En slags debut

Etter gårsdagens bronsemerkeprøve var det fristende å bli med på Stovner hundeklubbs uoffiselle internstevne i dag, for å se hva slags poengsummer en ville få der - det skal jo dømmes strengere i klasse 1 enn på et bronsemerke. Og konkurransetreningen trenger vi, for det er ikke det samme å trene som å være under press og bedømmelse.

Jeg gjentok morgenrutinene i dag som jeg hadde i går, så akkurat nå er jeg ganske trøtt og sliten, men jeg skal forsøke å huske det som skjedde i ringen.

Nervene var veldig til stede i går, før vi gikk inn i ringen, for jeg ville så gjerne klare merket. I dag, med streng dommer og "ordentlig" stevne, hadde jeg ingen forhåpninger eller ambisjoner, bare en nysgjerrighet på hvordan vi kunne gjøre det.

Ti påmeldt i klasse 1, og vi hadde siste startnummer. Ingen særlige nerver å merke, bare artig å se på de ulike ekvipasjene. Rett før siste ekvipasje på første fellesdekk startet gikk jeg for å ta ut X'en, og hun var veldig klar for å jobbe. Vi hadde varmet opp i hallen, og hun visste godt hva vi skulle gjøre nå - trene og å ha moro! Jeg ville ikke ha henne for høyt oppe, siden tannvisning og fellesdekk var de første øvelsene, så jeg holdt meg passiv og belønnet kontakt mens vi ventet.
Av en eller annen grunn ble det en lengre pause før andre fellesdekk, så X'en begynte å bli utålmodig. Hun er ikke så god på å kjede seg, hun vil at det skal skje noe når vi er der. Så det må vi trene mer på - det er greit å kjede seg, det er greit at det ikke alltid skjer noe...

Inn i ringen for de to fellesøvelsene, steller oss på anvist plass. Dommer starter med tannvisning i andre ende, og X'en begynner å bjeffe på meg. Reiser seg en gang eller to, jeg får henne i ny sitt, og hun bjeffer videre. Ikke nok action, og i hvert fall ikke nok belønning for å sitte stille. Jeg forsøker ikke å bli irritert, snakker rolig med mild stemme, stryker rolig på henne i håp om at hun skal stilne. Hadde det vært trening hadde jeg bare lagt henne i bilen, og prøvd på nytt etter en stund. Men nå var det konkurranse - skulle jeg bryte under første øvelse, skulle jeg gå ut av ringen, hva skulle jeg gjøre? Da kokte det litt i hodet mitt, altså, skulle hun være slik i dag? I så fall var det bare å bryte, for hun skal ikke få lov til å lære at det er greit å kødde under konkurranse, at det er frisone for kødding.
Men så kom dommeren bort for å håndhilse på meg, og da ble X'en stille. Men hun reiste seg selvfølgelig, og dommeren ba meg få henne i en ny sitt. X'en var passe kødden nå, så når tennene skulle sjekkes ble hun litt "fektete" med kjeften, skulle bare leke og være bedriten. Dermed ble det jo ikke helt enkelt for dommeren å sjekke tenner, men som hun sa, hunden er i hvert fall tilgjengelig! Vi fikk 8 poeng, trekk på grunn av uro under øvelsen - og jeg er jo glad for at vi fikk såpass.
Tannvisning må vi trene mye mer på, det hjelper ikke at hun sitter rolig for Anette, vi må få generalisert øvelsen. Jeg må finne hjelpere, rett og slett. Det er en øvelse hvor det burde være bankers å få en tier.

Så er det fellesdekk i to minutter. X'en går fint ned på kommando, jeg går fra, og rett etterpå reiser hund en og to seg. Den første setter seg, den andre står. Etter cirka ett minutt løper den første hunden bort til eieren sin. Men X'en, som ligger på plass fem, blir liggende hele tiden - flinkisen!
Selvfølgelig spretter hun opp i sitt i det dommeren ber oss avslutte øvelsen med utgangsstilling, og vi får et halvt poeng trekk for det (det trekkes det ikke for på bronsemerket, men det gir altså trekk i klasse 1). Jeg er jo klar over at hun "kan" øvelsen på egen hånd, så vi jobber med å hjernevaske henne til å bli liggende til kommando gies. Men 9,5 tar vi med oss. Og jeg er glad for at hun gjorde øvelsen så bra, med tanke på hvordan hun var under tannvisningen. Jeg så for meg frustrert og giret hund som ville løpe seiersrunder og finne på egen moro...

Deretter går X'en i bilen for å roe seg, og jeg får sett noen flere ekvipasjer.
Vel ute av bilen igjen er hun fremdeles høyere enn jeg liker; leker og fjoller, drar i jakka for å få godbit og ball, og er veldig "på". Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor - blir det for mye med to stevner etter hverandre, har jeg varmet opp for mye, har vi varmet opp for lite, er hun rastløs (hun fikk nesten halvannen times tur i går etter bronsemerket, så hun burde være fornøyd), har hun bare en sånn dag?

