BIS3!

Klokka 15:55 var vi ferdig med boxerspesialen, og jeg regnet kjapt ut i hodet at jeg kunne rekke å se BIS'et på Bjerke. Takket for meg hos arrangør, og hev meg i bilen.
Jeg spolet inn på parkeringsplassen i det de plasserte gruppe 10, så jeg hadde jo nesten god tid! :-)

Kamera lå igjen hjemme, jeg må bli flinkere til å huske å ta det med. Og å bruke det... Men kort fortalt, så ble Ola plassert som nummer tre i BIS-finalen! Peneste pappa'n, det!

På vei hjem begynte bensinlampa å blinke, og jaggu hadde ikke nærmeste bensinstasjon satt prisen ned til 11,99 - det var jo nesten som julaften å regne, og det passet bra å fylle full tank til en slik pris... Jeg husker jeg, da jeg var ung, og jeg kunne få nesten en halv tank for en hundrelapp på lille golf'en... Vi snakker syv-åtte år siden, bare!

Søndagskvelden foregikk vel i en slags ørske, svimmel og solbrent, hodepine og rimelig slapp. Hans og jeg dro for å vaske bilen, og det å sitte i vaskeautomaten var verre enn en del karuseller jeg har tatt. Jeg mistet til slutt litt følelsen av hva som beveget seg nå, og måtte lukke øynene. Jeg tåler altså ikke sola. Jeg ble så brent på boxerspesialen, huden har blitt ujevn, jeg fryser alle andre steder enn der jeg er brent, og det gjør vondt der jeg er brent. Jeg trodde faktisk jeg hadde klart å få litt grunnlag i løpet av forsommerens utstillinger, men så feil kan man ta. Jeg vil nok aldri få grunnlag, jeg er ikke god i sol...

I dag har jeg skikkelig feriemodus. Jeg starter i og for seg ferie til onsdag, så det er jo ikke så rart. Dagen i dag har mye gått med til å avslutte ting, sjekke om det er mer som må være klart før sommeren, og prøve å få hodet bort fra sommertanker.
Etter jobb hadde jeg arrangert en playdate for X'en med Mikkel, og Linda og jeg satt i gresset og skravlet i flere timer - kjempekoselig, herlig avslappende og godt for sjel og legeme. Jeg er egentlig ganske så stressa, fordi jeg har et stramt skjema foran meg de neste tre ukene, men det løser seg nok til slutt. Det må det jo bare... Og X'en og Mikkel er jo så herlige sammen, de leker så fint, og er rett og slett gode barndomsvenner. Verken Linda eller jeg hadde tenkt på å ta med kamera i dag, så i dag var det selvfølgelig en rekke fine motiv vi gjerne skulle hatt foreviget...
I uka som var fikk forresten Linda og Mikkel bronsemerket, og vi gratulerer så mye igjen! Bra jobba!
Mikkel har begynt å skjønne at han er gutt, løfter på beinet og vil snuse på tisper. Men ikke X'en - det er jo lekekompisen. En annen hannhund vi passerte hadde derimot ikke noe imot dyret, og red som om han fikk betalt for det. Han var ganske ung, og visste ikke helt i hvilken ende det var lurest å ri, men uansett var det i mine øyne unødvendig at han fikk holde på sånn, så det endte med at jeg sa fra til eieren, tok med meg X'en og gikk. De fleste hunder vi møter er veldig greie, men noen hannhunder får lov til å utfolde seg med testosteronet sitt noe mer enn det jeg synes er greit.

På vei hjem klarte jeg å skaffe tre banankasser til å pakke flyttelass, så alt i alt er dette en meget bra dag! Nå mangler vi vel bare 25 kasser...

Nok en CK!

Da er NKK Bjerke vel overstått for vårt vedkommende. X'en ligger så søt og herlig bak meg, og snorker høylydt (og jeg skal spare dere for flere "søte hunden snorker på rygg"-bilder), etter å ha kost seg med et CK-margbein... :-) Jeg er solbrent, enda været føltes som godt utstillingsvær - svalt og litt overskyet.

Det var i grunnen ikke mye trivelig da klokka ringte i morges - jeg er et gjennomført B-menneske. Selv hunden skjønte ikke at vi sto opp. Problemet var vel ikke at klokka ringte så tidlig (selv om jeg synes den gjorde det), heller det at vi ikke kom oss i seng før tre, siden jeg var sjåfør for Hans som var på spillfestival på Blindern.

Jeg følte i morges at jeg i går la hodet lagelig til rette for hugg, når jeg flåset om kvaliteter uavhengig av pelsen, blablabla, og så for meg å komme krypende tilbake med halen mellom beina, og en blåsløyfe på grunn av manglende pels. Men jeg kan heldigvis puste lettet ut!

