Lørdag har jeg allerede rapportert om, søndagen ble i grunnen også skapelig for X'ens foreldre. Ola ble beste hannhund og BIM - og mamma Lina ble beste tispe og BIR! Herlige damen, måtte ingen fortelle henne hvor gammel hun er! Jeg har sagt det før og gjentar meg selv gjerne - jeg håper X'en har arvet mye av Lina!
Lina var eneste tispe som fikk CK. X'en har fått CK av dommeren før, mon tro om hun hadde fått det i helga og... Æsj nei, ingen vits i å tenke på potensielt tapte cert, umulig å angre på ting en ikke får gjort om på.
Utstillingsbudsjettet er posjonert utover på noen utstillinger i nærheten, og selv om jeg har vært mutt og tenkt at jeg ikke VIL på utstilling, fordi jeg heller ville ha valper, begynner jeg å glede meg nå. Jeg meldte på noen utstillinger av "pliktfølelse" - jeg burde jo dra, når de er nærme og hunden har pels. Men det var ingen gnist i meg, ingen yes, det er utstilling igjen! Men nuh, nuh er alt så meget bedre, og jeg tenker faen heller, hun er enda ung og kan få valper senere, så får vi heller jakte mer heder og ære i mellomtiden. Stine har lagt planer og strategier! *fnise frydefullt*
X'en koste seg med margbein i helga, uvitende om hvilke planer jeg har lagt for hennes kropp og hjerne!
Søndag hadde vi invitert svogers til middag. Med seg hadde de fem-seks banankasser med ting Hans hadde hatt lagret i barndomshjemmet, så nå får han ikke lenger si at jeg har mye rart samlet - det har han og! Svogers hadde også tatt med seg verktøykassa, og fikk hjulpet oss med den evinnelige ledningen vi skulle ha byttet på hunderommet. Vi finnes ikke praktisk anlagt, men det var jo veldig enkelt når en så hvordan det ble gjort... Jaja, det betyr faktisk at vi snart er ferdig med hunderommet. Det mangler en list vi knakk og må få kjøpt ny, så skal vi støvsuge og vaske ned for å få ut alt trestøv, og så kan vi sparkle resten av spikerhullene.
X'en og Markus er jevngamle, bare et par dager skiller dem i alder. Markus synes X'en er innmari stor og innmari spennende, og det er som alltid like morsomt å se hvor flink X'en er til å anpasse seg de hun møter, og tar det i deres tempo.
Markus var sååå nysgjerrig, og syntes den lange tunga og våte nesa var rare greier!
Med is både inni og utenpå magen, ble det en liten vask - til stor undring fra Markus' side. Slikke sånn?
Kjøre litt bil sammen...
Modige Markus klapper på store hunden!
Det er lys i tunnelen, og en kan begynne å tenke på møblering og utpakking av alle eskene. X'en har faktisk åtte banankasser og to søppelsekker som må tømmes... Det er både utstyr og premier, og en hel banankasse med diverse snacks og snop vi har klart å samle opp.
Selv om det har minket litt i den.
En dag i forrige uke kom jeg nemlig hjem til en pose revet i fillebiter - det var en pose som lå øverst i godtebanankassa. Eskene har fått stå i ro i fire uker, men nå ble fristelsen for stor, og hun har tømt posen for innhold. Innholdet var tre griseører, så jeg var jo litt spent på hvordan magen ville takle det, men det gikk fint. Hun har sikkert kost seg flere minutter med de tre ørene...
Like greit gikk det ikke i går, da kom vi hjem og fant en maltraktert after eight-eske på gulvet. Den var ikke full, men hun har nok spist 10-12 plater. Eska har stått på bordet lenge, uten at hun har vist interesse. Til nå.
For sikkerhets skyld ringte jeg Giftinformasjonen - sjokolade kan jo være giftig for hunder. Jeg regnet egentlig med at det var for lite sjokolade med tanke på hennes kroppsvekt, men greit å konferere med ekspertisen. For alt jeg visste kunne minten være verre. Giftinformasjonen er lagret på mobilen min, alltid greit å ha de kjapt tilgjengelig, de og veterinærvakta. Telefonnummeret er 22591300 - uhellet kan fort være ute, så skriv det ned. De svarte meg kjapt og greit, og bekreftet det jeg trodde - altfor liten mengde til å utgjøre noen fare. Heldigvis.
Utover ettermiddagen tok Hans og jeg en tur til IKEA - tenk, to IKEA-turer på to dager (søndag teller ikke når de har stengt likevel)! Vi dro til Slependen, siden det var noen ting jeg ville ha som ikke ble ført på Furuset. Med streng hånd og regime fra Hans kom vi oss gjennom uten å handle noe mer enn det vi hadde på lista, fikk betalt, kjøpt den obligatoriske softisen (som forresten var litt festlig, med selvforsyning. Moro for barna, sto det på et skilt. Moro for Stine'r også... Selv om isen var litt sloppy og mye mindre enn den du får fra betjeningen på Furuset - for det var jo ferdigporsjonert, en kunne ikke åpne kjeften og tømme innpå!)
Så var det til vareutleveringen for å få en madrass vi hadde bestilt i butikken, fått ordrebekreftelse på og betalt for i kassa. Etter TRE kvarter ble vårt nummer ropt opp, og de kunne fortelle at varen ikke var på lager. Da ble Stine sur... Hvorfor kunne ikke de i butikken se det da vi bestilte varen? Hvorfor tok de imot bestilling på noe de ikke hadde inne? Nei, det visste ikke han i utleveringen. Var varen tilgjengelig på Furuset, så vi kunne hente den der? Nei. Når kommer varen inn igjen? Kanskje om en ukes tid? sa mannen nølende. Om vi ikke bare kunne komme innom og sjekke nå og da? Nei, slettes ikke, litt service må vel selv IKEA kunne yte? Kan vi hente varen på Furuset, som er mye nærmere oss en Slependen? Nei, det var nok vanskelig...
Køen bak meg var lang og jeg begynte å bli litt mer irritert enn godt er i en slik situasjon, så jeg takket for meg og dro med en tordensky over hodet hadde jeg vært tegneseriefigur. Sikkert med mange rare tegn i snakkebobla også...
Men i dag har jeg snakket med kundeservice - ikke Anna, men en ekte stemme, hørtes det ut som. Dealen er at jeg ringer til mandag for å sjekke at madrassen har kommet inn, kjører til Slependen for å hente madrassen selv - og får et gavekort på 150 kroner i kompensasjon :D Det skal vi HELT sikkert få brukt opp på et tidspunkt :D :D :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar