Back in school

Fredag 9. august 2007:

Saa var det tilbake paa skolebenken... Turen gikk til Berner Fachhochschule (ganske saa passende) for aa delta paa avlssymposion. Aarets tema er levealder, noe som boer engasjere enhver bernereier. Og faktisk var det over 200 deltagere, fra 25 ulike land.
Jeg maa aerlig innroemme at det var litt godt aa komme tilbake til en aula, dra fram penn og blokk, og ta imot kunnskap. Absorbere, grunne, laere, bli vis... Men ikke for det, med en gang jeg gikk inn i "skolegaarden" lurte jeg litt paa hva jeg gjorde der. Foelte meg litt lost, lurte paa hva jeg gjorde der. Men saa hilste en stor berneroppdretter gjenkjennende paa meg, og mer skulle det ikke til foer jeg foelte meg hjemme, paa rett sted, en del av bernerverden.
Jeg skal ikke plage ikke-hundefolk med lange referat, men konkludere med at det ble sagt mye interessant og laererikt. Foerste innlegg var halvt filosoferte, halvt vitenskapeliggjorde muligheten for om levealder kan avles for - finnes det egne gen for levealder, eller er levealder snakk om diverse sykdommer og fellesbenevnelsen "omgivelser" - eller er det en kombinasjon? Og er det i saa fall snakk om ett eneste levealdergen, eller er det saakalt polygenetisk? Foredragsholderen konkluderte med at det er mulig aa avle med (forlenget) levealder som maal, men vi vet enda for lite om genetikken i det. Uansett boer man jo ta hensyn til sykdommer som rammer tidlig, med doedelig utkom. Hjelper ikke aa ha masse levealdergen da... Andre innlegg var utrolig laererikt, fordi det ga en saa mange paaminnere og tankevekkere. Professoren snakket om stress, hva det kan foere til, aarsaker, forebygging og behandling. Selv om stress i seg selv ikke har veldig mye med levealder aa gjoere, er det jo en kjensgjerning at vi ikke bare oensker oss hunder som lever lenge, men som har et godt liv.
Resten av innleggene handlet om kreft, og da med fokus paa malign histiocytose - "bernerkreften", som rammer hardt og tidlig. Tilnaermingene i disse foredragene var rimelig vitenskapelige - om genetikken bak kreft. For aa vaere aerlig ble de nok litt tunge og ikke saa lette aa tilegne seg for "folk flest". Og for aa vaere enda aerligere - jeg synes det er vanskelig aa forholde seg til genetikken som ligger bak kreftsykdommen, naar det i samme aandredrag snakkes om DNA-tester. For meg er det saa mange etiske spoersmaal som maa diskuteres foer vi vurderer aa lage DNA-tester, at jeg mener det foreloepig er bedre aa avle etter "gamlemaaten" - registrere hvem som doer av kreft, studere stamtavler, og deretter foreta en viss screaning. Noe ogsaa noen av innlederne var inne paa. Hva gjoer vi saa da hvis vi faar DNA-tester. Skal vi avle kun paa de som er friske, ikke baerere? Det er ikke tvil om at avlspopulasjonen vil forringes hvis kreft blir eneste maalestokk. Men for all del: Kreften maa bekjempes, og jeg stoetter at det forskes paa. Jeg ble bare litt matt av all vitenskapeliggjoeringen, jeg lengter etter mer hands on og praktisk avlstenkning.

Etter symposiet var det tilbake til Bern. Det slaar meg at halve Bern enten pusses opp fasademessig eller graves opp gatemessig. I tillegg er en del gater og steder stengt av, paa grunn av vannproblemer. Mye regn har foert til oversvoemmelser, store elver og "underwasser".
Jernbanestasjonen i Bern er SCHWAER! Men jeg er stolt av at jeg klarer aa finne fram, helt alene, nesten uten kart, og jeg spoer kun om veien for aa dobbeltsjekke. Det er ogsaa deilig aa vaere paa ferie et sted hvor jeg ikke blir saa pokkers solbrent. 16 grader da jeg forlot restauranten klokken ni i kveld - akkurat passe.
Det er saa mye jeg kunne sagt, saa mange inntrykkk enda saa kort jeg har vaert her. Men Harry Potter roper paa meg fra rommet, og jeg har funnet en stor favoritt i sjokoladeverdenen som jeg aldri finner i Norge - kinderegg. Og da snakker jeg ikke om det hule lureriet, men de smaa eggene fylt med en slags krem med noe noettelignene i. Mmm...