75 bernere var påmeldt for finske Satu Ylä-Mononen (kennel Riccarron). Ut ifra den typen hun selv oppdretter, og hva hun har satt opp tidligere, hadde jeg jo et håp om at hun skulle like X'en da jeg meldte på. Men dyret hadde som sagt ikke dobbeltsjekket med syvende sansen min før hun begynte å felle...
I unghundklasse hannhund gikk seieren til X'ens halvbror Vebjørn Viking av Hiselfoss, med CK. Heia familien! I en stor championklasse vant - igjen! - pappa Ola. Han ble også beste hannhund.
Syv tisper var påmeldt i juniorklasse. X'en fikk sin røde (det er jo første nåløye), og skulle sammen med fire andre løpe for en plassering. Vi var ganske nærme en seier, men dommeren satte X'en ned på andreplass på grunn av litt dårlig pels (og jeg kan ikke akkurat protestere på det). Men, vi fikk CK! Ikke verst for jenta, som er ti og en halv måned, avrøytet og "in progress" hva gjelder utvikling. Det er jo hyggelig at dommerne ser det jeg mener å ha fått; en lovende hund med mye potensiale, som skal få tid. Men så lenge hun henger bra med som junior, klarer jeg ikke å la være å stille, og å vente til hun er helt ferdig. Jeg har jo ingen andre å stille! Kritikken var super, dommeren kicket på det som skal kickes på, og det er ting jeg tror og håper vil bli bedre med tid. Og tid skal dyret få. Helt til torsdag! Hehehehehe...
Dermed fikk vi være med i beste tispeklasse, sammen med en ti-tolv andre tisper. "Selvfølgelig" ble det takk for i dag til oss juniorene, men jeg gråt ikke så lenge... :-D
Vant gjorde derimot X'ens "tante" (samme mor som Ola pappa) Tapre Trultemor av Hiselfoss. To halvsøsken i BIR og BIM, og Ola trakk det lengste strået.
I gruppa showet Ola seg til en fantastisk seier, jeg tror ikke jeg har sett ham vise så mye entusiasme og showing i ringen før, det var gåsehudproduserende å se ham! Jeg håper bare boxerspesialen jeg skal være ringsekretær på i morgen blir ferdig så tidlig at jeg rekker å få med meg Best in Show-finalen... Men det er tvilsomt, med 81 påmeldte og oppstart ti. Jeg får svinge pisken!
Hiselfoss ble også BIS 3 oppdretter av 18 grupper - en super dag for Gro, med andre ord!
Og nuh skal jeg gjøre som X'en, vrenge meg over på rygg og sove et kvarter eller fem, etter en altfor kort natt.

Husmorferie - så rart ikke å ha hund!?!

Størsteparten av uka har vært tilbragt i Bergen på konferanse, som jeg skulle dekke for jobben. Naturlig nok var ikke X'en med, og det var skikkelig, skikkelig rart å være uten hund. Og dette er jo bare en forsmak på fjorten dager i sommer uten henne...
Ikke at jeg gråt så veldig mye av lengsel etter henne, men det var bare rart. Det var nok litt rart for Hans også, som da fikk alt ansvaret for henne, måtte gjøre alt i løpet av en dag, og måtte ta seg av henne 24/7. Jeg er vant til å ha henne hele dager og helger, men ikke Hans. Men, jeg er overbevist om at det var sunt for de to å måtte tilbringe tid alene, bonde litt mer og bli bedre kjent med hverandre.

Konferansen bød på fire veldig spennende foredrag, og jeg kjente godt at jeg likte å være tilbake på universitetet, motta lærdom, tenke, gruble og diskutere, få satt ord på tanker og rett og slett bruke hodet en del.
På kveldene lekte jeg turist/ferierende, og fikk blant annet besøkt akvariet. Det var vel greit nok - jeg synes Atlanterhavsparken i Ålesund er betraktelig bedre, men jeg oppdaget også etterpå at jeg gjorde et dumt valg. Jeg gikk nemlig ikke ned i kjelleren i tropisk avdeling, da jeg visste at det var slanger og øgler og andre ekkeltheter der. Jeg visste dog ikke at det også var apekatter der... Men hva tusan har apekatter i et akvarie å gjøre? Jaja, jeg fikk sett fôring av pingviner, en krokodille, ørten fargerike karpefisker og trening av seler. Litt artig er det jo at boka som for tiden ligger på nattbordet (og der har den ligget en stund, ikke fordi den er dårlig, men fordi jeg som regel har sovnet før hodet treffer puta) er Karen Pryor's "Ikke skyt hunden", hvor hun blant annet bruker opplæring av delfiner som eksempler på positive forsterkere, targeting og de andre elementene som hører med til klikkertrening. Artig å se det i praksis. Hver sel hadde sin plate, med hvert sitt symbol, som de skulle komme til. Instruktøren brukte et knyttneve de skulle sette snuten mot for å styre de. Ignorerte når de ikke gjorde trikset, øste på med fisk når de gjorde det de skulle. Fascinerende!























