Verdens beste LP-berner

Det bekymrer meg at ukene forsvinner så fort som de gjør, jeg rekker jo ikke å henge med... Fredag allerede! Selv om jeg i går hadde et sterkt ønske om at det skulle være fredag da, for jeg var så sliten etter alt som har skjedd i det siste, og jeg lengtet etter helg. Kanskje ikke rart dagene går fort, når en ikke har tid til å slenge rævva nedpå innimellom... Mandag var det svigermors bursdag i Sarpsborg, som vi svippet innom, det er jo bare en time å kjøre hver vei (og jeg mener oppriktig at det er helt greit å kjøre for et kveldsbesøk, jeg var ikke sarkastisk, selv om jeg vet noen synes den timen er mye lengre den andre veien...). Tirsdag var det grilling og sommeravslutning i Osloavdelingen, med godt oppmøte - koselig! Håper vi ser dere alle til høsten igjen :) Onsdag var det dugnad i borettslaget, så da tilbragte jeg fire timer med en pensel og splættet maling på felleshuset, før jeg avsluttet kvelden med en times styremøte i nevnte borettslag. Og i går våknet jeg rimelig stiv og støl, det ble mange rare bevegelser den onsdagen som kroppen ikke var helt vandt til... Særlig venstrehånda, jeg våknet med hardknyttet neve, og måtte jobbe litt for å få rettet ut fingrene...







Etter jobb i går var vi en gjeng som hadde avtalt å møtes på Ekeberg for LP-trening. Vi var en fin trio som kunne hjelpe hverandre med forskjellige ting, være forstyrrelser, skravle i pausene og ellers kose oss - det er jo nyttig å trene med andre, og det blir mer sosialt enn å stå alene i en skolegård og pirke på detaljer... :D
"Vi" var i tillegg til meg og X'en Anette og Norma som vi jo trener ofte med, og Monica og Chilli som er et nyere bekjentskap - koselige mennesker alle sammen. Hundefolk er bra folk :)

X'en fikk en økt med dekk under marsj, og hun tok den veldig godt selv om det var på fremmed sted - fornøyd med det. Jeg innbiller meg at hun har kjappere reaksjon på den enn på stå under marsj - men det er jo også lettere å se at en stor berner begynner å legge seg ned, enn å se at hun stopper. Om dere skjønner? Men jeg vil gjerne ha en kjappere reaksjon på dekken, så jeg fikk noen tips fra Anette jeg skal prøve på. Jeg ønsker jo generelt litt kjappere dekk både ved fellesdekk, dekk fra holdt, avstandskommandering, dekk under marsj - dekk jevnt over, i grunnen. Så da får vi bare ta tak i det.
Jeg må også få inn et tempo på dekk under marsj-marsjen, for nå kan hun dekke når jeg går ganske sakte, men jeg har tro på at vi skal få til grei progresjon på det også.

Vi kjørte også en fellesdekk-økt - det vil si, en "ikke reise seg opp selv om jeg kommer inntil"-økt. Hun ble lagt i dekk med Chilli, så gikk jeg mye fram og tilbake. To steg bak, inntil, belønnet for at hun lå nede, gikk fra, gikk tilbake, ble stående, gikk over henne og prøvde å tenke kreativt for å være urolig rundt henne og at hun likevel skulle ligge. Hun forsøkte å reise seg én gang i en ganske lang økt, så det er jeg fornøyd med. Gjenta det der et par ganger, og håpe at det holder. Det er sure poeng å miste for at hun reiser seg, men det er litt kjedelig å trene på også...

Monica hadde med hinder, så da benyttet vi anledningen til å introdusere X'en for klasse 2-varianten. Og dyret har jo som kjent et greit hindersug, så det er primært presisjon og detaljer vi må øve på. For moro skyld satte jeg henne i utgangsstilling foran hinderet, sa "hopp" og pekte framover, og hunden fløy over. Jeg kommanderte sitt, og da hoppet hun over hinderet og satte seg foran meg! :D Skikkelig feil, men skikkelig søt!!!
Jeg prøvde et par repetisjoner hvor jeg la en frolic på andre siden av hinderet for å holde henne der og få fram en sitt. Men det ble bare godbitsøk og rot, og jeg gikk bort fra det. Hun har mer enn nok lyst til å hoppe over, så jeg trenger ikke å motivere henne på det, hun må bare lære at hun skal sette seg med en gang hun er over. Trodde jeg. Men så fortalte Anette meg hvordan øvelsen egentlig er, så ikke Stine behøvde å gjøre ting hun ikke kan. For jeg trodde de skulle sette seg av seg selv, mens de jo ikke skal sette seg før de får kommando. Hehe, ok, greit det, da får vi trene på det :D Det er barnslig å lese regelverket før en starter med en ny øvelse...
Så Anette viste meg en teknikk for å fokusere på sitten som så ut til å fungere fint på X'en. Hun plasseres i sitt, jeg står ved hinderet, hun hopper over (ikke noe problem for henne, hun vil jo gjerne hoppe og trenger ikke hjelp til det), og jeg hjelper henne i sitt fra den siden hun landet. Fram og tilbake.
Hun har mye hopp i seg og jobber gjerne for en kvart frolic, så bare jeg får dratt mitt eget hinder ut av boden kan vi jo drille på den i sommer. Om vi ikke havner i klasse 2 med det første, skal uansett hinderøvelsen i klasse 1 endres fra nyttår, så like greit å trene det inn med en gang.
Vi tok også noen repetisjoner hvor jeg gikk fra henne, og kalte henne til meg - hun kom kjapt over hinderet, trengte hjelp et par ganger til å skjønne at hun også skulle inn i utgangsstilling, men så gjorde hun alt som hun skal. Det er slik øvelsen blir i klasse 1 neste år, og gjør at øvelsen i klasse 2 blir en mer naturlig fortsettelse av klasse 1.
Jeg synes i hvert fall X'en var råflink, og tok ting fort. Jeg får henne over hinderet fra meg med minimal hjelp, og jeg får henne tilbake fra sitt og inn i utgangsposisjonen uten store problem - hun vil over, ikke rundt. Så det er den lille sitten i midten vi skal jobbe inn, og det tror jeg at jeg kan love at vi skal få til lett. Utfordringen blir å få henne til å slenge den lille snertne rumpa si ned ganske rett. Noen har også problem med at hunden setter seg for nærme hinderet, men hun pleier å være så høyt over hinderet og lande så langt framme, at jeg håper det skal bety at hun også får satt seg langt nok unna. Håper jeg. Mulig jeg må bite i meg noen ord framover, men jeg velger å være veldig optimistisk nå :D





Så snuste vi på sitt under marsj, det var jo morsomt å trene LP i går, hvorfor ikke introdusere hunden for enda flere nye øvelser? Det var lurt...
Jeg fikk ikke X'en ut av dekkmodus, hun tilbød dekk på dekk på dekk, sitt skjønte hun ikke noe av. Hun hadde hatt et par pauser og økter etter at jeg trente dekk under marsj, men jeg valgte å være rettferdig med henne og bryte den treningen - vi kan begynne på den øvelsen en dag hun ikke har fått masse ros og godbiter for å dekke...

Men jeg tok en runde med avstandskommandering, og det klarte hun fin-fint! Det er en helt annen øvelse for henne, så der kunne hun både sitt og dekk. Selv om det var på nytt sted, og på et underlag hun ikke har trent det før. Hun kommer kjapt opp i sitt, synes jeg, og lettet ikke på rumpa en eneste gang. Har treningen på det hjulpet, eller var det flaks? Dekken var som normalt, men som jeg skriver over skal vi forsøke å motivere inn litt mer klaskedekk og tempo i sommer. Om hun bare kunne bruke tyngdekraften og hive seg ned, framover å sige ned med frambeina som mothake... Jaja, hun gjør så godt hun kan og gjør som hun har blitt belønnet for, og hun var fryktelig søt og morsom å trene med i går!







Selv når hun tok seg et par runder med Normas vannskål (en plastikkboks) i kjeften var hun søt, klart en må få løse opp og løpe litt i gresset med morsomme ting som lå beleilig når en har jobbet hardt! Kanskje føreren også skulle bli flinkere til å løse henne ut og variere belønningen, ha heller kortere og flere økter, og ikke bare lønne henne med mat? For hun viser jo selv at hun digger å løpe rundt en runde, før hun kommer tilbake for å gjøre mer moro med meg.



Tusen takk til Monica og Anette for en flott treningsøkt, og tusen takk til Monica som har tatt de flotte bildene! Flere bilder finner dere i bloggen hennes.

Vel blåst!

