Bergen, Even og lingvistikk

Jeg glemte jo helt å ta med resultatene fra utstillingene som har vært i Bergen i helga! Jeg ble jo så fokusert på LP - tenke seg til at JEG glemte utstilling?

Vi sender de hjerteligste gratulasjoner til Birgit og Sonny, som ble BIR med CACIB. Og det ble de faktisk i fjor også, for jeg blogget om det da også. Så ønsker vi bedre lykke neste gang til de to juniorene som debuterte, kan ikke være vakrest hver helg.

Vi må selvfølgelig også gratulere X'ens fine pappa Ola, som på nuffeklubben lørdag ble BIR og på NKKs utstilling søndag ble BIM. Lørdag ble også X'ens mamma Lina BIM! Også søndag ble hun beste veteran. Og jaggu var det ikke en av disse beryktede pene halvbrødrene som stakk av med certet på lørdag, nemlig Yaban.

Ellers er det lenge siden jeg har skrevet noe om Even - han har det fremdeles bra. Han fikk noen tenner trukket for litt siden, som var blitt så stygge og hadde gitt betennelse i tannkjøttet. Vi kviet oss veldig for å legge en så gammel hund i narkose, men fant ut at vi ikke kan la hans allmenntilstand lide for vår redsel for å miste ham. Veterinær mente at tennene kunne gi store plager på sikt, så da gjør en grep, uansett hvor vondt en har i magen mens det skjer. Men Even er en fighter, og kom seg velberget gjennom det. Han skal jo leve evig!
Det er faktisk mye mulig at han reinkarneres mens han lever, i hvert fall har han gått i barndommen og blitt fantegutt. Han som alltid har vært Dum & Deilig, han som alltid har vært en uproblematisk hund. Neida, nå som han har bikket en del år har han funnet det for godt å bli uoppdragen! Så nå stjeler han, herper og bryter regler.
Den siste rampestreken skjedde her om dagen. Pappa forlot han hjemme for å dra på en kort jobbtur. På kjøkkenbenken lå det en diger pose med fuglefrø...
Pappa kommer hjem fra jobb, og møtes av en glad og fornøyd Even. Men hva henger ut av munnen på Even? En plastpose. Og hva skulle vært i den plastposen? For eksempel alt det som lå strødd utover kjøkkengulvet?
Pappa så faktisk ikke humoren da jeg knakk sammen i latter mens han fortalte det, og ikke hadde han tatt bilder heller! Jeg skjønner det ikke.

Noen påstår at når en gammel hund går tilbake til valpetiden på den måten, så er det et tegn på at de snart går bort. Men, nå har Even vært slik i hvert fall et halvt år, kanskje mer, så jeg velger å tro at han bare har blitt litt dement hva gjelder regler, og utnyter amnestiet en gir til gamle hunder. Ikke var han slik som valp heller, så jeg tror han bare har ren og skjær moro, og har funnet seg en ny rolle som rampegutt. Kanskje han trenger litt mer action som enebarn?
Har jeg for eksempel fortalt om epleepisoden? Pappa hadde liggende en pose med seks-syv epler på kjøkkenbenken, innerst i en krok. Og mens han igjen var bortreist, klarte altså Even å stå på bakbeina, smyge hodet langt nok inn til å få tak i posen (jeg vil tro det er en liten meter fra hjørnet og til kanten på benken), og dra med seg ned på gulvet. Der har han først åpnet posen, og tatt ut et eple. Han har satt tennene i eplet, men grøss så surt, har han helt klart tenkt, og lagt det fra seg. Deretter har han med optimistisk freidighet tatt tak i et nytt eple, satt tennene i det - men grøss og gru, det var jo like surt! Kan det tredje være like ille? Ja, det kunne det. Og det fjerde. Alle eplene hadde bitemerker, men det var ikke tatt en eneste bit av eplene. Men han skal ha for pågangsmotet, han ga ikke opp før alle eplene var testet. Raringen...

