En blogg uten tittel

(Nå også med et par bilder)

Jeg har lenge tenkt på hva jeg skal kalle denne bloggen.
"Jentetur med gutteinnslag", det sier en del, men ikke noe av det essensielle, det som faktisk skjedde i helga.
"Stang(e) ut", det slår meg som en meget passende tittel, selv om den blir ensidig negativ - for noe positivt har det jo også vært i helga.
"Neste gang hører jeg på magefølelsen", det er nok også en grei tittel, det trekker i hvert fall en konklusjon for helga.
"Ei real dritthelg", kunne jeg også brukt - men igjen, det var også noe positivt.
Jeg tror rett og slett jeg skal stå over den o så viktige tittelen, og bare berette...

I helga var det dobbeltutstilling i Stange. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt til å dra. De oppsatte dommerne var ikke videre fristende, jeg kjente ingen andre med berner som skulle dra, valpen trenger for så vidt ikke så sårt til mer valpeshowtrening, det kunne vært hyggelig med en avslappende helg hjemme, jeg orket ikke tanken på en utstilling som pleier å ha en del surr, og jeg var i det hele tatt ikke innstilt på å dra. Men så får jeg vite at min kjære tante Birgit har meldt på, og kommer fra Ålesund. Hun har booket campinghytte, og jeg tenker at det kan jo bli en hyggelig helg med hyttetur og gjensyn med ei god venninne, også svinser vi innom ringen når vi likevel er der...

Hele uka før Stange har jeg vært forkjølet og ute av form. Mandag var jeg hjemme fra jobb, tirsdag forsøkte jeg å dra på jobb igjen, onsdag ble jeg hjemme, uka har gått opp og ned, og jeg har ikke vært i slag. Jeg gledet meg for så vidt til hytteturdelen av helga, men samtidig kjente jeg på et enormt behov for bare å ligge under dyna, og slappe av.

Men fredag etter jobb satte X'en og jeg oss i bilen (for en fantastisk deilig setning å kunne skrive! Vi har en bil vi kan sette oss i når vi trenger eller ønsker å dra et sted!), og styrte mot Stange. Jeg er jo ikke vant til å kjøre bil i Oslo, så jeg traff selvfølgelig ukesluttrushet, og "alle andre" som også skulle ut av byen. For planen om å dra litt tidlig gikk selvfølgelig i stå, da det dukket opp noe som bare måtte bli ferdig før helga på kontoret.

Vi kom lett fram til campingen, og X'en ble tatt imot av fire hannhunder av rasene coton de tulear og bichon havanaise. Hun syntes vel ikke de var de kuleste i verden, men så var ikke de så imøtekommende mot en stakkars "liten" valp heller. Det er raser som er mer bjeffete enn berner, og de ble derfor litt styrete for X'en. Dessuten tror jeg kanskje de har dårlig korttidshukommelse, for de må jo varsle hver gang de ser deg på nytt... :-D Dermed lærte X'en helt av seg selv å ligge i seng, i helga... For hun orket ikke disse teite masete guttene, og la seg heller i senga mi.


Kvelden forløp udramatisk, og vi koste oss med pizza, Nytt på Nytt, godteri, pelsstell og masse god prat. Dette lovet godt! Hundene fikk en god tur for kvelden, og siden tante har fire meget bepelsede raser gikk vi der de ikke kunne bli skitne, så da holdt valpen seg ren også (vel, hun var vel egentlig allerede noe mindre nybadet enn planlagt, siden hun fikk leke på Hundejordet i Frognerparken i lunsjpausen, men min nye bestevenn blåser lett ut støv og dritt).

Natt til lørdag våkner jeg klokka fem av at X'en peser høylydt. Jeg får åpnet et vindu til, og kjenner at jeg selv er dyvåt av febersvette. Jaja, det får gå som det går. Halvannen time senere våkner jeg igjen av at X'en sitter og titter på meg. Det er ikke aktuelt å stå opp halv syv, når vi bor ei drøy mil fra utstillingshallen, og det ikke begynner før ti, så jeg prøver å forklare henne det konseptet. Dermed krabber valpen opp i senga, og legger seg godt inntil meg. Ikke noe leking, ikke noe herjing, bare ligge rolig og kose... Opp i senga er fy-fy hjemme, men jeg innfører herved ny regel når jeg er på campingtur uten Hans! Da er det lov til å ha kosestund i senga på morgenen.
Valpen får en lang morgentur på en skogssti som går langs vannet - campingplassen ligger så flott til, på den måten. På vei tilbake til hytta er jeg glad og avslappet, tenker at jeg skal få i meg en god frokost, fôre valpen, kanskje blåse litt pels, pakke sekken og kjøre til hallen så vi er der i god tid.