Så var Osloavdelingens store dag overstått, og ut fra tilbakemeldingene så langt ble det et bra arrangement - phuh! Matchshow for berner sennenhund og uoffisielt lydighetsstevne for alle raser, hvor målet er å skape en trivelig atmosfære med trygge omgivelser slik at nybegynnere og uerfarne tør å forsøke noe de kanskje ikke føler seg så sikre på eller til og med aldri har gjort før, det være seg utstilling eller lydighet. Rikholdige premiebord og langvarig loddtrekning er også noe vi ønsker å ha som kjennetegn.
Avdelingen begynte i fjor, fulgte opp i år, har allerede planlagt neste år - så det er vel snakk om en tradisjon snart?

Skullerudsletta er et trivelig sted å være - ei stor gressmatte hvor vi har god plass til å boltre oss, stor (gratis) parkeringsplass, rimelig sentralt i Oslo, og med mulighet for å trekke inn i skyggen som skogkanten gir ved behov.

Monica, Anita, Madeleine og jeg møttes klokka ni for å rigge ferdig ringer, sette opp telt, få fram premier og ellers gjøre klart til det hele begynte. Det kom noen truende regndråper før deltagerne begynte å komme, men ellers ble det faktisk pent bernervær hele dagen - litt overskyet og passe temperatur for disse sorte pelsene. På slutten av loddtrekningen kom det til og med sol, som skinte så varmt at en skulle tro den ville ta igjen for flere dager! Og da Monica, Jon og jeg skulle pakke sammen og rydde etter dagen, brøt regnværet løs... Jaja, en skal ikke klage!

I år hadde vi (jeg) også laget katalog, det kan jo være greit å vite hvilken hund som er i ringen, når en ikke kjenner kallenavnet. Vi hadde også laget et skjema for å notere cup-oppsettet, følge med på plasseringer og hvem som gikk videre :) Da katalogen gikk i trykken hadde vi 22 påmeldte, i tillegg kom det to påmeldinger på stedet, så vi ble 24. Et fint tall, da går parene opp i opp og vi kunne få en finale på tre ekvipasjer.
I lydighet hadde vi 16 påmeldte da katalogen gikk i trykk, to til kom etterpå, og vi endte med 18 - det er vi veldig, veldig godt fornøyd med! Flott at så mange ønsker å delta uoffisielt, og vi tar det som et tegn på at slike muligheter til konkurransetrening ønskes velkomment i Osloområdet, og det skal mye til for at vi ikke opprettholder det neste år. Ekstra morsomt er det at av de 18 var ti påmeldte bernerekvipasjer - flott å se så mange bruke berneren sin og tørre forsøke seg! Utfordringen til neste år får bli en bedre klassefordeling - i år ble det 17 i klasse 1 og 1 i klasse 2. :)

Alle fikk deltagerpremier - i matchshowet fikk de et kilo vom, hjemmelaget bernerlys (mekket av undertegnede, om noen vil vite hvem de skal klage til...) og fôrbøtte. De som røk ut i første runde fikk litt til, de som røk ut i neste runde fikk enda litt til, også videre - vinneren sto igjen med veldig mye, akkurat som vi ønsket. Alle skal få, men en skal få mer om en gjør det bedre/best.
I lydighet var det et kilo vom, bernerlys og treningsdagbok til alle, og også der flere premier jo høyere plassering en fikk.
Og enda hadde vi nok premier til å ha loddtrekning i godt over en time, tror vel alle som kjøpte lodd fikk noe også :D
Så da må en jo rette en takk til alle som har sponset oss med premier, og en takk til avdelingens medlemmer og andre privatpersoner som har støttet oss med gaver. En stor takk også til alle som har hjulpet til med praktisk arbeid! Og selvfølgelig en takk til de som faktisk melder seg på og ønsker å bruke en dag på et slikt treff, enten de er nybegynnere eller høyst drevne og erfarne. Takk for en trivelig dag!

Vinner av matchshowet ble Toril Brynestad og Gross (N.Uch. Augustus) - de ble nummer to i fjor, så det var jo et "naturlig opprykk"! Nummer to ble Kjersti Rosvoll/Kirsti Thorvaldsen og Lille My (Lille My Quintanadatter), og nummer tre ble Gro Hungerholt og Embla (N.Uch. Tiviniro's Be Reminded).
Dommeren vi hadde invitert var Mette M. Tufte. Hun er i ferd med å utdanne seg som bernerdommer, så nå fikk hun tjuvstartet litt på dommergjerningen sin. Hun er allerede utdannet for en rekke andre raser i gruppe 1 og 2.

X'en røk ut i første runde, hvor vi møtte nettopp Gross - så da ble vel vi også nummer to??? :D Slik er cup, null rettferdighet, full tilfeldighet, og bare moro.
Hun var jo også så dårlig pelset, at hadde det ikke vært for å støtte avdelingen, hadde jeg ikke meldt henne på. Men hun var faktisk ganske blank i pelsen, og er ikke helt på grosserstadiet enda. Hun fikk et bad på lørdagskvelden, med føhn og grooming, jeg er litt for seriøs til å gå inn i en ring med hund som har gjørme i pelsen...

Vinner av lydigheten (vi slo sammen klasse 1 og 2) ble Eli Hall og mellompuddelen Tessi (Olymbinar's Happy Girl), og nummer to ble Anette Petersen og engelsk springer spaniel Orry (Fantins Oroveso). Begge fikk godt over 180 poeng! Jeg synes jo det var ekstra artig med Anette og Orry, som er våre venner og treningspartnere. Orry gjorde comeback i klasse 1 etter tre år uten konkurranse, og viste at også gamle gubber (han er åtte år) kan. Tredjeplass og beste berner ble Vibeke Ihla og Dina (Cafridas Kinetic Kawa Kadina). Alle disse gikk i klasse 1.

Jeg synes det var så moro å se på LP'en i går, for det var så mange herlige ekvipasjer. Selv om presisjon og konsentrasjon og treningsmengde var noe variabel, var det likevel masse godt humør, innsatsvilje og oppriktige forsøk. Herlig å se!
Dommer var Line Torp, som X'en og jeg har gått flere kurs for, så jeg følte meg trygg på at hun ville gi folk en trivelig opplevelse i ringen.

X'en og jeg fikk 138.5 poeng, med en null. Det var lov til å belønne mellom øvelsene (i øvelsene også, men da ville en få null), og jeg valgte å benytte meg mye av det. Dels fordi jeg regnet med at X'en var sliten etter lørdagens stevne, og dels for å gi henne en overraskelse - jøss, det kan regne frolic innenfor ringbåndet mens dommeren ser på!
På tannvisning fikk vi ti.
På fellesdekk fikk vi ni. Vi har ikke trent på hennes tjuvstart-oppsitt siden dagen før :)
På lineføring fikk vi åtte. Litt skjeve holdter, om jeg husker riktig, samt at jeg måtte snakke litt høyt til henne da hun under springmarsj lekte kenguru. Men det var likevel en fantastisk deilig følelse å gå med henne i går - hun var helt med, det var konstant en fin slakk i lina, og jeg fikk en sånn følelse av at "nå er det sånn det skal være". X'en oste glede og innsatsvilje, derfor ble hun litt het på springmarsjen, hehehe.
På lineføringen fikk vi 7.5. Trekket kom nok primært på avslutningen, hvor vi skal gjøre helt om og holdt. Jeg gjorde helt om, mens X'en stoppet og ble stående og titte på publikum. Jeg måtte rope henne til meg, og selv da satte hun seg ikke. Det var sikkert litt mer underveis også, men jeg husker egentlig ikke så mye - jeg husker bare at det var NYDELIG å gå! Av og til når vi går FVF har jeg en følelse av fritt fall uten fallskjerm; at jeg tar sats og ikke har kontroll, bare håper at hun går som hun skal og er med. Men i går følte jeg at hun danset ved min side og fulgte min minste bevegelse, vendingene føltes så riktige - hun var der når vi gikk til høyre, jeg fikk gitt riktig tegn så jeg ikke snublet i henne når vi gikk til venstre. Jeg NØT å gå med henne!
På dekk fra holdt fikk vi 8 - trekk også her for at hun setter seg opp før kommando. Men ellers er øvelsen akkurat som den skal, veldig deilig at hjernevasken har gitt de resultatene jeg ønsket for den øvelsen!
På innkalling fikk vi 8 - trekk for start og slutt. I det jeg skal gå blir hun med meg, så jeg må få henne i ny sitt. Jeg tror hun faktisk var litt for ivrig og heit, at vi hadde hatt så mye moro med å gå at hun ville være med mer. For jeg gjorde de rutinene jeg vanligvis gjør for at hun skal bli sittende. Jaja, shit happens av og til :) Hun kommer med kjapp reaksjon og fulle farta-tempo, men avslutter jo skjevt som vanlig :D
På stå under marsj nuller vi. Etter å ha gått så mye bra gjennom hele konkurransen var hun dessverre uoppmerksom da jeg ga håndtegnet, jeg måtte gi det to ganger og hun flyttet seg altfor langt - og da ble nullen et faktum. Men jeg er ikke skuffet eller irritert, og det er bra! Ulempen ved håndtegn er jo at de ikke hører det, men MÅ se det. Men så lenge hun reagerer så mye bedre på håndtegn enn kommando, vil jeg fortsette å bruke det.
På fritt hopp over hinder fikk vi 7.5 poeng - trekk for tjuvstart og en litt rotete avslutning - hun havner jo så langt foran meg, og jeg trooor at hun ble stående, ikke satte seg.
I helhetsinntrykk fikk vi 8.5 poeng - og det synes jeg faktisk var veldig fortjent, jeg synes hun var kjempeflink, fulgte godt med, jobbet bra, viste glede og iver og var en flink bruksberner i ringen den dagen.
Selvfølgelig hjalp det at jeg belønnet mellom hver øvelse med godbit - men som Anette påpekte, kanskje det hjalp meg vel så mye? For jeg gikk veldig avslappet i går, jeg kjente at jeg smilte mer og mer for hver meter vi gikk, jeg følte meg så trygg i ringen - enda jeg trodde jeg skulle bli nervøs for å gå for Line, jeg vil jo så gjerne vise henne at hun har klart å lære oss littegrann... Men jeg koste meg i ringen :D
Det hjalp sikkert også at jeg hadde mer enn nok å gjøre hele dagen med arrangering, så jeg rakk ikke å tenke på konkurransen eller bli nervøs. Kanskje jeg bare skal starte på stevner jeg selv arrangerer framover???

