Souvenirer, hvor er dere?

Mandag 13. august 2007

Foerste rene turistdag er overstaat, dog med noen glidende overganger.

Bjoerg Andreassen (fra gaarsdagens post) hadde et ettermiddagsfly hjem fra Bern, saa vi var blitt enig om aa tilbringe formiddagen sammen i byen. Hovedmaalet for dagen var et meierimuseum i Kiesen (20 minutter med tog fra Bern), hvor en av utstillingsseksjonene var dedikert til sennenhundenes betydning og benyttelse i meieriarbeidet. Du kan fjerne meg fra hundeutstillingen, men ikke fjerne hunden fra meg...

Museet aapnet ikke foer ett - det virker som om mandag byr paa en mild start paa uka, for veldig mye er enten stengt eller aapner sent denne dagen. Det betydde at vi hadde god tid paa morgenen, og kunne tilbringe noen timer med vandring i gamlebyen. Der fikk vi set Zugglogge - en klokke fra middelalderen eller deromkring, med ulike element som beveget seg hver hele time. Litt á la den i Praha, for de som kjenner den, men kanskje ikke saa storslaatt. Ogsaa vet jeg ikke noe om historien bak klokka og de ulike elementene, saa det maa jeg lese meg opp paa. Men denne klokka er i hvert fall veldig kjent, og det yret av mennesker da klokka naermet seg elleve. For oevrig i gater med relativt vanlig trafikk - vi hadde forventet at slike gater var trafikkfrie, baade for turismens skyld og for lettere aa bevare denne gamle delen av Bern.
Vi saa mye annet interessant - det er bare aa ha oeynene aapne naar man vandrer i en gammel bydel. En ting som kanskje ikke var like "breathtaking" i positiv forstand var Bärengraben, hvor to bjoerner holdes. Det er svaert omdiskutert av dyrevernsmesige hensyn, men det er vel en viktig turistattraksjon og derfor foreloepig opprettholdt. De er selvfoeligelig et symbol paa byens navn. Og det er selvfoelgelig stort og spennende aa faa se bjoerner live, bare noen meter lenger ned fra der en staar. De var jo soete, men hva slags liv har de? Det som tross alt gledet meg er at det er aapningstider - saa "noe" skjer med bjoernene, forhaapentligvis saa de faar ro og fred.

Gamlebyen i Bern er pen aa vandre i. Ikke like arkiteknoisk spennende og imponerende som jugendbyen Praha (og Aalesund), ikke like krokete, vindskeiv og merksnodig som Amsterdam, og ikke like spekket av attraksjoner og velkjent historie som London. Men jeg sitter igjen med et godt og trygt inntrykk. Alt virker gammelt og autentisk - ikke bygget eller restaurert til turismens aere. Likevel virker det velholdt - og rent og pent! De fleste bygninger er laget av sandstein, som i seg selv er kjedelig og gir veldig glatte overflater. Men likevel har vaare forfedre (for det er jo ingen som bygger noe PENT i dag - hva skal vaare etterkommere se paa fra vaar tid?) etterlatt en arv som viser at de brukte tid paa bygningene, og har vaert opptatt av eksterioeret. For eksempel utskjaeringer og relieffer i steinen, vegg- og takmalerier (utendoers, altsaa), buer, arkader, soeyler, pene vinduer og mange detaljer. Du maa bare av og til lete innimellom den glatte sandsteinen. Det er ogsaa interessant at bygningene i foerste etasje paa en maate skraaner utover mot gata. Sikkert en hensikt med dette, men jeg vet ei hvorfor. I tillegg til at gamlebyen virker velholdt og ren, forbedres ogsaa inntrykket ytterligere av at det i 75 prosent av vinduene er blomster - paa utsiden av vinduene. Det er mange vinduer i bygningene, og de fleste har en liten vinduspost eller kant hvor det er mulig aa sette blomsterpotter. Og dette gjoeres. Trolig finnes det et offentlig direktiv i Bern, som sier at disse blomstene skal vaere en bestemt roed blomst... Men det er pent, og gir en god sommerfoelelse. Lurer dog paa hva de gjoer utenom hageblomstsesongen. Og om vinteren? En annen ting som slaar meg, er hvor lite turistifisert byen virker. Kafeer og butikker glir godt inn i de gamle bygningene, ingen paatrengende skilt, neonblinking, element i gatene, gateselgere - faktisk har jeg slitt med aa finne butikker som selger kort og souvenirer, naar jeg for en gangs skyld oensker aa kjoepe souvenirer! Bernerradaren er finstilt, og jeg satser paa aa finne mange bernerting. Men foreloepig bare noen postkort, med helt ordinaere bernere paa...

Jeg tror ikke jeg har blitt mer solbrent i dag, selv om jeg gikk i singlet uten noe utenpaa - det er jo varmt! Men det er godt mulig at jeg ikke kan bli mer solbrent. Jeg har mange rare merker, etter singletstropper, BH-stropper, genserutringninger. Jeg har et lysere felt paa tvers av brystet, etter veska mi. Jeg vurderer naa hvordan jeg maa legge stroppene i morgen, i haap om aa faa laget et sveitsisk flagg paa meg selv. Naar jeg ser kontrastene mellom hvitt og roedt, innser jeg hvor bleik jeg var foer jeg dro. Trodde ikke jeg var saaaa hvit...

Som vanlig paa ferie gaar det mye penger paa drikke - alltid toerst, drikker en liter i slengen. Dessverre synes jeg ikke vannet er godt (her heller...), det smaker rart og er tykkere enn norsk vann. Derfor gaar det mye i brus, som jo ikke er helt toersteslukkende. Men jeg kjoper vann naar jeg er baelmetoerst, for da glir alt fort ned. Kjoeper derfor ofte en halvliter vann til aa styrte, og en halvliter brus til aa ha i veska en stund. Matlysten er paa bunn, i dag har jeg faatt i meg to smaa maaltider og en is. Men jeg kan skryte av aa ha proevd en sveitsisk rett, etter hva jeg forstaar. Rösti. Det er poteter behandlet paa en eller annen maate, med valgfri topping. Jeg valgte bolognese og ost. Osten er blitt kuttet opp til halvmyke biter og fratatt en del smak, saa skal jeg vaere aerlig foretrekker jeg naar Hans lager posestappe og kjoettsaus lagvis, gratinert i ovnen. Jeg har bare ikke visst at det var sveitsisk foer naa! :-)

Hvis noen synes jeg har mye skrivefeil, er det for oevrig fordi tastaturet er mer annerledes enn bare manglende ae, oe og aa.

Jeg har fremdeles mer aa fordoeye og formidle, men nok for vaere nok. Vil bare avslutte med noen glade ord om at jeg har klart aa gutse meg til aa praktisere litt tysk i dag! Enda jeg etter sist snakk om tysk fant den gode unnskyldningen at dette landets tysk overhode ikke ligner paa norsk skoletysk...