Men nei, tilbake i hytta møtes jeg av en meget syk tante, som har kastet opp hele natta, og er altfor svimmel og slapp til å kunne tenke på å komme seg ut av senga. Så den rolige morgenen blir erstattet med fôring og lufting av ytterligere fire hunder, og et enormt puslespill. Hvordan få plass til alle i bilen? Men jeg klarer det, og må si meg meget fornøyd med bilvalget. Jeg får altså plass til tre bur med fire hunder (den femte ble igjen hos tante, siden den ikke var påmeldt), bord, sekker med utstyr og andre nødvendigheter - og det til tross for at det er to seter i bilen som ikke er tatt ut enda!

I hallen får jeg huket tak i noen av tantes venner, så de kan hjelpe meg med pelsstellet. Jeg aner jo ikke hvordan pelsen skal være (med eller uten midtskill? Topp eller håret løst?) og hvor flokene vanligvis gjemmer seg. Jeg er innstilt på å stille hundene for tante, andre som er der har jo gjerne egne hunder å stille. Men så viser det seg at den ene rasen kræsjer med valpens bedømmelse! Men vi greier det til slutt, alle fire hunder blir utstilt. Tante kan notere seg to BIR og en 4 BHK på en fersk junior. X'en og jeg har ikke samme suksess, men blir nummer tre i klassen. Vi får maaaasse skryt av dommeren for hvor pen hun er, men han liker bevegelsene til en annen bedre. Sånn er det.
På grunn av tantes gode resultat, må jeg bli til det nesten er over, for å stille i gruppe ni. Jeg får heldigvis hjelp, så begge guttene kan gå i den store ringen. Selv om disse rasene sjelden blir plassert, er det likevel viktig å være med, synes jeg. Man skal vise fram rasen sin, særlig når den ikke er så veldig utbredt. Mange aner ikke hva rasen heter eller hva det er for noe.


Coton de tulear Sonny (Symphony's Something Special) BIR lørdag og 2 BHK søndag.

En dum ting jeg gjorde den morgenen var å kjøre fra lommeboka mi. Det oppdaget jeg da jeg kom til parkeringen, og ikke fant den noe sted. Men snille mannen vinket meg inn, så jeg fikk parkere. Inni hallen fant jeg ei venninne av tante, som hadde en hundrelapp på seg som jeg kunne låne, så ble det litt mat i magen i løpet av dagen. Det vil si, det første jeg kjøpte var katalog. Jeg simpelthen MÅ ha katalog når berner valp og voksen er i hver sin ring, og jeg skal følge med i to andre ringer for tante og hennes hunder. Men da hadde jeg jo også lesestoff mens jeg ventet på gruppefinalene...
Egentlig er det ganske lønnsomt å glemme lommeboka, så man ikke kjøper alt det man får lyst på. Jeg tittet i hvert fall som vanlig på stands, og kunne tenke meg både det ene og det andre. Men pengene strakk ikke lenger enn til katalog, griseøre til valpen og mat til meg. Der tjente jeg nok en del! :-)

I gruppa ble det selvfølgelig takk for deg til både Sonny og Diamond - men jeg gikk i hvert fall foran gruppevinneren inn i ringen! Tilbake på hytta var det å finne pengene, og kjøre til butikken for å finne ekte cola og loff til tante, og gatekjøkkenmiddag til meg. Tante var overhode ikke i form, kastet opp et dusin ganger i timen, selv om hun ikke hadde fått i seg noe næring.
Jeg var for så vidt heller ikke helt på topp, men det var jo ikke anledning for å legge seg ned nå, så jeg fortsatte kvelden med å fôre og lufte fem hunder, litt pelsstell, forberede neste utstillingsdag...