Da jeg kom hjem, så jeg virkelig hvor nedrøytet X'en har blitt. Ikke at det vel har skjedd så mye på noen døgn, det var mer det å få henne litt på avstand. Men, men. Hun er vakker i seg selv, og trenger ingen massiv pels å gjemme seg bak! Heheheh... Hun er vel neppe den eneste berneren som har kastet pelsen på denne årstiden, så får det gå som det går. Vi stiller både i morgen på Bjerke og til torsdag i Stockholm.
Ikke blir det så mye pelsstell heller! :-) Neimen om jeg tør bade henne nå. Pusse litt støv, tenker jeg, og nappe de dødeste fjonene...

Forresten har Svenska Kennelklubben flyttet ringen med de tre andre sennnenhundene til en annen hall, og jeg kjenner at jeg ble både sur og skuffet. Hvorfor kan ikke de fire rasene få være samlet i nærheten av hverandre? Skikkelig, skikkelig uforståelig for meg. Det er sikkert en logikk bak det for arrangør, men det er så sjelden en får sett de andre sennenhundene, fordi de er plassert langt pokker i vold annet steds hen.

Midtsommar eller St. Hans eller noe sånt

Da er nok en helg over, og den har faktisk stått minimalt i hundens tegn.
Fredag var det sommeravslutning med jobben; en veldig hyggelig affære. Vi er ikke flere på KILDEN enn at vi kunne samles i stua hjemme hos ei på jobben. Alle tok med litt mat hver, og vi hadde vel koldtbord til tre sommeravslutninger... :-) Og jaggu klarte jeg ikke å få i gang brannalarmen der også, bare fordi jeg ville pynte kaka litt... Unnskyld!

Resten av helga satte vi av til en familieturné, hvor vi fikk besøkt noe av opphavene våre. Dermed har X'en opplevd sin første campingtur, da svigerfar og samboeren tilbringer det meste av sommeren i sin villavogn på en campingplass i Sverige. Selv om de ikke er så hundevante, tror jeg det gikk ganske bra. X'en er en rolig hund, og er flink til å slå seg til ro på all verdens steder, så hun må ikke nødvendigvis være til bry. Riktignok fikk hun demontert en søppelpose med hageavfall, og spredt dette utover hagen, men det tok jo ikke lange tiden å rydde opp... Og hun kan nesten ikke klandres, når jeg bandt henne såpass nærme en fristende leke... Soverommet vi sov på hadde liten plass mellom sengene. Dermed ble de fulle av hundehår, til tross for at X'en aldri var oppi dem! :-) Men, men, hund må svigers lære seg å leve med nå og da, skal jeg være svigerdatteren deres.
Selve St. Hansfeiringen var på fredag, men maistangen sto oppe enda, så da måtte vi jo danse litt rundt den, og få X'en til å posere. Klatring i svabergfjell ble det også, så da fikk X'en prøvd litt nye former for terreng og underlag. Jeg prøvde å få til et familiebilde med selvutløser, men det er altså ikke så lett å få til et bilde hvor alle tre ser normale ut, samtidig som sola var så lav at det ble motsol i alle himmelretninger. Vi får prøve igjen senere.