Jeg fikk ikke tatt noen bilder i løpet av dagen (men blir glad om andre har vært ute med linsa), men her er et bilde som Mona Kjøsnes Bakken tok av X'en helga før på Østfoldspesialen. Hun så cirka lik ut i går, bare enda dårligere pelset!

Dagens moro!

Oslo og omegn dressurklubb arrangerte sitt lydighetsstevne i dag, og vi var selvfølgelig påmeldt!
Jeg har jo tatt imot påmelding og hatt papirarbeidet for stevnet, og i går ble det et par timers dugnad for å sette opp telt og ringer. Det regnet. Pittelitt. Mye... Og jeg oppdaget at klærne under regnjakka var betydelig våtere enn turbuksa jeg hadde på meg. Så jeg raste avgårde til nærmeste shoppingsenter, en halvtime før stengetid, for å kjøpe nytt regntøy. Men jeg fant ikke noe, så da hadde jeg bare igjen håpet om at værmeldingene tok feil...

Værmeldingene tok ikke feil.
Det har regnet nesten i hele dag, da vi begynte å rydde sammen ble det opplett.
Vekkerklokka ringte lenge før den ringer når jeg skal på jobb, men jeg spratt opp som bare det!
Det ble et par timer med dugnad først, og brått ti på ni kom jeg på at jeg jo skulle starte i LP, i første fellesdekk! Jeg hadde ikke rukket å tenke på det, grue meg, det var mer enn nok å gjøre med forberedelser og tilrettelegging av stevnet.

Men jeg fikk ut X'en, luftet henne og gikk til ringen vår. Det var 19 påmeldt i klasse 1, og dagens dommer var Jon G. Olsen. Vi har aldri gått for ham før, kjekt å prøve nye dommere, ikke de samme dommerne hver gang.

Første øvelse var tannvisning. Denne dommeren gikk rett bort til hunden, håndhilste ikke på fører først. Han sjekket tenner, og håndtere hunden litt ved å klappe på den på hodet og nedover nakken. Men X'en satt i ro, og syntes mannen var så trivelig, så. Vårt problem har jo heller aldri vært hennes tilgjengelighet, men heller hennes sansethet. Men hun sitter, hun, flinkingen. 10 poeng.

Fellesdekk, og jeg husket våre gamle rutiner og gjorde som hun er vant til fra da. Dessverre spratt hun opp før jeg fikk gitt kommando da tiden var ute, så litt trekk for det. Vi får ta en liten hjernevaskrunde på det. 9 poeng.

Jeg må få legge til at det regnet så vannet strømmet nedover ansiktet mitt, og det surklet i skoa (jeg orker ikke gå LP i støvler, så jeg gikk i joggesko. Orker heller ikke løpe og gå i all verdens regntøy, så jeg gikk i turbukse og ullgenser. Og hadde klesskift i bilen).

Lineføring, der må jeg ta skylden for at det gikk så dårlig. Jeg startet med altfor lavt tempo, så det ble egentlig en rusletur hvor X'en sniffet seg bortover. Litt tauing i lenke, holdter som glapp og generelt bare rot. Vi fikk likevel 5, siden hun fulgte meg ganske greit - bare med nesa i bakken framfor med en viss form for kontakt... Og dommer forklarte meg at med en så stor hund må jeg gå mye fortere for å få fin flyt - hun viste jo at hun kan gå bra under hurtigmarsj. Og det vet jeg jo, jeg var rett og slett ikke mentalt forberedt på hva jeg skulle gjøre, my bad.

Fri ved foten, der bestemte jeg meg for å gå mye fortere, og da fikk vi en helt annen flyt. Hun gikk kjempebra, skippet noen holdter (vi må fokusere på det framover, hun gjør jo egentlig det ganske ofte), men var veldig med, klarte vendingene (selv om jeg tok en høyre da dommeren sa venstre), fine temposkifter. Men det var lange løyper dommeren kommanderte oss gjennom. I klasse 1 går en som regel en litt stor L eller en litt mindre hestesko. Her gikk vi en løype med mange vendinger, lengde tilsvarende en stor hestesko - og vi gikk den to ganger! Flere kommenterte at det var mye gåing i klasse 1 i dag. Det ble rimelig langt for X'en, hun ble lei, så på slutten tok hun en liten tur ut av ringen. Men jeg fikk henne til meg igjen, spurte dommer om det var høyrevending han hadde bedt om, og fortsatte. Jeg visste jo at vi nå fikk en null, så jeg fokuserte bare på å fullføre øvelsen og gjøre det positivt for X'en med litt ros og være munter - og jeg klarte det helt oppriktig, bare smilte og slappet av!

Dekk fra holdt, jeg tenkte "dette kan du!", og hun kunne, hun! Veldig fornøyd med at koden er knekt, at hun nå forstår øvelsen også på konkurranse. Hun satte seg igjen opp før kommando, som ga halvannet poeng trekk. Dommer trakk for noe annet også, som jeg har glemt hva var, men det ble 7 poeng. Fornøyd med at hun gjør øvelsen, så skal vi pirke på det andre.

Innkalling fra sitt - jeg gjør våre rutiner, hun blir sittende selv om det tar litt mer tid enn vanlig før dommer gir tegn, flott reaksjon når hun skal, og herlig fart inn. Hun setter seg 90 grader skjevt et lite stykke fra meg. Jeg vet jeg har sagt at jeg blåser i sitten hennes etter innkalling, men mulig jeg skal tillate meg å pirke pittelitt på denne, hun må kunne sitte noe mer riktig uten at jeg mister tempo på slutten av farten... Sitten ga i hvert fall trekk i dag, og vi landet på 8.5 poeng.

På dette tidspunktet var jeg veldig fornøyd, roste kanskje X'en litt for mye, og hun ble veldig glad og fornøyd. Vi hadde moro i ringen, for tenk! Og X'en trengte vel å få utløp for boblene i blodårene, avreagere litt for moroa (og kanskje litt nerver i meg som påvirket henne, selv om ikke jeg merket noe til de selv) og konsentrasjonen som kokte hjernen hennes. Så hun grep tak i en hinderplanke som lå så beleilig, og tok en liten æresrunde med den. Men så kom hun tilbake for å ta de siste øvelsene :D
Dommer hadde heldigvis humor og sans før kreative hunder.

Stå under marsj, den har jeg ikke trent en tøddel på siden vi surret med den på tirsdag, og jeg var veldig forberedt på null - særlig siden hun var litt høy nå.
Dommer spurte om vi var klar, jeg sa "ja" med en høy og munter tone, og da føk X'en avgårde! Vet ikke helt hvilken øvelse hun trodde det var... :D
OK, vi gjorde oss klar igjen. Vi fikk litt seig innmarsj, hun begynte å stoppe før dommer, så jeg safet med for tidlig kommando, og avsluttet øvelsen. Jeg husket å plassere meg riktig, så hun satt så fint, så fint etterpå! Vi fikk litt trekk for innmarsjen og litt trekk for at hun ikke stoppet momentant, og landet på 7. Men veldig fornøyd med at vi fikk til øvelsen!

