Det bliiiide Sørland

For en flott helg vi har hatt! 11 uker siden NKK Bø, den forrige norske utstillingen jeg stilte hund på (Crufts teller på en måte ikke, det er jo så helt annerledes), jeg var jo helt skjelven av abstinenser, tror ikke jeg kunne ha ventet mye lenger uten å bli innlagt et eller annet sted med polstrede rom...

Norsk Kennel Klub og Norsk Newfoundlandshundklubb avdeling Sørlandet arrangerte utstilling i Kristiansand, og vi var en gjeng som tok turen. 11 tobeinte og 14 firbeinte, om jeg ikke gikk i surr, delte to campinghytter og gjorde det til en superb helg - kan en be om mer, egentlig? Få gjøre noe av det morsomte en vet (stille hund), mens en er i lag med flotte mennesker? Atpåtil var været bra, nesten litt for bra sier min noe ferskt røde hud. Jeg hadde forsøkt å danse regndans de siste fjorten dagene, i håp om at alle de andre tispene ville se like stusslig ut i pelsen som X'en under bedømmelsen (folk ler fremdeles av henne, men hun er på vei opp igjen, selv om i hvert fall halen skulle vært omregistrert til grosser), men jeg har nok to venstrebein. Regnet kom i bøtter og spann natt til søndag, men i løpet av de to utstillingsdagene var det sol og tidvis svalende vind. Bummer...

Lørdag var det Terje Lindstrøm som dømte, han likte X'en veldig godt på Østfoldspesialen i august, så jeg håpte jo han gjorde det fremdeles.
Even var påmeldt i veteran, og fikk faktisk bedre kritikk nå enn ni måneder tidligere i Rygge - mulig han faktisk er i bedre form nå enn da? Kritikken ble avsluttet med ordene "en veteran som eier kan være stolt av", og vi er veldig stolt av gutten - han er så fantastisk på alle måter, ukomplisert og behagelig, masse humør, litt fantegutt, og innmari god og vakker å se på. Sånn helt objektivt uten myrsnipebriller... Denne helga hadde vi endelig litt konkurranse i klassen, og Even trakk det lengste strået blant de to herremennene. Klasseseier og HP.


Even


Even sammen med "besteforeldrene" Cathrine og Stian, og Ann Kristin.




Wello Wellington av Hiselfoss

Ellers var det X'ens pappa Ola som ble beste hannhund. Hakk i hæl kom X'ens halvbror Bentley, med cert og et reservecacib som senere vil bli til cacib. Heia familien! Stian, du vet at det høyeste målet i utstillingsringen er å slå oppdretteren? :-D


Ola og Bentley, far og sønn






Yo-Yo Bentley av Hiselfoss - 2 BHK og cert begge dager, lørdag også et kommende cacib. Pene halvbroren, det!

I juniortispe debuterte X'ens halvsøster Bodil med seier.


Bodil

X'en vant unghund, men dommeren stoppet med HP. Ikke i topp pels, som det så høflig sto i kritikken, og ikke ferdig nok til å forsvare en CK den dagen. Og det er helt greit, jeg kan egentlig ikke protestere på det, jeg tror jeg klarer å se hva jeg har i lenka. At en VIL ha mer enn det som for tiden er i lenka, er jo en annen sak, hehehe.


i championklasse tispe stilte X'ens farmor Lillemor, og ble nummer to med CK. Veteranklassen ble vunnet av X'ens mamma Lina, også hun med CK. Hun ble dermed beste veteran, og til slutt tredje beste tispe.


Ille Ville Isprinsesse, Lillemor blant venner, X'ens farmor.


Lina beste veteran begge dager, henholdsvis BIS 3 og BIS veteran. En sprek mamma vi håper X'en har arvet mye fra.

Ved siden av ringen vår var lydighetsringen, som jeg fikk tittet litt i. Her en grand danois som deltok i klasse 1:



Grosser schweizer sennenhund




I en annen naboring ble afghansk mynde bedømt, det er jo en estetisk nytelse å se på!




Vi koser oss på det bliiide Sørland! Donna søteste jenta i byen.

Slektsstevnet ble avsluttet med diverse BIS-finaler, hvor vi heiet så godt vi kunne. Ola ble i gruppa plukket ut til en semifinale, oppdretterklassen (med blant annet tre generasjoner!) ble BIS 3, og i BIS veteran ble Lina nummer tre!
Vi hadde grunn til å feire med god middag i sentrum, og senere på hytta, ja.


Ola i gruppefinalen


Lina i BIS veteran-finalen


Fra BIS oppdretter-finalen


Utsikt fra hytta


Lina med sine tippoldebarn Don Arax Desperado av Hiselfoss og Dum & Deilig av Hiselfoss

Ny dag, nye sjanser, når nuffeklubben arrangerte spesial for de to rasene. Dagens dommer Eivor Hofmandselv.

Først valper, hvor Don Arax Desperado av Hiselfoss ble BIR og søsteren Dum & Deilig av Hiselfoss BIM. Her bilder av de to:






Even ble i dag nummer to i veteran, med HP. Han var nok sliten etter en lang helg, og bevegde seg ikke helt rent.
Ola ble beste hannhund, og som i går ble Bentley nummer to med cert.

Mens hannhundene ble bedømt tok jeg ut X'en for å ta de siste takene med kammen. Hun kom ut av buret, danset happy rundt meg, før hun hyler til og står på tre bein! Høyre frambein avlastes, og jeg finner ingenting under poten. Hun må ha tråkket feil eller lignende. Jeg går og går med henne i håp om at det skal løse seg opp og gå over. Hun slutter å halte i rolig gange, men med en gang jeg øker tempoet kommer haltingen, og det er ganske markant halting. Jeg går med henne omtrent til juniorklasse tispe er plassert, men hun bare halter, så da trekker jeg henne selvfølgelig.
Hun og Even får hvert sitt griseøre, og får slappe av i skyggen. Jeg følger med på at X'en ikke utvikler varme eller hovenhet i skulder eller resten av beinet. Jeg lyver om jeg ikke sier at det var surt, det var en fryktelig dårlig timet strekk. Men sånt skjer - det er levende dyr, ikke maskiner, vi har med å gjøre, de har dagsformer de som oss. Det viktigste er at X'en blir kvitt haltingen og ikke har vondt. Vi har etterpå ikke sett tegn til halting, men vi har aktivisert henne kontrollert (altså tur i bånd, ikke bajasleking, etc) i fall hun fremdeles kjenner noe. Jeg vet selv hvor vondt det er å tråkke over, og dyret har høy smerteterskel, ikke alltid godt å vite om og når de har vondt.

Men, tre bedømmelser i løpet av helga og tre HP'er - det er jeg summa summarum fornøyd med! Den firbeinte familien har virkelig sparket godt fra seg, og helga har vært utrolig koselig! Kjøreturen var også piece of cake, jeg hørte på lydbok for første gang, og trenger en ny langtur snart for å få hørt de fire siste CD'ene av de totalt 13 som boka består av... Jeg tror kanskje ikke Hans synes det er så greit om vi spiller lydboka i bilen på vei til og fra jobb, når han ikke har hørt de åtte første CD'ene?