Søndag morgen fikk jeg plassert enda mer ting og tang inn i bilen min (fineste bilen!), fikk stablet tante i passasjersetet, vasket hytta, fikk kastet litt opp, og så kjørte vi til Stangehallen. Tantes bil sto igjen, for hun var ikke kjørbar! Jeg prøvde å få tante til å gå med på sykehus, men nei, vi skulle på utstilling. Bernervalp var første rase i ringen, så jeg gikk først inn med henne og utstyret jeg trengte til henne.
Lørdag hadde vi fått dommerbytte på valpene, og søndag hadde både valp og voksen fått dommerbytte. Jeg fant en fin plass ved ringen, og var klar for å stille valp. Alt var på plass, alt var klart, og jeg var rolig igjen etter en hektisk morgen med altfor mye å gjøre og dårlig form.
Et par minutter før bedømmelsen skal begynne oppdager jeg brått at det jo ikke er noen bernervalper rundt meg. Hvor er de? De er ved en helt annen ring! Noen av de som sitter rundt meg hadde sett en lapp i sekretariatet om at bernervalp hadde fått dommerbytte (igjen...), og skulle til en ny ring. Men fordi de trodde jeg hadde junior, sa de naturlig nok ikke noe. Hvor idiotisk er det ikke å henge opp slike beskjeder i sekretariatet? Hvem starter dagen i sekretariatet, hvis alt er betalt og i orden? Hva med en plakat ved inngangen? Hva med en beskjed over høyttaleren?
Jeg må jo bare løpe avgårde og finne ringen. Mens jeg står og speider etter ringen, tar X'en sitt snitt til å stjele et fat med baguetter fra et dommerbord! Nei! Hun som ALDRI stjeler mat hjemme - hvorfor nå? Hun får ikke spist noe, bare sortert litt på fatet... Jeg gjør meg pitteliten for dommeren og ber om unnskyldning, og finner ringen. Heldigvis at hun ikke stjal i ringen jeg skulle inn i...

Dommeren bedømmer rimelig kjapt - kritikken viser seg å være på hele 12 ord! Inkludert "8 months". Men vi løper. Åh, herregud, som vi løper. Jeg, med feber, tett hals og vanskelig for å trekke til meg oksygen, løper og løper og løper og løper, det var seriøst minst ti runder. Jeg løper mer på konkurranseinstinkt og stahet enn fysisk evne til å bevege beina til slutt, men vi løper. Vi løper inn til en andreplass... Det var uten å overdrive minst ti runder, og jeg ble i grunnen litt sur da dommeren til sist ikke forklarte hvorfor han gjorde som han gjorde, hva han så etter. Det handler ikke om å være dårlig taper, det handler om at jeg ikke aner hva han så etter, og hva som avgjorde det. Hva fant han da han lot noen bytte plasser, hva styrte prioriteringene hans?

Jaja, forhåpentligvis er forkjølelsen over til neste valpeshow, så jeg kan puste OG løpe.

Ut i bilen til tante, som fremdeles ikke skulle ha noe medisinsk hjelp. Inn i hallen med hunder, bur og bord. Så fant jeg ei god venninne av tante, som ble med ut for å se hvordan hun hadde det. Da var vi to som fikk overtalt tante til at legevakt var en god idé. Inn i hallen igjen for å få noen til å se etter bikkjene, eventuelt stille de, mens vi var på legevakta.
Jeg ringer nødnummeret for å finne ut hvilken legevakt som er nærmest, og får et direktenummer. Det jeg ikke skjønner er hvorfor begge instanser var mer interessert i navn, adresse og persondata enn symptomer og helsetilstand? Hvorfor er det viktig å vite postnummeret først? Men vi får nå til slutt forklart hvordan tante har det. Damen på legevakta i Hamar kan fortelle oss at det er et magevirus som går i Hamar, de har vært plaget med det siden påske. Det er ikke noe å gjøre, det vil gå over i løpet av tre døgn! Kaste opp 10-20 ganger i timen er altså noe man bare må leve med noen dager. De har stengt av deler av sykehuset på grunn av stor smittefare, og vil ikke ha disse pasientene på legevakta. Det er stor smittefare, også for meg, men siden jeg bare har kastet opp én gang (noe jeg lett gjør hvis jeg hoster og hoster og hoster og hoster), har jeg trolig sluppet unna... Yeah!