Fritt hopp over hinder, X'ens favorittøvelse. Fin innmarsj, hun hoppet høyt over, men på andre siden glemte hun at hun burde satt seg... Trekk for det, og vi landet på 8.

I helhetsinntrykk fikk vi 6 - trekk for at hun hadde to runder utenfor ringen, og trekk for gjennomført dårlige holdter. Men de holdtene blir årets sommerprosjekt.

Jeg er veldig fornøyd med stevnet vårt - jeg er knallfornøyd med hvordan jeg fungerte, ingen kvelende nerver, ingen sinne eller frustrasjon i ringen, en hund som jobber så godt hun kan selv om ting ble vanskelig og det kokte litt i hodet hennes. Jeg er fornøyd med at vi fikk til dekk fra holdt, jeg er fornøyd med at hun har glemt hvor mye vi rotet med stå under marsj tidligere i uka, og at hun klarer å sanse seg selv om hun har en liten burn out.

Vi endte med 121 poeng, tredjepremie, og nummer ti. Og i dag følte jeg at et opprykk er innen rekkevidde, det har jeg egentlig ikke tenkt før, bare ønsket veldig. Mens i dag hadde jeg ingen tanker om resultat, men gikk fornøyd og optimistisk ut av ringen. Sett bort fra fri ved foten og lineføringen hadde vi anstendige poengsummer. Får vi ryddet i holdtene våre, får vi også lett noe mer poeng i de øvrige øvelsene også. Det er deilig å kjenne at vi får mer rutine og trygghet - jeg stolte så veldig på X'en i ringen i dag, både i forhold til at hun kan, og at hun vil. Da kunne jeg slappe av bedre, og vi jobbet bedre sammen.

Det var også veldig morsomt å få positive tilbakemeldinger fra andre deltagere, om en herlig og lykkelig hund som stortrivdes i ringen.

Jeg liker hunden min, jeg!

Oversvømmelse?

I dag har vi hatt en fin lydighetstrening med Norma og Orry. Fokus på treningen ble høy intensitet, på bekostning av presisjonen, ha moro - og hjernevaske X'en på at figurant ikke må bety stå under marsj.

Vi startet derimot med fri ved foten - rett fra bilen, og X'en var HØY. Det ble for så vidt ikke så pent, når hun hoppet og spratt og boblet over, posisjonen var all over the place, men hun var likevel rimelig klar over at vi gikk fri ved foten'ish - og samtidig var det litt gøy å gå med henne på den måten, for hun var så energisk og heftig, og jeg måtte bare le av henne. Og det satte tonen for treningen i dag - ha det moro!

Med Anette som figurant, ble det mye gåing i dag, men med humør og masse belønning, både X'en og jeg motivert og ivrige. Vi tok en håndfull repetisjoner hvor vi gikk rett forbi Anette. De første gangene var X'en litt nølende ved passeringen - som om hun ville stoppe, men jeg gikk hakket fortere da, og belønnet ved å kaste godbiten et stykke foran meg for å få framdrift. Og til slutt fikk vi fine innmarsjer, hvor hun gikk jevnt med meg. Så da var det på tide å forvirre hunden maksimalt, og innføre dekk fra holdt. Og gjett hva - hun var perfekt! Fin innmarsj, satte seg kjapt og presist, kjapp neddekk, ble liggende. Vi brukte et par repetisjoner hvor vi bare skulle ha holdt og neddekk, før vi gjennomførte hele øvelsen. Og snuppa gjorde jobben sin!

Så fikk hun hvile i bilen mens Orry fikk prøve seg. X'en ble rimelig giret av å se Orry ha moro, og se meg være delaktig i det, så når hun fikk komme ut igjen var hun helt med, fokus på meg og overklar for å jobbe. Herlig!
Vi fikk finpusset litt på innkallingen, hvor jeg et par ganger har opplevd at hun legger seg ned når jeg går fra henne, eller til og med prøver å bli med. Problemet? Tette kjerringa har jo endret kommando og rutiner... Hvordan skal den stakkars lille hunden min skjønne hva hun skal, om jeg ikke klarer å gi henne samme beskjed to ganger etter hverandre? Er det rart hun blir forvirret? Men nå skal jeg forsøke å huske hva som egentlig er rutinene våre, huske å bruke det som alltid fungerer, og ikke tøyse til ting...

For å sjekke tingenes tilstand, tok vi et par nye repetisjoner hvor vi gikk rett forbi Anette, og X'en husket, hun!
Så tok vi en stå under marsj, som var ganske bra. Men vi ville jo ikke gi oss der, når den kan bli bedre! så vi kjørte den en gang til, med rævva reaksjon. What? Vi forsøkte flere ganger, men det var ikke mulig å få fram en kjapp stå-reaksjon hos hunden. Hva skjedde? Var det ikke plass til mer i hodet på X'en, og stå under marsj smatt ut mens vi trente på noe annet? For ikke å kødde til øvelsen altfor mye, avsluttet vi, så får jeg tenke litt på kammerset. For å avslutte positivt, tok vi en lang innkalling, hvor hun kom i fulle farta. Helt til slutt repeterte vi fellesdekk, som ikke var noe problem.

Til slutt fikk de to firbeinte en liten tur, hvor X'en klarte å bli klissvåt og primært helfarget grå ved å kose seg med noen grøfter, bekker og myrer. Hun liker burn out i vann, hun, en kan ikke nekte henne den moroa...

1345

Nok en helg er snart over, akkurat nå sitter jeg i skyggen med kaldt vann og peanøtter - skyggen for å lindre en ganske solbrent hud, og peanøttene for å stagge en sulten mage. Så mens komfyren gjør jobben, kan en jo få blogget!

Før helga satt jeg med DogArra for å mekke startnummer og katalog til lydighetsstevnet til Oslo og omegn dressurklubb som er til lørdag. Jeg har vært noe borti programmet før da jeg jobbet i NKK, men dette var første gang jeg skulle gjøre det som har med utsending til utstillerne å gjøre. Men det gikk i grunnen lett som en plett, det er veldig behagelig som arrangør når deltagerne melder på elektronisk og alt kan gjøres med noen tastetrykk.
Når OODKs stevne lørdag er over, er det tid for Osloavdelingens treff på søndag, med matchshow og uoffisielt LP-stevne. Der skriver jeg katalogen manuelt, men vi trykker ikke like mange opplysninger om hver ekvipasje på et slikt uformelt arrangement, og jeg har vært flink til å skrive katalogen etter hvert som påmeldingene kommer inn, så den er også snart ferdig. Fristen for å melde seg på er i dag, så hiv deg rundt om du har glemt å melde på! Matchshow er uhøytidelig moro, cup for de firbeinte og en fin mulighet til å få mer ringerfaring. På lydighetsstevnet er det rom for å belønne mellom hver øvelse, for de som ønsker det, og å kunne gi hunden en veldig positiv konkurranseerfaring - og selv også få mer trygghet på hva en kan gjøre på et stevne. Dette blir bra!
Deltagerpremiene lager jeg, og jeg tror jeg er i rute ;)

I går var det for mange NKK Drammen, mens jeg var spurt om å være ringsekretær hos Klubben for Bolognese og Coton de Tulear. Da jeg ble spurt, hadde jeg jo et lite håp om å ha valper på fire-fem uker her, så jeg takket ja og lot NKK Drammen seile sin egen sjø. Greit å tjene litt penger på utstilling av og til også, jeg synes dessuten det er trivelig å være ringsekretær, og det får en ikke vært om en skal stille overalt...
Min venninne Miriam var skriver, og hun delte opp reiseveien ved å overnatte hos meg fra fredag - veldig koselig å se deg igjen, skravling og grilling hele fredagskvelden var bare så bra!

41 hunder var påmeldt, så det ble en rolig og slækk dag, med en trivelig dommer. Hun satte opp egen kåringsklasse, hvor hun ønsket å premiere beste mannlige handler over 20 år med en flaske snaps, for å motivere flere menn til å stille hund. Og hun fikk faktisk ni påmeldinger, da vet en hva som må til i det rasemiljøet :D
Jeg dro forresten hjem med fruktkurven deres, så nå skal jeg kose meg de neste dagene med masse forskjellig frukt, etterpå blir det fruktsalat med vaniljesaus, mmm...
Tittelen på innlegget hører forresten hjemme i denne utstillingen - det er antall skritt jeg tok i løpet av utstillingsdagen, i følge en skritteller jeg impulsivt dyttet på meg. Jeg er rimelig sikker på at jeg på en vanlig utstilling som ringsekretær går betydelig mer enn som så, med dobbelt så mange påmeldte, i går var bare kosedag med god tid, masse premier og søte utstillere.

