Gårsdagen ble tilbragt på et hogstfelt ved Gardermoen for å gå spor sammen med Siri med briardene Willy og Babs og Tone med belgerne Nora og Dina. De kan det de holder på med, i motsetning til meg, så jeg inviterte meg selv til sporguruene for å lære mer. Og lære gjorde jeg!
Det første sporet ble cirka hundre meter langt, og det fikk ligge i en drøy halvtime. Jeg gikk cirka femti meter rett fram, deretter en nittigraders vinkel til høyre og femti nye meter fram til sporslutt.
Når tiden begynte å nærme seg tok jeg ut dyret så hun skulle få luftet seg først, men hun hadde ikke tid, måtte ikke tisse, kunne ikke tisse - det var spor der ute! Tone og Siri hadde lagt hvert sitt spor, og X'en været noe innmari - det var ikke tvil om at hun visste hva vi var her for, til tross for at hun aldri har vært der før. Det eneste signalet mitt på at vi skulle gå spor som hun kan ha oppfattet er at hun så meg ta med en neve klesklyper og en kattematpakke fra bilen.
Jaja, jeg kan ikke tvangstisse henne, så på med selen. I det jeg skal feste langlina klarer hun å slite seg fra meg og løper rett ut mot sporet til Willy - PINLIG! Hun er selvfølgelig døv som få, inntil Tone piper med en leke, da kan hun komme tilbake. Hun fant i hvert fall ikke Willys sporslutt, og Siri tok det tilsynelatende greit og takket for ekstra forstyrrelser i sporet. Kremt... Hunden min har sporsug, den, den er bare ikke så selektiv på hvilket spor... :-(
Men det var altså et spor med X'ens navn på, og jeg fikk henne i sitt på skrå for sporstarten, etter anbefaling fra Siri. Da må hun søke opp sporstarten, ikke bare gå rett på. Jeg kommanderer søk, og hunden flyr avgårde, sporlina forsvinner mellom hendene mine så det brenner, og jeg henger på så godt jeg kan. X'en finner sporstarten og durer avgårde, mens Siri roper at jeg må holde henne igjen, ikke gi X'en så lang line. Jeg har ikke sjanse til å trekke henne tilbake, så jeg går på for å ta henne igjen, og da klarer jeg jo selvfølgelig å snuble i et eller annet og lande på alle fire. Men X'en lar seg ikke forstyrre, hun sporer videre til lina jeg holder i stopper henne.
Det er godt jeg la et så langt spor, så vi hadde noen meter å tøyse til, og likevel hadde noen meter vi kunne forsøke å gå ordentlig spor...
Vi forsøker på nytt, X'ens iver er i hvert fall ikke borte, men hun jobber mye på overvær. Det blåser litt i dag, så muligens får hun god hjelp i lufta. Men det er jo ikke å gå spor.
Siri ber meg gå helt bak X'en, nå er jeg mer forberedt, så vi begynner å gå noe som ligner på et spor. Hun går mye på overvær, og Siri minner meg på å holde henne igjen, stoppe opp, og ikke gå videre før hun setter nesa i bakken. Årsak - virkning. Når hun jobber med nesa i bakken slipper jeg litt opp i lina, så hun kommer lettere videre. Løfter hun hodet for mye, holder jeg igjen. Siri går bak og kommanderer: "Hold igjen, gi line, stopp henne nå" - kjempeeffektivt, det er ikke bare X'en som må lære å bruke nesa, jeg må også lære å bruke lina.
Når hun går på overvær surrer X'en hit og dit, men når hun bruker nesa følger hun sporet rimelig bra og går stødigere. Og det er jo logisk, men det er det med teori og praksis, det er mye fornuft i hodet mitt altså, det er bare ikke alltid jeg husker på å anvende det.
I vinkelen har jeg lagt to frolic, og det er de eneste godbitene i sporet. Hun finner godbitene, stopper for å tygge, snur seg mot høyre og går videre - flinkeste!
Vi går videre i stakkato takt - stopper når hun ikke jobber, lar henne gå når hun gjør som hun skal. Et par ganger lurer hun innmari på hva det er jeg vil, titter på meg, legger seg resignert ned. Muligens var sporet vanskeligere å oppfatte der? Kanskje lurte vinden henne? Jeg hjelper henne videre med en søkkommando mens jeg peker i bakken, og da tøffer hun videre. Sporslutten finner hun også, og om jeg husker riktig jobbet hun fint i bakken, hun tok den ikke på overvær.
Etter sporslutt, tilbake på veien, da kunne X'en sette seg ned og tisse, da hadde hun tid. En kan ikke tisse når det er jobb å gjøre!
X'en fikk hvile og drikke vann i bilen mens jeg ble med for å se på de tre andre hundene sine spor. Det er alltid lærerikt å få se andre jobbe!
Mens grillen ble varm gikk vi ut et nytt spor til X'en. Det vil si, Siri gikk ut sporet, så X'en kunne få prøve fremmedspor. Dette ble også cirka hundre meter, rett fram hele veien, og i medvind - siste halvpart av det første sporet gikk nok i motvind, det er ikke rart det blir vanskelig da.
