Lyspærenes æra

I løpet av sommeren har vi til fulle fått bevist X'ens beauty, så nå skal vi se om vi får bevist at det også er brain på dyret. Vi har startet på bronsemerkekurs!

Vi har igjen valgt å gå hos Hund i Sentrum, som vi har gått hos tidligere og er så godt fornøyd med. Vår instruktør er Line Torp, som vi også hadde på valpekurset, og jeg liker henne kjempegodt. Hun er ikke redd for å si det hun mener, hun pakker ikke inn kritikk, korrigering eller ros i rosa blonder, og jeg lærer vanvittig mye av henne.

Et åpenbart mål når en starter på bronsemerkekurs er jo bronsemerket, men uansett om vi klarer det eller ei vil vi lære mye underveis. Bare etter to kurskvelder, og noe trening i dagene som var mellom, har vi kommet flere steg videre. Motivasjonen for å trene er også sterkere når en går på kurs, har en instruktør som forventer stadig forbedring, har brukt en del penger på det, og har en prøvedato å forholde seg til...

De to kveldene har vært kjempemorsomme - Line er underholdende og kunnskapsrik, og det er koselige kursdeltagere. Det er mange forskjellige raser, i ulike aldre, og alle har ulike utgangspunkt. Så får tiden vise om vi når det samme målet. Rasene er blant annet collie langhåret, australian shepherd, engelsk springer spaniel, border terrier, lagotto romagnolo, blanding av grå elghund og jämthund, og en sort elghund. Tror det var et par til...

Det er like mange kurskvelder som det er øvelser, så basically skal vi lære en øvelse hver uke. Men vi har allerede begynt på den som regnes som vanskeligst (stå under marsj) nettopp for å ha lengre tid på å få spikret den. Line er også flink til å vise oss hvordan vi kan dele øvelsene opp i bittesmå biter, og ta det gradvis og sette sammen til større helheter. I går jobbet vi mye med at hunden skal kunne stoppe og stå rolig, og det er jo noe vi har trent en del på i forhold til utstillingsringen, så her kom utstillingstreningen til nytte for lydighetstreningen - ikke verst!

I går gikk også Line gjennom alle øvelsene med sin klasse 3-hund Kiwi, for å vise oss hvordan det optimalt skal se ut. På den ene siden tenker jeg at det skal vi klare, på den annen side ser jeg også at det krever mye arbeid. Men jeg ser på X'en, og jeg ser en hund som kobler seg opp på mitt nett med en gang, som virkelig vil jobbe med meg, som gjør så godt hun kan, som lærer relativt kjapt, som har begynt å tilby øvelser midt på stuegulvet, på kontoret eller mens vi går tur, som viser glede ved det vi gjør - som er skrudd på i treningsmodus. Vår grande utfordring er å bli kvitt godbitene og lekingen. X'en kan mye, hun, men hun forlanger belønning for å gjøre det, så der må vi jobbe intenst. En rutine tar ikke sååå mange minutter, men likevel er det mye intensitet, motivasjon og konsentrasjon som skal holdes oppe gjennom fem øvelser (ekskludert tannvisning og fellesdekk) uten annet enn dempet ros mellom hver øvelse. Jaja, det er enda langt fram, og vi skal jobbe for dette. Det sa Line fra første stund, at en må jobbe hardt for å få resultat.