I dag har også vært en fin dag, med Østfoldspesialen. Ny utstillingsplass av året, og det var ikke et dumt sted å være! Kunstgressbanen var behagelig å løpe på, god plass utenfor ringen, gode parkeringsmuligheter, kiosk og toaletter rett ved ringen - kanskje litt åpent og lite skygge, men en får ikke alt. Faktisk utrolig at en får ha hundearrangement på en slik bane! Og ti meter fra ringen var det en skogkant, så en kunne sette hundene i skygge der, for eksempel.
Jeg fikk stille Gross (N.Uch. Augustus) i championklasse, en stor klasse med åtte påmeldte, dommer var fornøyd med en fin klasse, og belønnet alle med CK (og han brukte skalaen ellers, og slo ned på det han ikke likte, så en CK fra ham betydde noe).

Jeg vippet mye fram og tilbake på om jeg skulle melde på X'en, pelsen er ikke bra, og hun ble påmeldt i eksteriør siden jeg likevel skulle gå uoffisiell LP med henne - som ble avlyst på grunn av for få påmeldte. Nå skulle jeg jo dra for å stille Gross, selv om jeg tror jeg hadde dratt uansett, Østfoldspesialen må en få med seg. Men skulle jeg stille X'en? Jeg hadde egentlig lyst til å få en kritikk på henne fra denne dommeren...
Det ble til at jeg sto opp et par timer tidligere i dag, badet og føhnet, testet noen groomingtips med saksa jeg fikk av Hilde på Frya (vanligvis ville jeg ikke testet klipping jeg ikke har gjort før bare et par timer før dyret skal i ringen, altså!), og fant ut at hun så anstendig nok ut til å få være med ringside, i det minste. Det er ikke alltid så lett å vite hvor godt eller dårlig pelset dyret er, når en ikke har noen å sammenligne med.
Det ble til at jeg tok noen runder med X'en inni ringen også, og i dag hadde vi en kjempefin dag! Hun løp herlig, sto flott, og jeg følte vi virkelig fikk vist oss fra en god side. Dommer kommenterte hvor godt det var å se en tispe med den størrelsen (X'en var sist i åpen klasse, så han hadde dømt noen tisper den dagen), flott hund som løper som et tog (jeg velger å tolke det positivt, hehehe), men dessverre ikke i utstillingskondisjon hva gjelder pelsen, og derfor blått. Men det er helt greit, jeg er knallfornøyd med kritikken, pelsen vokser ut igjen, og da skal vi finne ut hvor dommermannen skal dømme berner neste gang :D

For øvrig må vi få gratulere X'ens halvsøster Sidney (Bitteliten Sidney av Hiselfoss) som ble BIR med cert, deres felles mor Lina (Ch. Enslige Evelina av Hiselfoss) som ble 2 BTK, X'ens halvbror Bentley (Ch. Yo-Yo Bentley av Hiselfoss) som ble 2 BHK, deres felles far Ola (Ola Odelsgutt av Hiselfoss) som ble 4 BHK, og X'ens halvbror Vebjørn (Vebjørn Viking av Hiselfoss) som ble 3 BHK. BIM ble Ch. Odysseus.
Og i Drammen i går ble pappa Ola BIR og mamma Lina BIM og plassert i BIS veteran - kjempehelg for familien! Nå skal X'en ha utstillingspause for å røyte helt ned og komme opp igjen, så får vi heller komme sterkere tilbake senere. Om hun parres på neste løpetid, er det faktisk ikke sikkert hun skal stilles mer i år...

Kløe og midlertidig allergi

Det ble en hektisk pinse i år - vel hjemme søndag kveld, sove litt lenge på mandag for å komme seg skikkelig igjen, og så var det bare å sette seg ned med dokument, summaries og reiseplanlegging resten av dagen. Sjukt tidlig tirsdag morgen (dog akseptabelt tidspunkt å stå opp om det hadde vært snakk om en utstilling...) sto jeg nemlig opp for å ta fly til Bergen og delta på en konferanse. Det har vært sykemeldinger på jobben, så torsdag ettermiddag ble det klart at jeg måtte steppe inn og dra vesterut for å dekke konferansen med en artikkel eller tre. Så da måtte jeg jo forberede meg på hva de skulle snakke om, siden det var en retning innenfor mitt fagfelt som er helt ukjent for meg.
Det ble to trivelige dager i Bergen, om enn drit-tunge for hodet mitt, det tar på å ta imot forelesning på forelesning om ting en ikke kan, på engelsk. Jeg er litt rusten i studenthodet mitt, og jeg har ikke så ofte den type oppdrag i jobben. Men jeg overlevde - fikk til og med sett det meste av første semifinalen i Eurovision Song Contest på hotellrommet tirsdagskvelden, med champagnebrus, potetgull og sjokolade til!
Jeg kom hjem onsdag utover kvelden, og da var det rett i styremøte i borettslaget.
Torsdag var jeg litt sliten. Pittelitt sliten...

Og når jeg er sliten, begynner jeg å tenke destruktive tanker. Så nå endte jeg som hønemor, og hang meg opp i at X'en klødde så veldig. Hun klødde jo flere ganger i lydighetsringen, og altså i eksteriørringen, på Frya. Hva nytt hadde skjedd?
Jo, onsdag før Frya fikk hun på seg flåtthalsbåndet. Altså kan hunden ha blitt allergisk!
Riktignok hadde hun tilsvarende halsbånd sommeren 2008 og 2009, uten at jeg husker noen reaksjon. Men jeg fikk ved bekreftet at intoleranse eller allergi kan oppstå etter hvert.
Torsdag fikk hun en tur på trimmebordet, og jeg gredde av en bæsjepose med hardpresset pels, og bakbeinet hennes gikk som et stempel mens jeg skrellet av.
Så da tok jeg den for meg tunge avgjørelsen å ta av flåtthalsbåndet - jeg liker slettes ikke at hun skal gå ubeskyttet, særlig siden jeg fant flått i tisseturområdet vårt. Men hun skal ikke gå og klø heller. Så av med scaliboren, og oppi karet for å få ut eventuelle rester som kunne gi fortsatt kløe. Da fikk jeg samtidig prøvd en balsam jeg var blitt anbefalt, som skal gjøre røyteperioden noe kortere. Hørtes lovende ut!

I mellomtiden fortalte Anette meg at dyret faktisk klødde seg i lydighetsringen i Kristiansand også, og da haddde hun jo ikke fått på seg halsbåndet enda. Og jaggu fortsatte ikke dyret å klø seg selv om halsbåndet var av!
Misforstå meg rett, det var ingen jevnlig, manisk og hyppig kløe - det er bare jeg som leter og finner... Noterte sirlig i bakhodet hver gang jeg så bakbeinet bevege seg... Og finkjemmet pelsen for å se etter noe muffens i hud og pels. Uten hell.

På lørdag ble det ny runde med børsten, for å få av alt det som balsamen var lovet å løsne - og det kom av en god del. Og X'en klødde seg fremdeles, og jeg tok nok en beslutning (sukk, livet er fylt med avgjørelser en må fatte...) - X'en er ikke allergisk mot flåtthalsbåndet likevel, X'en synes det er godt å få av løs pels og synes den kan klø litt - kanskje hun til og med bare klør normalt av og til... Så nå er halsbåndet satt på igjen, og jeg skal trekke inn hønemorantennene mine. Til neste gang... ;)

Nå smiler vi igjen

Nå blir dere snart bortskjemt, kjære lesere, med to blogger på en dag. Men, jeg har vært så taus så lenge, og jeg vet jo hvor mye dere har savnet meg, så dere har fortjent dette :D
Også hadde forrige blogg blitt så innmari lang om jeg skulle tømt hele hjertet på en gang...

Tirsdag var det lydighetstrening i Osloavdelingen, og i og med at bare Vibeke og jeg møtte opp, ble det intenst, med Monica som "dommer". Vi kjørte to og to øvelser annen hver gang, så det var ikke mye hvile hundene fikk, det er vel det som er intervalltrening.

Først tannvisning, som gikk bra.
Fellesdekk, hvor jeg etter et drøyt minutt gikk fram og belønnet for at hun lå, bare sånn i tilfelle hun hadde fikse ideer etter Frya. Da vi skulle avslutte, spratt både Dina og X'en opp i sitt før kommando, så vi kommanderte de ned igjen, gikk fra en stund, og fikk avsluttet på riktig måte. Flinke jenter som skjønte hintet!