Inn i hallen igjen, for å stille tantes hunder. Jeg får hjelp på havanaise, så jeg bare stiller en av guttene. Her kan tante innkassere 2 og 4 BHK - ikke verst! CK begge dager på begge guttene! Jeg får også stille ei tispe for ei som trenger hjelp. På vei inn i ringen får jeg beskjed om at hun står for championatet... Da ble jeg faktisk litt nervøs, følte et lite press. Men jeg kan jo ingenting om rasen, aner ikke hva jeg har mellom hendene. Tispa er søt, står pent, løper etter hva jeg kan se fint, men vi blir 3 BTK. Og jeg bryr meg så utrolig lite, jeg er bare sliten og nærmer meg lei av utstilling...

Når vi får kritikkene, ser vi at vi faktisk har dommerbytte i ringen! Ingen har vært klar over det, men en helt annen person enn oppsatt har bedømt oss. Hvordan skal utstillere få benyttet seg av muligheten til å få påmeldingsavgiften refundert ved dommerbytte, hvis ønskelig, når arrangør ikke gjør oppmerksom på at det faktisk er en annen mann i ringen? Ikke alle vet hvordan dommeren man melder på for ser ut, og reagerer dermed ikke - ikke før man får kritikken med overstrykninger og ny signatur...

Så har jeg en liten pause, hvor jeg får luftet hundene - og brukt en god del penger, siden lommeboka er med i dag! Jeg må selvfølgelig ha bildekaler - det er jo livsviktig! Jeg kjøper meg ei stor porselenskrukke med stort farget bernertrykk som jeg har siklet på i laaaang tid. Jeg kjøper gavepremie til Landeparken, Østfoldavdelingens spesial betyr så mye for meg (jeg er jo oppvokst med å forberede og arrangere det gamle Østfoldtreffet) at jeg ønsker å sette opp gavepremie. Så får tiden vise om jeg beholder noe av det, eller setter opp alt jeg kjøpte... (og i natt bestilte jeg på nett gavepremie til pinsetreffet - synes spesialer skal ha mye gavepremier, og håper virkelig denne kommer fram fra USA før pinse... Kursen er så lav for tiden at det var jo latterlig billig!) Ja, så blir det sannelig litt mat på meg også. Nytt halsbånd til valpen glemte jeg derimot, så det får bli neste gang.

Siste rase i ringen er coton de tulear. Selvfølgelig er man satt opp sent, når man bare vil hjem og bli ferdig. Tantes venninne og mannen har dratt til campingen for å hente bilen til tante, så de kjører den og henne hjem. De kommer tilbake, i det jeg kommer ut med hundene til tante. Sonny endte som 2 BHK, og det er min feil, for jeg klarte ikke å få ham til å gå med halen opp. Dommeren mente han virket ulykkelig, og han er nok litt mammagutt. Men vi fikk CK! Så da ble det CK på alle tantes hunder, begge dager - det er jo noe.
I premieutdelingen var de faktisk gått tom for BIR-premier, så de måtte improvisere litt da jeg kom med seks kritikker for hele helga... Og tante ville ikke ha premiene, siden hun har så mye, så de fikk jeg som takk for hjelpen! Og premiene var fine, så tusen takk!

Nå er tante tilbake i Ålesund, hun er helt frisk igjen, og vi får ta igjen den hytteturen ved neste korsvei. Vi deler jo hytte i begynnelsen av juli...
Helga har vært noe hektisk for meg, og jeg innser lett at jeg aldri skal gå rett fra en til fem hunder... I går dro jeg på jobb, men det skulle jeg ikke gjort, så jeg er hjemme i dag, hoster og spyr, men skal nå kreke meg ut i skogen med valpen. Og bilder tror jeg ikke jeg tok i helga, så det blir en tekstrik og kjedelig blogg sånn sett. Jeg fikk ikke en gang tatt bilde av nye valpen som tante hentet i helga! En løwchen som skal hete Keanu, og var så søøøøøt!

En veldig god erstatning for manglende valpebilde, spør du meg...

Ikke er jeg noe nærmere enn tittel for dette innlegget heller...