Trening med framskritt

I dag har jeg verdens beste berner.



Vi har trent lydighet, og det har vært kjempegøy og utbytterikt.

Vi hadde avtalt treningsdate med Anette og Norma, og siden værmeldingene var strålende ble vi enig om å møtes et stykke utpå dagen i håp om at den verste sola var vel overstått. Det ble varmt nok for det. Men, det virket som om alle som skulle nyte det pene været enten allerede hadde gjort det, eller var et annet sted, for vi fikk være så å si alene på "vår" plass i Maridalen. Vi drar ganske langt inn, så de som skal på tur stopper nok lenge før.

Jeg har fått låne meg et hinder, så vi kan trene jevnlig på det. Det er en øvelse vi har så å si neglisjert mens vi øvde mot bronsemerket. X'en fant deretter ut at det var litt skummelt dette hinderet, for ikke å snakke om mye lurere å løpe rundt enn over. Men det var da. På kurset lagde vi hindringer så hun ikke kunne gå rundt, og lokket med supersnaddergodbiter. Tirsdag var jeg en tur på klubbhytta til Osloavdelingen og lånte hinderet der, og da hoppet hun villig vekk for en kjøttbolle. Og i dag løp hun ut av bilen, og hoppet over hinderet før jeg i det hele tatt var klar - søta! Hun trenger litt motivasjon enda, at jeg står på siden og "styrer" henne fram og tilbake. Men vi klarte også å gjennomføre et normalhopp, hvor Anette sto på venstre side av hinderet for å blokkere eventuelle forsøk på å gå rundt. Vi startet i utgangsposisjon, gikk mot hinderet, og X'en hoppet. Så jeg har stor tro på at vi snart har dette inne. Foreløpig har jeg ikke gått høyere enn fire planker, og må regne med at vi får syv i konkurranse, men hun har så god klarning i hoppene sine at det blir ikke noe problem å øke høyden etter hvert.



Norma og Anette trener på klasse 2-hinderøvelsen, og det er jo alltid lærerikt og artig å se hvordan de trener på det, hvilke utfordringer de møter, og hvordan Anette løser det.





For å utvide reportoaret vårt hadde jeg lyst til å innføre en ny øvelse i dag, så vi ikke behøver å terpe på det samme hele tiden. Anette og jeg er ganske forskjellig der - jeg liker å prøve nye øvelser, og er litt for flink til å si meg fornøyd med eksisterende øvelser, pirke på detaljer og justeringer er litt kjedelig, det er da bra nok. Mens Anette er veldig flink til å jobbe lenge med en øvelse, pirke og perfeksjonere. Så der utfyller vi hverandre godt! For når jeg introduserte X'en for ruta i dag, måtte jo også Norma få prøve!
Vi satte opp ruta med fire kjegler, og X'en fikk se meg gå ut med favorittleka. Jeg lekte litt den med den, la den fra meg i midten, gikk tilbake til X'en, overtok halsbåndet (som Anette hadde holdt i så ikke X'en skulle komme styrtende for å leke med meg...), slapp mens jeg gjentok sitt-kommandoen, ventet litt, før jeg sa "ruta". Og jeg er rimelig sikker på at X'en ikke vet hva ordet "ruta" betyr, men hun tolket det i hvert fall relativt riktig. Hun fôr fram, grep leka og forsvant ut av ruta. Jeg løp etter, stoppet i ruta, fikk henne til meg og lekte med henne i ruta - det er i ruta det skjer, det er der det er moro.
Vi gjentok prosessen, og da var jeg kjappere i reaksjonen slik at jeg havnet i ruta rett etter henne og kunne initiere leken før hun rakk å gå utenfor. Vi gjentok en tredje gang, som også gikk bra, men da ga jeg meg - vel er hun glad i wubbakong'en sin, men blir det for mange repetisjoner er leker alltid uinteressante. Mat er alltid interessant, men jeg er redd for å bruke mat i ruta, i fall det vil gi snusing og for mye fokus på det.
Nå må jeg få kjøpt meg kjegler, for dette var jo moro!


På vei inn i ruta.


Leka er funnet, så ha det bra til ruta.


Her er ruta, her skjer det.


Moro i ruta!



Norma tok det også kjapt, og hun gjør det meste for sin favorittleke. Anette kom så langt med Norma at hun lot som om hun la igjen leka i ruta, sendte Norma ut, Norma begynte å lete etter leka, men frøs på ståkommando fra Anette. Flinkeste!




Anette og Norma trener på ruta.

Det var den nye øvelsen, da var det pirkingen. Så Anette hjalp meg med fri ved fot. Jeg trenger å bli kommandert mer, så jeg blir vant til å gjøre uforberedte ting, reagere riktig - og samtidig kan jeg tenke mindre, jeg kan fokusere på å gå riktig, og ikke tenke så mye på vendinger, temposkifte og løype...
Jeg husker jo hva Line sa sist helg, men likevel ble det til at jeg begynte for sakte. Litt skjerping og mer bevissthet, så fikk jeg et bedre tempo, og Anette kommenterte hvor tydelig forskjell det var på X'en når jeg fikk et raskere tempo. Hun var mye mer med, både i fokus og i flyt. Her er det bare å skjerpe seg, jeg går automatisk saktere når jeg skal konsentrere meg. Jeg tror jeg må bli hjernedød, og bare gå på... :-D


Det er ikke rart en blir sliten av lydighetstrening, når en leker med hunden for å gi henne den belønningen hun liker best...

Det var varmt i dag og hundene ble fortere slitne enn før, denne vårvarmen kom litt brått på, så de fikk flere pauser i bilen for å slappe av i skyggen og drikke vann. De fikk også en lang pause, hvor Anette og jeg koste oss med marshmallows og grilling.
Vi hadde snakket om å få til rundering, men der vi var lå det enda litt snø og i terrenget fløt smeltevannet, så vi droppet kjapt den tanken. Norma og X'en fikk heller strekke på beina og leke litt sammen, før vi vendte nesene hjemover igjen. X'en har i hvert fall snorket godt resten av kvelden, og det var så motiverende å komme lenger på hinderøvelsen!





Tusen takk for en flott treningsdate, Anette og Norma!

Flere bilder fra dagen kommer på sikt i album på hjemmesiden.