En liten bildespam fra noen turer, for å veie opp for gårsdagens lange og praktisk talt bildeløse blogg...
I går gikk jeg ut med kamera, med det mål å få tatt et nytt forsidebilde til hjemmesiden. Det er ikke ofte jeg bevisst leter etter et motiv til det, og det er jammen ikke lett å få akkurat det man ønsker seg. Jeg så for meg søt valp ligger rolig i vakker hvitveiseng. Men trollet prøver jo bare å spise blomstene! Det blir det jo ikke noen våridyll over... Men jeg tror vi fikk til et bilde som kan ligge på forsiden uten at jeg blir altfor flau. I hvert fall inntil vi får tatt nye bilder...
Det begynner å tørke bra opp i skogen, men det er jo noe bløtt enda her og der, så skitten valp får man med seg hjem uansett. Men X'en synes jo det er sååå moro! Jeg er overbevist om at hennes lykkefølelse øker med hvor skitten hun blir på tur. Men, vi har da både blåser, støvsuger og grønnsåpe hjemme, så det plager meg minimalt. Tror det da er litt verre med Hans, han plages mer av at det ser ut som om gulvene ikke har vært støvsugd på fjorten dager...
Terrenget har for så vidt ikke blitt noe bedre av at det de siste to ukene har blitt drevet vedlikeholdsarbeid på lysmastene i lysløypa, slik at små og større kjøretøy har gjort det bløtere.
Jeg har en stund antatt at valpen har vannskrekk, da hun bevisst og med stor tydelighet har unngått og gått utenom vanndammer, bekker og andre vannansamlinger. Jeg har flere ganger sett henne stå frustrert på den ene siden av en liten bekk, og virkelig tenke etter hvordan i alle dager hun skal komme seg over de 30 våte centimetrene! Men nå virker det som om noe har skjedd, for nå oppsøker hun tvert imot sølevann rimelig bevisst for å løpe, drikke, herje, hoppe og leke i - så søla spruter rundt henne. Det verste er jo at jeg synes bare hun er søt...
X'en er et ekte pinnedyr, og er sjelden mer fornøyd enn når hun kan få løpe avgårde med en diger pinne i kjeften...
Det er mye rart man kan treffe på slike turer:
På vår vei traff vi på labrador-rottweiler-blandingen Buddha på tre år, som gjorde det han kunne for å lære valpen å leke enda mer i vann. Til tross for en tøff og spennende læremester, så har hun enda noen sperrer. Det var skummelt å hoppe langt ned, altså! Jaja, innen sommeren skal vi ha fått henne uti vannet, for det er faktisk noe jeg VIL at hun skal kunne.
Det kan ikke bare være moro på tur, så innlagt hoppøvelse (som om ikke valpen hoppet og spratt rundt over ørtogførti andre tuer, grener, vannårer og skygger...):
Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur, for graden av skitten samsvarer med graden av lykke:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar