Kløe og midlertidig allergi

Det ble en hektisk pinse i år - vel hjemme søndag kveld, sove litt lenge på mandag for å komme seg skikkelig igjen, og så var det bare å sette seg ned med dokument, summaries og reiseplanlegging resten av dagen. Sjukt tidlig tirsdag morgen (dog akseptabelt tidspunkt å stå opp om det hadde vært snakk om en utstilling...) sto jeg nemlig opp for å ta fly til Bergen og delta på en konferanse. Det har vært sykemeldinger på jobben, så torsdag ettermiddag ble det klart at jeg måtte steppe inn og dra vesterut for å dekke konferansen med en artikkel eller tre. Så da måtte jeg jo forberede meg på hva de skulle snakke om, siden det var en retning innenfor mitt fagfelt som er helt ukjent for meg.
Det ble to trivelige dager i Bergen, om enn drit-tunge for hodet mitt, det tar på å ta imot forelesning på forelesning om ting en ikke kan, på engelsk. Jeg er litt rusten i studenthodet mitt, og jeg har ikke så ofte den type oppdrag i jobben. Men jeg overlevde - fikk til og med sett det meste av første semifinalen i Eurovision Song Contest på hotellrommet tirsdagskvelden, med champagnebrus, potetgull og sjokolade til!
Jeg kom hjem onsdag utover kvelden, og da var det rett i styremøte i borettslaget.
Torsdag var jeg litt sliten. Pittelitt sliten...

Og når jeg er sliten, begynner jeg å tenke destruktive tanker. Så nå endte jeg som hønemor, og hang meg opp i at X'en klødde så veldig. Hun klødde jo flere ganger i lydighetsringen, og altså i eksteriørringen, på Frya. Hva nytt hadde skjedd?
Jo, onsdag før Frya fikk hun på seg flåtthalsbåndet. Altså kan hunden ha blitt allergisk!
Riktignok hadde hun tilsvarende halsbånd sommeren 2008 og 2009, uten at jeg husker noen reaksjon. Men jeg fikk ved bekreftet at intoleranse eller allergi kan oppstå etter hvert.
Torsdag fikk hun en tur på trimmebordet, og jeg gredde av en bæsjepose med hardpresset pels, og bakbeinet hennes gikk som et stempel mens jeg skrellet av.
Så da tok jeg den for meg tunge avgjørelsen å ta av flåtthalsbåndet - jeg liker slettes ikke at hun skal gå ubeskyttet, særlig siden jeg fant flått i tisseturområdet vårt. Men hun skal ikke gå og klø heller. Så av med scaliboren, og oppi karet for å få ut eventuelle rester som kunne gi fortsatt kløe. Da fikk jeg samtidig prøvd en balsam jeg var blitt anbefalt, som skal gjøre røyteperioden noe kortere. Hørtes lovende ut!

I mellomtiden fortalte Anette meg at dyret faktisk klødde seg i lydighetsringen i Kristiansand også, og da haddde hun jo ikke fått på seg halsbåndet enda. Og jaggu fortsatte ikke dyret å klø seg selv om halsbåndet var av!
Misforstå meg rett, det var ingen jevnlig, manisk og hyppig kløe - det er bare jeg som leter og finner... Noterte sirlig i bakhodet hver gang jeg så bakbeinet bevege seg... Og finkjemmet pelsen for å se etter noe muffens i hud og pels. Uten hell.

På lørdag ble det ny runde med børsten, for å få av alt det som balsamen var lovet å løsne - og det kom av en god del. Og X'en klødde seg fremdeles, og jeg tok nok en beslutning (sukk, livet er fylt med avgjørelser en må fatte...) - X'en er ikke allergisk mot flåtthalsbåndet likevel, X'en synes det er godt å få av løs pels og synes den kan klø litt - kanskje hun til og med bare klør normalt av og til... Så nå er halsbåndet satt på igjen, og jeg skal trekke inn hønemorantennene mine. Til neste gang... ;)