Jeg kan ikke huske noen store biggies fra lineføring og fri ved foten, så det gikk sikkert ganske anstendig. Hun datt litt ut her og der, det var mye spennende på asfaltplassen - vi fant til og med et kondom, faktisk... Men når jeg har riktig tempo, og hun følger med, går vi ganske så anstendig! Jeg trenger å trene på å bli kommandert, og jeg trenger å trene på hvordan jeg skal håndtere X'en mellom øvelsene og hvis hun gjør noe uforutsett, så for meg var det super trening.

På neste intervall tok vi en kjapp fri ved foten, dekk fra holdt og innkalling. Jeg ville ha litt FVF først, siden X'en ikke gjør holdt på dekk fra holdt i konkurranse, men jo kan gjøre holdt under FVF. Så jeg håpte å minne henne på at begge deler er marsj med holdt. Men neida, tøtta ble stående. Nytt forsøk på dekk fra holdt, da så jeg at hun begynte å stoppe opp rett før Monica, og løp for å få henne med meg. På tredje forsøket fikk vi til en anstendig dekk fra holdt. Så gjorde vi et fjerde forsøk, hvor jeg helt bevisst gikk rett forbi Monica, gikk veldig fort for å få henne med meg, og hun fulgte på. På femte forsøket tok vi en ordinær dekk fra holdt, og den satt enda bedre. Så hypotesen er at X'en forbinder figurant/dommer med stå under marsj, og derfor står som den flinke hunden hun er. Vi har trent vanvittig mye stå under marsj med figurant for å få hjelp til bråstopp og for å sjekke at hun ikke tar mange steg etterpå - mens dekk fra holdt har vi så å si utelukkende trent alene, hun kan jo den, ikke noe vi trenger å bruke tid for å prente på sammen med andre... Så strategien framover nå blir å bruke ulike figuranter når vi trener dekk fra holdt, stå under marsj - og bare gå forbi, så hun skal lære seg å følge med, selv om det står noen og ser ut som "stå under marsj"...

Første innkalling la hun seg ned da jeg gikk, så vi kjørte et par repetisjoner hvor jeg gikk fra og tilbake for å belønne sitten.
Andre innkalling gikk i dass fordi jeg liksom skulle gjøre treningen morsommere og trigge henne til å løpe enda fortere, så jeg løp fra henne når hun satt. Det var jo skikkelig morsomt det, syntes X'en, og kom løpende etter.
Tredje innkalling ble avbrutt av en turgåer med hund, hvor hunden bjeffet ustoppelig på X'en og Dina. X'en hadde løpt til meg, men ble avbrutt i det hun skulle gå rundt meg inn i utgangsstilling, og ble stående foran meg og glo på bråkedyret. Ikke noe å si på det.
Men, på fjerde forsøket, når turgåer og hund endelig hadde kommet seg bort fra stedet, fikk vi til en perfekt innkalling!

Pause i skyggen mens Dina og Vibeke gjorde sitt, og X'en fikk herje som hun ville med pinnespising og plantesniffing.

I neste treningsrunde tok vi en innkalling som gikk akkurat som den skulle, før vi gøyv løs på stå under marsj.
Første gang stoppet hun seigt, men andre gang fikk vi til en bedre stå.
Vi fikk også løst ei floke under stå under marsj, i hvert fall framsatt en hypotese. X'en setter seg veldig skjeivt når den skal avsluttes - type over 90 grader skeivt, titter på meg og er storfornøyd. Men når jeg går tilbake til henne, steller jeg meg ved hennes bakbein. Vi gjorde et forsøk hvor jeg plasserte meg ved hennes skuldre, og da satte hun seg mye rettere. Så det skal jeg teste flere ganger :)

Jeg var veldig fornøyd med treningen - selv om det var varmt ga X'en av seg selv, det var en intens time med mye pirking, men hun holdt humør og tempo oppe. Selvfølgelig ble det også mye belønning, en jobber jo ikke gratis, men jeg er stolt over hvor arbeidsvillig hun er! Kremdyret!

Onsdag hadde vi fått meldt oss på et uoffisielt stevne, hos Antrozoologisenteret. Her er det lov til å belønne mellom øvelsene (eller underveis om en vil også, men da får en null), og det er en fin måte å lage en positiv konkurransesituasjon, få mer erfaring og kanskje teste ut ting som ikke blir realistisk på trening.
Jeg vet ikke hvem som dømte, annet enn at hun het Eva og var oppdretter av golden retriever, men det var i hvert fall en veldig trivelig dommer å gå for! Hun understreket at vi kunne bruke den tiden vi trengte, og ga meg virkelig ro og trygghet i ringen. Herlig!
Det var 13 ekvipasjer påmeldt, og vi var første i andre fellesdekk. Egentlig kan jeg ikke fordra å være først ut, for jeg blir så usikker på hva jeg skal gjøre mellom felles og individuelle øvelser. Det stresser meg, jeg fikler og kløner, og bare tuller, aner ikke hva jeg skal gjøre med X'en. Men i går bestemte jeg meg for at det spiller da ingen rolle, jeg pleier ikke å varme henne opp så mye om jeg er tredjemann ut i ringen heller, så det er vel bare å gå ut, løse opp, belønne, få ny kontakt, rygge litt for å ha det gøy, få henne i utgangsstilling og gå et par skritt, fortelle henne at hun er vakrest og best, og gjøre sitt beste i ringen.

Tannvisning - 10 poeng, ikke noe å utsette.
Fellesdekk - det ble en del prating fra dommer både før og etter tannvisning, for å informere om hva vi kunne, forklare øvelser, også videre - så X'en skled ned i dekk et par ganger. Jeg korrigerte henne opp, og når hun endelig fikk dekkommando måtte den repeteres før hun reagerte. 9 poeng.
Lineføring - det var tungt å gå i gresset, en litt buklete gressmatte. Jeg har en feilstilling i føttene, som legen så fint kalte det, og det gjør at det er tungt å gå på bittelitt ujevnt underlag (det er faktisk lettere å gå i for eksempel skogen, og selvfølgelig på helt slette grusbaner), jeg snubler lett, og får fort vondt i føttene. Det er ingen unnskyldning, det er state of fact, og jeg må trene mer på å gå på gress. For nå gjør det at jeg ikke klarer å gå ordentlig, får ikke riktig tempo og rytme, og det påvirker selvfølgelig X'en. Det går greit å løpe, som i utstilling og hurtig marsj, men vanlig marsj og sakte marsj er ubehagelig. Hun datt litt ut, skippet noen holdt'er, og vi fikk 7 poeng.
Fri ved foten hadde samme problem - jeg verket faktisk i føttene, men gikk så godt jeg kunne. På et tidspunkt hang X'en litt for langt etter, kom opp på min høyre side - men jeg klarte å løse det uten for mye surr, og vi fortsatte ganske greit resten. 6.5 poeng.
Dekk fra holdt nullet vi på - hun stoppet, men vi hadde jo ikke fått trent noe mer på det siden treningen kvelden før. Jeg forklarte dommer min hypotese, vi gjorde et nytt forsøk hvor jeg gikk rett forbi i ganske høyt tempo - og X'en hang med i fin fri ved foten. På tredje forsøket gjorde jeg holdt, og vi fikk gjort øvelsen til en tier, mener jeg dommer sa. Så vi får fortsette å trene på at figurant IKKE er automatisk stå under marsj :D
Innkalling - i det dommer sier "kommander og gå ifra" reiser X'en seg nesten, så jeg kommanderer strengt sitt, og går i fra - tenker ikke, bare adlyder ordre... X'en setter seg, så hun sitter 90 grader skeivt, sitter og titter mot venstre når jeg snur meg i andre enden. Men hun kan komme fulle farta til meg selv om hun sitter feil, har sitt sedvanlige herlige tempo og reaksjon - og skeive sitt. Vi får 8.5 poeng, trekk for skeiv sitt ved start og slutt.
Stå under marsj - jeg husker å si at vi har håndtegn, men jeg glemmer å stelle meg ved hennes skulder, så etter en flott innmarsj og kjapp respons på kommando, setter hun seg skjevt. Et poeng trekk, 9 utdelt. Men det er jeg veldig fornøyd med, dette har vært en knoteøvelse for oss!
Fritt hopp over hinder - 8.5 poeng. Jeg husker ikke hva vi fikk trekk for, men jeg antar det er skeiv sitt, alt annet er jo bra der.
I helhet fikk vi 8.