Lineføring. Vi gjør en kardinalsynd, og starter med dårlig utgangsstilling - hun sitter både skjevt og litt fra meg. Dermed havner hun også litt for langt unna under marsjen. Men hun er greit med, og jeg klarer å stokke tunga og ikke gi flere kommandoer enn jeg skal. 8 poeng, og trekk for at hun ikke har bedre posisjon, er mer klistret på meg. Hvilket jeg er helt enig i. Working on it... Som sagt, jeg anser oss egentlig ikke som startklare, vi ble med for moro skyld.

Fri ved foten. Her får vi startet bedre, jeg synes hun går bedre og er mer med. Det virker nesten som om hun ser det som en reell øvelse hvor hun må ha kontakt - lineføring har en tendens til å bli rusletur i bånd... Og magefølelsen min stemmer, her får vi 8,5 og kommentar om at det faktisk var bedre enn lineføringen, men fremdeles ønske om bedre posisjon.

Dekk fra holdt, en øvelse X'en lenge har kunnet bra. Jeg vet ikke om hun ble forvirret over hvilken øvelse vi skulle ta, eller hva som skjedde i topplokket hennes, men da vi kom på høyde med dommeren og jeg stoppet ble hun stående. Var det kanskje stå under marsj? Jeg så på henne, og hun ble stående. Så raste tankene i hodet mitt - skal jeg kommandere rett i dekk, eller må hun via holdt? Jeg kom fram til at øvelsen jo heter dekk fra holdt, så vi tar en sjanse. Dermed kommanderte jeg først sitt, og deretter dekk. Dette ble jo skjevt og jævlig, men hun responderte i hvert fall greit. Går i fra, går inntil, og jaggu spretter hun opp før jeg får sagt fra. Hva hun kan... 7 poeng, og en kan ikke akkurat klage på det...

Innkalling - det er morsom øvelse, altså! Den går jo så å si perfekt, og dommer gir honnør for respons og fart. Problemet er innsitten, jeg vet, vi må få styrt den rumpa inn litt mer altså... Til å ha så stor rumpe er hun veldig lite bevisst på den... Men det ble 9,5 poeng, hurra for det!

Stå under marsj husker jeg faktisk ikke helt hva som skjedde, men det ble nå i hvert fall litt mye kommandoer og noen ekstra steg, og hun satte seg før jeg fikk gitt kommando (argh, mens i går ville hun ikke sitte!) - det er en øvelse vi ikke har blitt mer ferdig med siden i går, liksom... Men 6,5 - og dermed sto vi på alle øvelsene jeg valgte å ta! Vi sto over hopp over hinder, da vi ikke har trent nok på det.

Helhetsinntrykket ble dessverre bare på åtte - X'en var såpass høy og giret at jeg måtte bruke halsbåndet litt mellom øvelsene for å styre henne og roe henne ned, hun var litt kjeftete og prøvde å ha drakamp med genserermet av og til, så det ga litt rotete helhet. Men, en hund som vil mye, dommeren så at hunden var ung og at vi var nye, men hun så mye lovende og potensiale, så lykke til videre - kjekt å høre!

Summen ble 147 poeng, bare seks poeng mindre enn i går - ikke verst! Det betyr andrepremie, og det betydde niendeplass av ti. Og det betyr syv poeng unna opprykksgrensa - det er ikke mye som skal til for å klare det da. 6,5 på hinderet, så hadde vi hatt det. Og selvfølgelig få bedret de øvrige øvelsene, et halvt poeng her og der gir kjapt de få poengene vi mangler.
Dette stevnet var altså uoffisielt, så det hadde ikke telt som opprykk uansett, og jeg har ikke akkurat store ambisjoner om å være i klasse 2 fortest mulig. Men, jeg anser selve opprykket som et realistisk mål, og når jeg føler at klasse 1-øvelsene virkelig sitter og vi har fått mer kontroll på det å konkurrere kan en kanskje vurdere klasse 2 etter hvert? Akkurat nå er det viktigste å få pirket bort grumset på øvelsene og å lære hunden å oppføre seg mellom øvelsene. Tiden får vise hvor langt vi kommer, målet om bronsemerket er oppnådd, neste mål er å starte offisielt i klasse 1. Og debutdatoen er satt, så nå skal vi trene passe masse fram til det, så vi ikke blir drittlei lydighet, også kanskje vi skal se på en klasse 2-øvelse eller to, bare for å få variasjonen i treningen.

Anette og jeg ble igjen for å se de konkurrere i de høyere klassene, og det var veldig artig å se på. Det er mer action, det er mer utfordrende øvelser, og det er godt å vite at vi har mange muligheter til stadig å utfordre oss selv om/når klasse 1-øvelsene blir for kjedelige.

For øvrig store gratulasjoner til Anette og Norma med pangkonkurranse!