Grillen ble varm, pølsene ble varme, skravla gikk varmt, tiden gikk - og brått hadde sporet til X'en ligget i en time.
Sporet ligger et stykke fra leirplassen vår, så jeg må jobbe med X'en, hun vet hva hun skal, hun. En føler seg jo litt som en dårlig hundeeier når hunden buser fram sånn, samtidig som jeg også setter pris på arbeidsiveren hennes. Vi må bare balansere det litt.
Det er viktig med gode rutiner i et sporsøk, så også nå klarer X'en å slite seg mens jeg bytter fra lenke til langline, og fyker ut mot sporet. Siri klarer å avskjære henne så X'en piler i motsatt retning av hvor sporet ligger, hun skal da ikke fanges inn? Men det blir hun, og vi kan forsøke på nytt. X'en legger seg mens jeg fester langlina, og vi lar henne starte sporoppsøket fra dekk. Jeg er mer forberedt nå, så jeg har surret langlina en gang rundt venstrehånden - vel gjør det vondt når hun drar og det strammer, men det brenner ikke - og det er lett nok å slippe løs mer line om det trengs. Jeg holder meg nærme X'en, stopper og går alt ettersom hvordan hun jobber. Jeg føler selv at det går roligere og mer kontrollert enn det første sporet, men det er også veldig annerledes å gå et fremmedspor - jeg aner jo ikke hvor vi skal!
På et sted er Siri og X'en uenig om hvor sporet går, så jeg tar henne dit Siri mener sporet går. Men det viste seg nok at X'en hadde rett likevel. For mens jeg merker sporet rimelig tett, merker Siri bare sporslutt og sporstart. Og inntil jeg kan stole mer på X'en, inntil hun får mer erfaring og sikkerhet, er det nok greit å merke rimelig tett, så en kan gå med fasiten i hånd.
Vi kom til sporslutt nå også, og da var jeg fornøyd med dyret, jeg følte hun var en bedre hund å gå med nå, og at hun skjønte bedre at hun må jobbe med nesa i bakken hele tiden. Men det var kanskje også lettere å gjøre i andre vindforhold? Også kanskje det er noen poletter som faller ned et sted?
Det er også mulig at hun trenger å brenne litt krutt før hun kan jobbe godt, at hun måtte herje gjennom et spor før hun kunne jobbe roligere og bedre? Vi møttes såpass tidlig at X'en fikk ingen lang tur på morgenen. Kanskje bør jeg prøve å la henne få utløp for litt energi og bruke seg litt før jeg krever fokusert jobbing av henne?
Jupp, lærte mye i løpet av dagen, utrolig hvor mange tanker og ideer en kan få av å gå 200 meter med hunden sin :-)
En annen ting som slo meg er at X'en virket mer fornøyd, ferdig og tilfreds når vi kom til sporslutt. De sporene vi har gått selv så langt i år har vært preget av at hun ikke virker ferdig, hun må jobbe videre. For all del, hun var ikke utslitt etter disse sporene, og hun brukte nesa i grøfter og veikanter mellom sporslutt og bilen. Men hun hadde en annen ro over seg, hun spiste sporslutten og slappet av, framfor å lete videre etter mer spor. Om det var fordi det var spennende at Tone og Siri var der, eller om det var fordi hun måtte jobbe mye mer for sporslutten er jo vanskelig å si, jeg heller nok mot det sistnevnte, det tok relativt lang tid å gå de hundre metrene to ganger.
Hun har helt klart stamina til å gå lengre spor, men det er jo fint at hun kan avslutte et arbeid og føle seg fornøyd med det.
X'en i bilen med mer vann, det var varmt selv om det blåste, og vi tobeinte fikk svidd noen pølser.
Til slutt fikk X'en og Norris leke pinneleken og herje litt sammen. Willy ble også med en stund, men så ble han hellig overbevist om at X'en hadde løpetid, hvorpå hun var hellig overbevist om at det hadde hun da for faen ikke, og siden Willy var sterk i troa og ikke skjønte X'ens store ord, fikk han bare se på jentene leke. Ikke lett å være knappe året med koffert i hodet!
Bilder velvillig stjålet fra Siri:
Flinkeste X'en det :) - har VELDIG lyst til å jobbe, hun! Det er nok lurt å la henne løpe litt av seg før hun trener, og du skal se det blir orden på både linebruk og sporet etterhvert :). Det ser lovende ut!
SvarSlettDet kan høres ut som X'en er som Siane var. Den gangen Siane ble Klubbmester i spor, la jeg først ut et superkort spor på vei til sporprøven, som hun gikk med en gang, og det var såvidt jeg klarte å henge med. Men, så gikk hun også det mest nydelige spor på selve prøven. Siane var nesten alltid sånn, det var først når hun ble 4-5 år at vi kunne gå vanlige spor med en gang.
SvarSlett