Da befant jeg meg på E6 sørover fra Moss, i vår for oss splitter nye bil, med Kaizers Orchestras siste CD Maskineri på full guffe. Sola skinte, jeg hadde skjønt hvordan air condition'en virket, jeg hadde iskaldt vann på flaske lett tilgjengelig, og bak i bilen hørte jeg valpen snorke sliten og fornøyd etter en intens og god dag på kurs.
Kort sagt, det har vært en utmerket helg!
Fredag ettermiddag var vår Citroën Berlingo 1.4 Multispace 2006-modell klar for levering, og en ny æra i våre liv har begynt. Jeg har virkelig savnet stort det å ha egen bil. Ikke nødvendigvis hver dag, det går jo greit nok å reise kollektivt - men det er når man skal eller gjerne skulle ha gjort noe utover det vanlige. Treninger i hundeklubb, handle ei lampe på Alnabru, besøke familien, utstillinger, gjøre storinnkjøp - da er ønsket om og trangen til bil sterkt tilstede. Og nå har vi endelig fått ordnet det. Så får tiden vise om bilen er det vi trenger, og om den er så bra som vi tror, men foreløpig er vi fornøyd. Før overtagelse hadde den gått skarve 9350 kilometer! Men det skal vi nok få gjort noe med, bare i helga kjørte jeg drøye 25 mil...
For selv om X'en og jeg har kurspause, klarer man jo ikke helt å holde seg unna når det dukker opp spennende kurs med dyktige instruktører. Og nå var det jo bare et helgekurs på to ganger fire timer, så det måtte vi få med oss! Moss og omegn hundeklubb arrangerte handlerkurs, og med instruktørene Jonna Vassbotn (tidligere Sandén) og Lene Weum var det ingen tvil hos meg om at jeg måtte få med meg dette. Selv om X'en og jeg nettopp har avsluttet et handlerkurs, er det alltid greit å få ulike innspill og flere erfaringer. Jeg har i hvert fall nok kritisk sans til ikke å svelge alt rått, men vurdere det som sies og undervises (man er ikke akademiker på sin hals for ingenting...), og dermed kunne ta til meg det jeg mener fungerer for oss akkurat nå eller er verdt å utforske nærmere.
Jeg synes X'en blir flinkere og flinkere, samtidig som jeg også blir bedre og bedre kjent med henne for hver dag som går, og dermed kan gi det rette av meg. En oppdretter sa en gang at det var først når hunden var blitt noen år at hun virkelig følte at hun kjente hunden, og i så måte har X'en og Hans og meg en lang og spennende ferd foran oss. Men vi gjør vårt beste, alle tre!
Instruktørene var veldig fokusert på masse belønning - men ikke bare godbiter. Og det er nok en liten utfordring for meg, som har litt kroppshemninger. Det er greit å være verbal, men jeg er ikke så flink til å bruke kroppen for å styre hunden, bruke som belønning, osv. Kanskje jeg skulle gått på et latinamerikansk dans-kurs, og blitt litt mer fyrrig i kroppsspråket... :-)
Også her byttet vi på et tidspunkt hund, hvor jeg fikk en fem måneder gammel pomeranianvalp. Og selv om den var søt og god, trommet avgårde med sine bittesmå bein, og tittet på meg og indrefiletbitene mine med all verdens oppmerksomhet, så kjenner jeg veldig godt at dette er ikke meg. Det er for lite. Instruktørene var fokusert på fristilling (altså stå foran hunden, den stiller seg fritt, handler flytter ikke på hundens bein med hendene, osv), og jeg er ikke den som ikke gjør mitt beste for å prøve noe nytt. Men da ble denne hunden veldig langt borte/nede for meg... Det er selvfølgelig en vanesak, men det var veldig godt å få X'en i hendene etterpå. Pomme-eieren var også rimelig fornøyd med å få tilbake sin hund, og syntes nok en berner var litt vel mye... :-)
Lørdag ettermiddag fikk vi døpt bilen, som skal hete Sitronen! Flere bilder på hjemmesiden...
Kurset ble avsluttet med en praktisk eksamen, hvor deltagerne ble delt inn i fem grupper. Gruppen gikk inn i "store ringen", og de ulike ekvipasjene ble utfordret på det vi hadde lært i løpet av helgen - løpe i sirkel, anpasse fart og avstand til den foran, løpe fram og tilbake, trekant, fristille med subtil korrigering, og å stjele oppmerksomhet (uten å krysse grensene for det aksepterte, selvfølgelig). Mens hunden sto oppstilt, skrev "dommerne" en kritikk på handlerens innsats - fin tilbakemelding å ha med seg, når alle inntrykk surres i hop etter to intense dager.
Min gruppe ble vunnet av en ekvipasje med dvergpinscher, som showet og logret og viste seg så mye fram at "dommeren" ikke kunne unngå å se den - en hund som kan å stjele dommerens oppmerksomhet! De fem gruppevinnerne gikk videre til BIS-handling, og jeg klarte lett å plukke ut de to som gikk videre til hovedfinalen. De fem byttet også hund internt, så man virkelig får skilt ut hvem som er god med én hund, og hvem som mestrer fremmede utfordringer. Kjempegøy - synes jeg - var det at vinneren har en gordon setter på 17 måneder, har bare vært på noen utstillinger, og nettopp begynt i dette gamet - det sier nok litt om hvor mye man kan lære på et slikt kurs, hvilken framgang hun har vist, og hvor mye hun har klart å ta til seg av Jonna og Lenes budskap. Vi andre som har gjort ting på bestemte måter "all tid" har gjerne fått så mye rutine og automatikk, at det er vanskelig å endre på det på en-to-tre... Og gøy at en med en så utradisjonell utstillingsrase viser så interesse for å gjøre en god jobb i ringen!
Summa summarum var det et vellykket kurs, hvor jeg fikk nye innspill å tygge på, X'en og jeg fikk prøvd nye ting vi tar med oss videre, og jeg har truffet nye hundefolk å skravle med.
Og siden jeg hadde bil og all verdens fleksibilitet, ble det jo også mulig å besøke litt familie! Fredag kveld svigerfar, lørdag kveld svigermor og søndag kveld min familie. X'en og jeg fikk også noen rusleturer i Nesparken før kursdagene startet, og det må være første gang jeg er der uten at det er utstilling der - nesten litt rart...
Svigerinne Siri og sønnen Markus, som er på alder med X'en.
Svigermor Mette med sitt barnebarn Elise.
X'en ble introdusert for fotball i helga...
Kosestund!
Eneste skåret i lykken i helga, er at jeg på vei hjem søndag kveld først kjørte forbi et jorde med rådyr. Deretter kjørte jeg forbi en rev, og etter noen mil passerte jeg et par elger. Innimellom alt dette kunne jeg beundre en vakker solnedgang og flere gode stemningsmotiver. Og kameraet - det lå baki bilen, hos X'en... Fra nå av skal det få fast plass i passasjersetet, så jeg kan få utfoldet meg fotografisk, som jeg kjenner at jeg ønsker. Neste kurset jeg går blir mye mulig et fotokurs, ja...
I mellomtiden må jeg lære meg til å huske å bruke kamera, og ikke bare ta det med - ekstremt lite bilder fra helga, til meg å være!
Grattis med Sitronen! Innholdsrik helg, indeed!
SvarSlett