Oversvømmelse?

I dag har vi hatt en fin lydighetstrening med Norma og Orry. Fokus på treningen ble høy intensitet, på bekostning av presisjonen, ha moro - og hjernevaske X'en på at figurant ikke må bety stå under marsj.

Vi startet derimot med fri ved foten - rett fra bilen, og X'en var HØY. Det ble for så vidt ikke så pent, når hun hoppet og spratt og boblet over, posisjonen var all over the place, men hun var likevel rimelig klar over at vi gikk fri ved foten'ish - og samtidig var det litt gøy å gå med henne på den måten, for hun var så energisk og heftig, og jeg måtte bare le av henne. Og det satte tonen for treningen i dag - ha det moro!

Med Anette som figurant, ble det mye gåing i dag, men med humør og masse belønning, både X'en og jeg motivert og ivrige. Vi tok en håndfull repetisjoner hvor vi gikk rett forbi Anette. De første gangene var X'en litt nølende ved passeringen - som om hun ville stoppe, men jeg gikk hakket fortere da, og belønnet ved å kaste godbiten et stykke foran meg for å få framdrift. Og til slutt fikk vi fine innmarsjer, hvor hun gikk jevnt med meg. Så da var det på tide å forvirre hunden maksimalt, og innføre dekk fra holdt. Og gjett hva - hun var perfekt! Fin innmarsj, satte seg kjapt og presist, kjapp neddekk, ble liggende. Vi brukte et par repetisjoner hvor vi bare skulle ha holdt og neddekk, før vi gjennomførte hele øvelsen. Og snuppa gjorde jobben sin!

Så fikk hun hvile i bilen mens Orry fikk prøve seg. X'en ble rimelig giret av å se Orry ha moro, og se meg være delaktig i det, så når hun fikk komme ut igjen var hun helt med, fokus på meg og overklar for å jobbe. Herlig!
Vi fikk finpusset litt på innkallingen, hvor jeg et par ganger har opplevd at hun legger seg ned når jeg går fra henne, eller til og med prøver å bli med. Problemet? Tette kjerringa har jo endret kommando og rutiner... Hvordan skal den stakkars lille hunden min skjønne hva hun skal, om jeg ikke klarer å gi henne samme beskjed to ganger etter hverandre? Er det rart hun blir forvirret? Men nå skal jeg forsøke å huske hva som egentlig er rutinene våre, huske å bruke det som alltid fungerer, og ikke tøyse til ting...

For å sjekke tingenes tilstand, tok vi et par nye repetisjoner hvor vi gikk rett forbi Anette, og X'en husket, hun!
Så tok vi en stå under marsj, som var ganske bra. Men vi ville jo ikke gi oss der, når den kan bli bedre! så vi kjørte den en gang til, med rævva reaksjon. What? Vi forsøkte flere ganger, men det var ikke mulig å få fram en kjapp stå-reaksjon hos hunden. Hva skjedde? Var det ikke plass til mer i hodet på X'en, og stå under marsj smatt ut mens vi trente på noe annet? For ikke å kødde til øvelsen altfor mye, avsluttet vi, så får jeg tenke litt på kammerset. For å avslutte positivt, tok vi en lang innkalling, hvor hun kom i fulle farta. Helt til slutt repeterte vi fellesdekk, som ikke var noe problem.

Til slutt fikk de to firbeinte en liten tur, hvor X'en klarte å bli klissvåt og primært helfarget grå ved å kose seg med noen grøfter, bekker og myrer. Hun liker burn out i vann, hun, en kan ikke nekte henne den moroa...