Ellers var det feil da jeg på nyåret høytidelig utropte Even som andre mestvinnende veteranhanne i raseklubben. Det var skjedd en glipp, og feilen var vår alene. 31. januar 2008 glemte pappa å ta en vurdering på om Even skulle gjøre et comeback i ringen, slik at han i så fall kunne ha meldt seg inn i raseklubben for at Evens resultat kunne være tellende på mestvinnendelistene.
Det er nemlig slik at medlemskap i raseklubben må være betalt innen 1. februar samme år for at en skal få bli med på mestvinnendelista.
Even gjorde comeback i utstillingsringen 17. august 2008 - etter nesten syv års fravær fra ringen, og pappa hadde ikke vært medlem av raseklubben på lenge. 31. januar 2008 var det ingen i hele verden som så for seg at Even skulle stilles igjen. Det var ikke før i begynnelsen av august at Stian sparket meg og pappa i rumpene, og lurte på om det ikke var på tide å stille "barnebarnet" i veteran. Og siden det likevel var gratis på Østfoldspesialen, fikk han bli med der. Så ble en gnist tent, og resten er historie.
Even ble stilt fem ganger i fjor, fire ga resultat som fikk være tellende på mestvinnendelista. Men det var ikke før på nyåret at medlemskapet ble sjekket av raseklubben. Jeg trodde forresten det ble sjekket etter hvert som en ny hund kom inn på lista.
Jeg tenket overhode ikke på det - jeg er jo medlem og anser Even som min, det er en gammel formalitetsårsak som gjør at pappa sto som eier. Og uansett var det ingenting vi kunne gjort for at Even skulle få gyldige resultat til mestvinnendelista - fristen gikk ut et halvt år før han ble påmeldt. Det i seg selv er jo alltid et diskusjonsspørsmål - hva med nye valpeeiere som ikke melder seg inn i tide, og som har en junior som får med seg tre-fire tellende utstillinger på slutten av året? Hva med hunder som gjør comeback? Skulle det heller vært krav om medlemskap innen hundens første tellende utstilling? Det er ingen big deal, det betyr ikke all verdens, et sted må grensa gå (selv om jeg ble litt lei meg over å bli "diskvalifisert") - men det viser at begrepet mestvinnendeliste er feilaktig.

Avdeling Oslo og omegn tok det etter innspill fra meg opp på samarbeidsutvalgsmøtet i februar - kan en kalle mestvinnendelista noe annet? Navnet er feilaktig og misvisende, så lenge ikke enhver hund som vinner får være med på lista. Tanken ble avvist med begrunnelse i at klubbmester kåres på rasespesialen - og det er et billig argument for å slippe å tenke, for det finnes nok ord i det norske språk til at en kunne finne noe annet. Vi må ikke velge enten mestvinnendeliste eller klubbmester, må vi vel? Blant klubbens over 1.000 medlemmer må det være noen med såpass rikt språk at det går an å fremme et forslag til nytt navn på en konkurranse som ikke kårer den mestvinnende, men som kårer den hunden som har vunnet mest hvis eier meldte seg inn før 31. januar samme året. Hva med å kalle det klubbvinner? Eller hva med å gi klubbmesterne i pinsa en annen tittel? Kall de spesialvinner i lydighet klasse 2 2009, kall de Pinsemester 2009, og kall årskonkurransen et klubbmesterskap. Eller kall det en årskonkurranse. Men å kalle det mestvinnende er riv, ruskende galt.
Det er ingen tvil om at de som har blitt kåret til vinnere også har vært de som har vunnet mest, uavhengig av medlemskap. Men det ville vært interessant om det kom en svensk berner hvis eier ikke var medlem og sopte med seg det som var et år. Eller om noen som ikke visste om raseklubben gjorde det kjempebra med sin unge hund, og skulle hatt en topp ti-plassering. Det ville virkelig poengtert at lingvistisk så er begrepet "mestvinnende" helt på trynet i denne sammenheng hvor en lager en ranking med over åtti tisper og sier at dette er rekkefølgen. En burde skjønne det når to av fem hannhunder som har oppnådd premiering for mestvinnende veteranlista må fjernes på grunn av manglende medlemskap. Men diskusjonen ansees visstnok ikke som relevant.
Og neida, det er ikke den viktigste saken klubben har framfor seg - men det burde være en smal sak å endre det, og i disse dager burde det være flere enn meg som er opptatt av språk og ordvalg, som er opptatt av presise formuleringer og har et mål om størst mulig forståelighet.

Men, jeg er litt ærekjær og jeg er opptatt av å synliggjøre gamle bernere og deres prestasjoner i ringen, så nå er saken fikset slik at Even får være med på mestvinnendelista i år.
Jeg sto og vurderte fram og tilbake om jeg skulle ri kjepphesten min helt ut, ikke gjøre noe, og stille ham maksimalt for at han skulle bli mestvinnende veteranhannhund i år - men ikke mestvinnende likevel, på grunn av manglende medlemskap. Bare for å få fram poenget. Men jeg tror veteranlista ansees som såpass uviktig at det ikke ville fått noen større betydning, det ville neppe blitt gjort noe poeng ut av det av noen utover det jeg kunne gjøre i bloggen - og det forutsatte jo også at han faktisk klarer å bli mestvinnende, hvilket er litt hasardiøst å satse på.
I stedet stiller jeg han der jeg har lyst til å stille han, så får vi se hvor på lista han havner til slutt. Men grep er gjort så han faktisk havner på lista, og vi kan synliggjøre at det lever gamle bernergutter.