselig tåken helt borte, og sikten super resten av veien. Underlig... Klokka tre var vi i seng, og ut fra hva vi hører synes de nygifte det er godt å være nygift. Gratulerer med kjærlighetsbegivenheten, Line og Jonas!


De lykkelig nygifte.


En meget fornøyd brudgom på kirketrappa.


Deling av lebestift er bare en detalj på en ellers fin dag!





Just married!


Med et frieri i toppen av masta på Christian Radich, sier det seg selv at bryllupskaka - og resten av bryllupet - må ha en maritim stemning. Legg merke til kompasset!


Løytnant Jonas aka Kaptein Jack Sparrow aka Kakemonsteret.


Tidenes beste sverdduell?

Eneste skåret i gleden er at objektivet mitt har fått seg en kakk, eller noe annet har ført til at det har blitt tregt, og nå sitter det fast, slik at jeg ikke får utnyttet hele zoom-kapasiteten. Objektivet stopper på et gitt punkt, mens jeg tidligere har kunnet zoome inn ytterligere. Så nå må jeg til kameradoktoren, og håpe det er fiksbart.

Camilla har blogget fra passet, jeg har stjålet et par bilder, resten kan sees hos Camilla.




Tusen takk for hjelpen, Camilla. X'en likte å leke med boxerdyr!