Av de 13 var det en som ikke møtte og en som bare tok et par av øvelsene for å trene med en ung hund - og vi endte på 11.-plass. Det sier litt om nivået på de som gikk - det var mye jevnt og trygt å se. Kanskje ikke så mange med wow-faktor, men jevne, stabile hunder og mange som lå på 160-170 poeng. Men at vi ble sist spiller ingen rolle, for jeg var bare så fornøyd med at vi hadde så moro i ringen! Det var så mye som stemte, om en ser bort fra at jeg ikke klarte å gå på det underlaget, hunden blomstret i ringen og viste så mye glede, og vi fikk også skryt av dommer for å ha en lykkelig, om enn litt ukonsentrert (og det er jo fordi jeg ikke er meg), hund. Og jeg døde ikke underveis, jeg kjente ikke på noen ekle nerver, og jeg mestret det jeg skulle gjøre i ringen, synes jeg. Selvfølgelig fikk X'en masse belønning mellom hver øvelse, men hun viste masse bra og ga meg tilbake troen på oss som LP-ekvipasje, jeg var litt langt nede etter Frya selv om jeg innså etterpå at jeg var for syk til å gå skikkelig.
Vi endte på 146 poeng, så det er et rimelig greit byks fra Fryas 83 poeng :D

Pinsetreffet 2010

Tiden strekker ikke alltid til, og nå vet jeg ikke om jeg skal bare hoppe over det som har skjedd de siste fjorten ++ dagene, eller om jeg skal forsøke å huske mest mulig...

Siden sist har det i hvert fall vært et pinsetreff, og vi var selvfølgelig der - det skal mye til for at jeg ikke får med meg raseklubbens hovedspesial.
På fredag tok jeg ut en avspaseringsdag, deilig å ha god tid. På formiddagen var vi en gjeng som møttes for å gå tur - seks mennesker med åtte hunder av seks forskjellige raser. Fra phalene til saluki, og alle gikk kjempefint sammen - først båndtur, og deretter frislipp på en stor gresslette. Vi koste oss skikkelig, og det er sunt for hundene å omgås ulike raser, tror jeg. Lære at hunder ser forskjellige ut, lære litt forskjellig språk - en schäfer ser jo helt annerledes ut enn en spaniel.



X'en mosjoneres av salukiene Qui og Hottie og schäferen Mandy.


X'en sammen med phalenen Demi, welsh springer spanielen Ellie og nova scotia duck tolling retrieveren Chilli.


Marie og Ellie, og X'en som innynder seg til litt kos fra noen av de andre.


Margrete aka Cesar Milan, og hele gjengen - bak fra venstre X'en, Chilli, Mandy, Hottie og Asti. Foran fra venstre Ellie, Qui og Demi.

Bildene er lånt av Marie.

Vel hjemme ventet et bad på den nå sorte berneren min, som hadde pløyet seg gjennom en rekke deilige grøftegjørmehull på turen. Hun liker spa, hun! Fint for huden med slik leireinnpakning... Og vi begynner å få rutiner på badet hjemme også - hun kommer ikke inn på badet på kommando (men kan gå frivillig inn når som helst ellers hvis døra er åpen og en av oss er der inne - den hunden vet når det er badetid...), men går inn når hun hentes, og da stabler hun seg oppi karet på eget initativ. Flink jente! Og jeg kjenner nå igjen kroppsspråket hennes når hun bare må riste seg, og rekker å trekke for dusjforhenget før jeg og badet blir altfor vått... Jada...
Føhning på trimmebordet ute i hagen - gratis pels til pippipene, mens jeg fikk formet utstillingshunden ut av gjørmeturhunden. Hun er bare vakker, når hun står på bordet nybadet, sola som skinner i pelsen, beina godt plassert i sine hjørner, og hun titter våkent mot noe spennende med stram positur - da er hun verdens vakreste, altså!

Så ble bilen pakket med regntøy, varmedress, solkrem, mat og annet en kan trenge på en slik tur, før vi satte turen nordover. Jeg hadde bestemt meg for at enten måtte jeg dra i god tid før tre for å unngå helgerushet, eller så kunne jeg like godt vente til nærmere halv seks. Og det ble sistnevnte, jeg var ikke rask nok til å rekke tidlig avgang... Men turen opp gikk fint, ingen nevneverdig kø, annet enn en snile jeg havnet bak gjennom Ringebu sentrum - enn å holde 30 i 50-sonen, det er irriterende, det!

Vi fikk innlosjert oss på rommet, og "vi" var Toril med Gross og Arok, og meg med X'en. Rett etterpå fant vi også - surprise - Even! Stian fikk overtalt meg til å melde ham på, så pensjonisten kom for en liten gjesteopptreden... Han travet rundt på plassen og syntes det var så stas å være på tur, og han er jo fritatt for regler og oppdragelse, så han tasset rundt fra menneske til menneske, innyndet seg hos de som grillet, fant alltid en hånd som kunne klø ham bak øret, og hadde en fantastisk kveld. Det virker som om de fleste lar seg sjarmere av ham, og ikke minst la seg fascinere av alderens hans. Det synes at han er gammel, men det er jaggu ikke mange bernere en får se som er så gamle! Derfor var det veldig hyggelig at det var så mange veteraner som stilte på Frya i år - og det var også noen "nye" fjes, godt at vi får rekruttering til veteranklassene.

Lørdag morgen bråvåknet jeg av et skjærende skrik. Jeg spratt opp av senga, så at Toril sin seng var tom, rev fra gardinene for å titte ut, men så ingenting. Det skrek og skrek, rene dødsangsthylene - og jeg kaldsvettet til jeg endelig fikk identifisert lyden til Torils mobil. For en ringelyd!
Med sjokket noe neddempet, kunne jeg kjenne etter og innså at jeg hadde fått uventede menssmerter - så vondt at jeg ikke klarte å stå oppreist eller gå, så jeg hev innpå et par paracet og tok en time til i senga, i håp om at det skulle hjelpe. Det gjorde det ikke, så da gikk jeg på jakt etter sterkere dop, og fikk buffet litt fra ulike folk, følte meg jo som den junkie'n :D

Kvart på ti gikk jeg opp til lydighetsringen for å sette opp bur og stol, og for å se hva slags mønster en skulle gå LF og FVF. X'en hadde sent startnummer i lydighet, så jeg regnet med at vi skulle inn i fellesdekk nummer to, kanskje tre. Men da jeg kom opp til ringen var de allerede i full gang - da ble jeg stresset, hadde jeg bommet på klokka? Hadde LP vært innkalt til ni? Men nei, de hadde bare begynt tidlig fordi det var mange påmeldt og det skulle vært paintball i skogen senere på dagen... OK, så da kunne jeg roe litt ned. Ingen gikk i startrekkefølge, en kunne komme inn i ringen når en var klar, og jeg var skikkelig ikke klar, jeg klarte knapt å gå oppreist. Jeg dytta innpå enda flere tabletter, ventet på at de skulle kicke inn. I mellomtiden luftet jeg X'en. Jeg snek meg unna andre fellesdekk, da tredje fellesdekk skulle gå var det enda ikke effektivitet i pillene jeg hadde fått. Til slutt innså jeg at jeg måtte bare gå inn i ringen nå, jeg ville ikke bli noe mer klar, og jeg kunne ikke ta flere piller.

