Back to Uni!

I dag har vært en særs bra dag!
Jeg ble tidligere i år invitert av Nettverk for homoforskning ved Universitetet i Oslo til å delta på deres seminarrekke med et innlegg om min masteroppgave. Og slikt takker man jo ja til! Det er jo bare hyggelig at ens oppgave er så bra og interessant at man blir lagt merke til, jeg elsker jo å diskutere tankene mine med andre, og det er god trening i å formidle. For karrieredrømmen er jo å komme seg tilbake til universitetet/akademia, men en stor sperre er at jeg ikke vet helt om jeg egner meg til å undervise. Men det var i hvert fall veldig gøy i dag!
Det var godt oppmøte også, med i hvert fall 25 tilhørere. Jeg pratet i en times tid, hvor jeg la fram min analysemodell og benyttet den på novellen Brokeback Mountain, deretter var det en tre kvarters tid med diskusjon. Og det ble mange spennende diskusjoner og gode innspill. En tilhører sa rett ut at hun var inspirert av min oppgave, en annen ønsket å få lese den for å lese min analyse av antikken - det er for meg rett og slett kjempekompliment, og smigrende. Jeg blir rett og slett høy på akademia!

I går begynte båndtvangen, og vi er jo ikke akkurat glad for det. Den oppheves faktisk ikke før på ettårsdagen til X'en, så da vet vi hvordan bursdagen skal feires - løpende som en gal i skogen, strekke ut på beina, hoppe over busker og ha texas i blåbærlyngen.
I går skulle det komme frossen vom på døra en gang mellom seks og ti, så da måtte vi jo være hjemme hele kvelden. Veldig deilig å få hundemat kjørt på døra, men det ble jo ikke noen tur av det. Derimot trente vi lydighet inne, for å aktivisere dyret. Og hun hadde noen - til seg å være - fantastiske dekk! Jeg fatter ikke hva riktig vi gjorde... Vanligvis har hun ganske seige dekk; jeg kommer med kommandoen, hun titter på meg, formelig sukker, siger litt ned - og hvis jeg da så mye som leer på en muskel tar hun det som et tegn på belønning, og stopper. Jeg går inn med korreks, hun setter seg opp, jeg kommanderer dekk, hun siger sakte ned, jeg holder pusten for ikke å avbryte, og til slutt ligger hun i en dekk. Noen ganger må hun hjelpes ned med godbiten for å få brystkassa i underlaget. Jeg har lenge lurt på hva jeg skal gjøre for å få kjappe dekk, men jeg aner ikke hva jeg gjorde i går. Men det gikk i hvert fall supert: Jeg kommanderte dekk, hun la seg kontrollert ned, og fikk belønning. Hun er ikke akkurat border collie-rask, men så er hun jo også en berner sennenhund, så det er ikke sikkert jeg skal kreve mer av henne. Først skal jeg i hvert fall finne ut hva pokker jeg gjorde riktig...
Eneste hypotesen min er at jeg ikke trente på sitt først, vi startet med dekk. Men kan hun bli så forvirret av å trene sitt og dekk samtidig? Kan hun være så bundet til sitten, at hun er usikker på om jeg faktisk mener dekk? Jeg pleier å ha en liten pause mellom ulike øvelser, men mulig hun sitter fast i sitten for det. Hmm... Det må rett og slett bare testes igjen. Det har for eksempel hendt at hun har blandet "sitt" og "slipp", men de kan jo være like.
Linda og Mikkel har begynt på bronsemerkekurs, og jeg kjente at jeg ble litt misunnelig da jeg leste bloggen fra teorikvelden. Det er gøy å gå kurs! Men jeg er fremdeles overbevist om at det blir morsommere med en pause først. Så får vi heller kose oss med litt dekkmysterier og annen trening underveis, det er jo hensikten med pausen; styrke de øvelsene vi liksom skal kunne etter å ha gått kurs tidligere.
Ellers trente vi også på lineføring i går, hvor jeg gikk en god del steg tilbake, i håp om å bryte litt uønsket oppførsel hos X'en. Så fra kontorbygningen til bussen (1200 meter) gikk jeg med godbiter rett foran nesa hennes, roste masse, og fôret med ujevne mellomrom. Jeg belønnet ekstra når hun tittet på meg, når hun fortsatte å gå selv om hun måtte tygge, og ellers prøvde å få dette til å se ut slik jeg vil ha det (dog uten godbit på sikt, hehehe...), og valpen var kjempeflink! Det ble ei real økt, og hun logret så og si hele tiden. En forbipasserende kommenterte til og med at det var jammen en glad hund. Jeg svarte noe om at hun ble på godt humør av å få godbiter. Damen lurer på hvorfor hun får godbiter, og jeg forklarer at det er for å lære inn å gå pent i bånd. Så vet jeg ikke om dette var en førsteaprilspøk, eller om damen var noe blond, men hun klarte å kommentere at hun trodde hunder gikk pent av seg selv!

Hans gikk tur med X'en i dag, mens jeg foreleste, og det var ikke noe moro å gå i lenke, syntes hunden (se, jeg kaller henne ikke valpen!). Det ble mye virring, draing, rykking og frustrasjon hos en som er vant til å få lov til å løpe bajas og undersøke alt som lukter spennende. Det er nok på tide å ta fram langlina, i hvert fall inntil vi vet hvor strengt båndtvangen overholdes i området. Jeg har aldri sett villere dyr enn småfugl her, og forventer ikke elg i lysløypene. Regler skal selvfølgelig respekteres og overholdes, men hvis det er kotyme på at hunder kan gå løs i lysløypa, tror jeg nok at jeg skal gjøre som urinnvånerne... Men vi får se, vi må bare prøve oss fram. Jeg orker bare ikke fire og en halv måned i lenke! Greit at det er friområder i Oslo, men det er nå mer fristende og mer praktisk å stikke ut i løypene og skogen rett bak huset, enn å komme seg til et område to busser unna.