Så, når den siste hunden i forrige fellesdekkrunde er på sine siste øvelser tar jeg ut X'en for å varme litt opp før fellesøvelsene. Ekvipasjen i ringen blir ferdig, dommer kaller inn til siste fellesdekk, og da viser det seg at resten av ekvipasjene er oppe ved utstillingsringen. Så da blir det en pause for å hente de. Riktignok er det bare en ekvipasje til som møter, så vi blir bare to i fellesdekken.
Tannvisningen går som den skal, 10 poeng.
Fellesdekk, X'en legger seg som hun skal, vi går ifra, og jeg står som vanlig og teller til 60 to ganger. Når jeg kommer til 30 andre gangen reiser X'en seg opp i sittende! WTF??? Det har hun ALDRI gjort før, jeg kjenner at jeg punkterer, blir så skuffet, hva var dette, skal dette bli en dag hvor hun bare gjør rare ting? X'en har ALLTID hatt en bankers fellesdekk. Faen... Vi går tilbake til hundene, og jeg prøver å klappe og belønne henne som vanlig, men jeg er bare tom og motløs. Vi får 5, hun lå jo ganske lenge, men det var 12 eller 15 poeng som forsvant i dass, som vi alltid ellers får. Skikkelig unødvendig, jeg er skuffa, og klarer ikke å blåse det av meg før vi skal inn til de invidiuelle øvelsene. Før vi startet har jeg tenkt opprykk, det gikk så bra sist, nå skal vi klare det, jeg klarer ikke å koble ut ambisjonene, jeg kjører meg inn i et mønster - og da kombinert med store smerter i kroppen OG en hund som satte seg opp på fellesdekken... Trenger jeg å si hvordan resten gikk?
Lineføring - det ble jo noen poeng, men det er mye rart. Jeg er tung i kroppen, klarer ikke stokke beina. Vi går laaaaangt. Hun henger i lenka, hun er ikke med i vendinger, hun gjør ikke holdter, vi går ikke en gang en trivelig tur i gresset... Det føles skikkelig dritt, selv om noe må ha vært greit. 7 poeng.
Fri ved foten - jeg er varm og sliten, jeg har skikkelig ikke lyst til å gå noe mer, jeg klarer ikke å være normal, og X'en ender med å gå rundt og snuse i ringen på egen hånd, går med meg av og til, henger etter, dropper holdt'er... Stakkars hunden, som må gå der ute med meg. Men hun ble i hvert fall i ringen. 0 poeng.
Dekk fra holdt - innmarsj, på høyde med en kjegle skal vi gjøre holdt. Men X'en setter seg ikke - som hun jo sjelden gjør på konkurranse, hvorfor får vi det til på trening, men ikke konkurranse??? Jeg kommanderer X'en litt sint sitt, og jeg ser hun lukker ørene og titter på kjegla som står der. Og jeg vet hva hun synes om kjegler, de er nemlig til for å apportere og løpe fort-fort-fort med! Hun har fått rappet med seg en kjegle mer enn en gang på ulike fellestreninger, så jeg aner ikke hvordan vi skal få trent inn fremadsending når den tid kommer. Men nå, i konkurranse, sugde jeg i hvert fall tak i henne, vrælte nei og fikk kjegla ut av kjeften hennes. Jeg fikk bekreftet at dommer allerede hadde nullet oss da hun ikke satte seg, så jeg brøt hele øvelsen og kom oss bort fra kjegla. Ikke vits å forsøke på nytt med en slik fristelse. 0 poeng.
Innkalling - dommer anviser plassering, og "banen" går selvfølgelig rett forbi kjegla. Jeg plumper ut med noe á la "du synes vel det er lurt å sende hunden i full fart ut forbi en kjegle hun så gjerne vil leke med?" Men så lærer dommer Arild Berntsen meg at han jo ikke vet hva slags retningssans jeg har, så om jeg kommer til å skjene noe veldig bort fra kjegla kan han jo nesten ikke trekke meg for det :D Så jeg går fra X'en og skjener som det dophuet jeg vel er den dagen, vi kaller inn og får den herlige reaksjonen hun har! Kjapt oppe med rumpa, beiner avgårde, og smeller inn i en klassisk skjeiv X'ensitt, med et lykkelig uttrykk i fjesen sin! Og jeg er der og da så fornøyd med at hun til tross for varme, til tross for kjeften i ringen og til tross for teite eieren beiner det hun kan for å komme fort fram til meg. På slike dager hadde jeg skjønt det om hun ga meg fingeren og stakk en annen vei, men kanskje er hun i ferd med å bli litt voksen og skjønne mer av hva jeg vil når jeg er uforståelig? Herlige hunden som digger innkalling, 8.5 poeng.
Stå under marsj - for at hun ikke skal stoppe for tidlig, gjør jeg det jeg kan for å få en raskere og mer intens innmarsj, med det resultat at jeg trenger to kommandoer for å stoppe henne. 0 for dobbeltkommando, sa dommeren da. Jeg trodde at jeg kunne ha to kommandoer på stå under marsj, men da har jeg lært det. Uansett må vi få til den øvelsen bedre, som alltid, jeg har sagt det 17 ganger før...
Og det endte vår tragiske konkurranse, for arrangør hadde glemt igjen hopphinderet, så da fikk alle 10 poeng i den øvelsen. Hurra for tier, liksom... Sukk, X'en elsker jo å hoppe hinder, så for oss er det en knallbra avslutning på en konkurranse, få gjøre en moroøvelse!
Ja, også fikk vi 7 i helhetsinntrykk, uvisst hvor vi klarte å score på det :D

Under premieutdelingen kan vi notere oss en tvilsom rekord - bunnrekord, med 83 poeng. Men, vi ble ikke sist i klassen! Mange hadde vanskelige dager, det var mange debutanter som gjorde sitt beste med konkurransenervene sine - jeg har enda konkurransenerver selv om vi har startet en håndfull ganger.

Og jeg hadde egentlig ikke tenkt til å blogge noe om det jeg skal si nå, men det har gnaget meg helt siden pinsa, så da får jeg heller bare si det:
Jeg overhørte publikummere rundt lydighetsringen, jeg hørte tydelig at de snakket negativt om et par av ekvipasjene som var i ringen, at de ikke var noe gode, at de ikke skulle ha gått inn i den ringen, at de ikke hadde noe der å gjøre, at hunden ikke var godt nok trent. Og det synes jeg er skikkelig dårlig gjort - for mange er det skummelt å starte, en blir veldig synlig i den ringen når en går der alene og forsøker å vise det som ALLTID fungerer så mye bedre på trening. Jeg vet at mine nerver ble mer frynsete av å vite at noen skulle stå og disse det vi gjorde i ringen, og jeg antar flere også hørte hva de sa. Skikkelig trist å høre på... I ettertid skulle jeg ønske at jeg var tøff nok til å konfrontere de det gjaldt der og da.
Jaja, på alle andre stevner vi har gått har det vært god stemning rundt ringen - applaus for gode karakterer, sympati når en tydeligvis ikke har dagen, positive tilbakemeldinger om en har gjort noe bra, og trivelig prat - selv om det bare er for meg fremmede der.

Rundt utstillingsringen på Frya var det også god stemning, etter litt mat og hvile var jeg nesten klar for å gå inn i ringen. Sånn bortsett fra at smertestillende enda ikke fungerte, og jeg tok litt mer. Men når jeg satt i skyggen følte jeg meg i bedre form, så jeg gikk inn i championklassen med Gross for Toril. Det skulle jeg aldri gjort...
Den ringen var varm. Og stor. Sola stekte, jeg ble helt tørr i munnen og svimlet, magen gjorde opprør, og jeg forbannet mitt biologiske kjønn. Vi løp to runder innledningsvis, og i det vi skulle stoppe så jeg faktisk bare svart. Heldigvis var Gross langt uti rekka, så jeg fikk drukket en del vann og stilt oss begge i skyggen.
Gross, som var så behagelig å løpe med og stille opp kvelden før, syntes også sola var ubarmhjertig, så det ble varmt for oss begge. Han fikk sin røde, men en streng dommer ga ikke CK til mer enn halvparten av klassen, og vi fikk et takk for oss. Neste gang skal jeg gjøre en bedre jobb, Toril!

Så var det bare å bytte hund og nummerlapp, og gjøre Even klar for sin "special appearance". Jeg merket med en gang at han ikke hadde sin beste dag i dag, men vi gikk nå inn for å vise oss fram. Tre gubber påmeldt. Even fikk en søt kritikk, og ble sist i klassen, bak Kendo og Kvatro. Gubbelille var sliten, ikke rart slik som han festet kvelden før, han pleier jo å sove hele kvelden, mens nå var det grilling og kos! :D

Lørdag var det min tur til å "feste", med medlemsfesten som var på Frya - reker, godt drikke og trivelig selskap gjorde at jeg holdt ut lenger enn smertestillende varte, men etter diverse tannlegepraktisering, forsøk på å håndpiske krem til andres irish coffee og underholdning av visse stuntdamer, trakk jeg meg tilbake for å finne senga :D

Søndag, ny dag og nye sjanser som floskelen sier. Jeg følte meg i betydelig bedre form, heldigvis. Da X'en og jeg gikk inn i åpen klasse, kjente jeg at jeg kunne løpe lenge, og var skikkelig fit for fight, klar for å reise kjerringa etter lørdagens begredelige uttelling. Men X'en ville det annerledes, og vi røk ut med blått på grunn av rotete bevegelser. Rotet var rett og slett X'en som forsøkte å klø seg mens vi løp, uten at jeg fikk henne ut av det. Jeg forsøkte både å stoppe for å la henne klø og å løpe på for å dra henne ut av kløen, men hun fikk aldri vist noe rent trav, så da ble det som det ble. Surt, men sånn var det.

På slutten av dagen ble gubbelille Even kalt inn i ringen, for han skulle få oppmerksomhet som helgas eldste berner - ikke bare eldste hannhund, men altså eldste berner! Vi fikk en diger rosett og vakker glasskål, applaus - og på æresrunden løp han betydelig bedre enn under klassebedømmelsen dagen før. Men så hadde han fått hvilt ut mer også nå. Det var gøy å få vist folk at berneren kan bli så gammel - etter hva jeg har blitt fortalt har det aldri blitt vist noen eldre berner på pinsetreffet, men jeg skal ikke selge sjela mi på den påstanden. Vi får kalle oss uoffisiell rekordholder - og vi vil mer enn gjerne se at noen slår den rekorden!

Så vet jeg at "noen" tok masse bilder av Even, men han har ikke sendt de til meg enda, så det får bli i et senere blogginnlegg...