Etter litt harryshopping (veldig rart uttrykk, morfaren min heter Harry, og det er da ikke noe galt eller rart med ham!) gikk ferden videre til pappa og Even. X'en kjenner seg igjen når hun kommer til Varteig, og blir sååå glad når hun ser pappa! Og det er jo bra, siden han skal få passe henne mens Hans og jeg er på ferie senere i sommer.
Even har nok blitt litt sær, både på grunn av alder og det at han har vært alenehund en stund nå, og han orker ikke når X'en blir altfor livlig og leken. Men samtidig så gir han uttrykk for å trives i hennes selskap på tur, og tør opp etter hvert. Og X'en synes Even er stor stas, må snuse der han snuser, følger etter ham, og er nok begeistret for sin gamle "onkel", selv om hun kjapt viser respekt og adlyder hans signaler når han måtte føle at hun blir for mye. De kommuniserer rett og slett veldig godt. Det skal nok bli hyggelig for Even å få selskap i ei drøy uke. Håper bare ikke X'en finner ut at den uke er et passende tidspunkt å få sin første løpetid, men det får nå stå sin prøve.
Ellers har det vært mye å gjøre den siste tiden med å finne et nytt sted å bo, da huseier trenger leiligheten til egne barn som flytter hjem. Jeg har mer eller mindre bodd på finn.no, lest annonser på leiligheter av variert standard og tiltalenhet, ringt og blitt skuffet, fått avslag fordi vi har hund, fått beskjed om at parkeringen er 300 meter unna, dratt på visninger og funnet leiligheter som overhode ikke minner om beskrivelsen i annonsen, forelsket oss i leiligheter vi ikke har fått - men nå har vi fått tilslag på en leilighet vi likte veldig godt, og gleder oss til å flytte inn i. Den er på andre siden av åsen vi går tur i, så vi kan fortsette å bruke de stiene og områdene vi har blitt kjent med. Vi kan beholde veterinær, fastlege, kjørerute til jobben og mye annet som man etter hvert finner ut av når man flytter til et nytt sted. Det behøver ikke å bli så store endringene i hverdagen, annet enn at vi nå vil handle på Rimi ett minutt unna. Det er pes å flytte, men det er jo en viss hjelp at mye fremdeles blir det samme gamle. Nå må vi bare få pakket alle sakene våre, så flytter vi i begynnelsen av august. Banankasser ønskes veldig, tusen takk!

Playdate

Jeg arrangerte playdate for X'en tidligere i uka, hvor vi skulle treffe kompisen Mikkel og et nytt bekjentskap; nova scotia duck tolling retrieveren Julius. Linda var ivrig med kameraet, og har sendt meg noen blinkskudd - tusen takk!

Målet for dagen var vel egentlig lydighetstrening. Eierne til de to guttene var ikke helt fornøyd med innsatsen - de har ei bronsemerkeprøve å grue seg til. For X'en og meg, hvor lista ligger på et helt annet nivå, synes jeg det var en grei økt. Vi trener tross alt ikke mer enn fem-ti minutter en håndfull dager i uka, så da kan vi jo ikke plutselig forvente konsentrasjon og innsats i en times tid en tirsdag ettermiddag!

Vi lagde oss en fellesdekk. X'en reiste seg da jeg gikk fra henne, men deretter lå hun i de to minuttene vi krevde. Hun reiste seg igjen da jeg gikk inntil og forbi henne. Jeg kommanderte i ny dekk, gikk fra henne, sto i cirka tretti sekunder, gikk inntil henne, kastet en godbit mellom forbeina hennes mens jeg gikk videre, gikk bak, snudde, og gikk inntil. Kommanderte sitt, og øvelsen ble godkjent av meg - flinke jenta! Det er tross alt lenge siden vi har trent på fellesdekk, så ikke rart at hun glemte seg litt bort, og lurte på hvor jeg skulle.

Ellers trente jeg på innkalling, som skal avsluttes i utgangsstilling. Jeg synes jeg ser at hun bevisst skjener mot min høyre side, for å komme bak og rundt, så jeg tror hun skjønner noe av det. Men det er for tidlig å fjerne godbitene. Jeg prøver også å skifte kommando på innkalling, da jeg fant ut at jeg vil at "kom" skal være forberedt generelle "kom hit", "nærm deg der jeg går", "hold deg i nærheten" og den type innkallinger, mens "på plass" er kom inntil meg på min venstre side. Så akkurat nå roper jeg X'en kom på plass, så skal den "kom'en" fades ut etter hvert. Var tanken.

Jeg prøvde også å trene på lineføring, som har gått så bra før, men her var det for mange ukjente faktorer og forstyrrelser som stjal konsentrasjonen, så det kuttet jeg raskt ut etter å ha jobbet intenst for å få en vellykket halvmeter. Hun må bli stødigere på den øvelsen når vi er alene før jeg legger på andre forstyrrelser/omgivelser.

Jeg kan ikke huske at vi trente på noe annet, og jeg var veldig fornøyd med hennes innkallinger - kom kjapt og øyeblikkelig hver gang! Flinkeste hunden, det!

Det ble vel én del trening og fem deler lek, men vi kan jo kalle det kondisjonstrening?






Fellessitt?




Rabiesdyra.

Og pinnedyret:







Portrett:



Forsøk på å stille opp på ei slette uten en jevn flekk:


Mikkel skal debutere i junior til helga, så det ble også litt utstillingstrening. Testikkelkontroll, tannsjekk, generell klåing og å løpe pent. Lykke til!


Vi traff også på en tervuerengutt på ti uker og en chihuahua på to og et halvt år. Det er så fascinerende og gripende å se hvordan X'en oppfører seg mot to så små hunder. Hun legger seg ned, har roligere og mindre bevegelser, demper, logrer rolig, og viser på alle måter at hun både kan og vil leke på en måte som de kan være med på. Det var også interessant å se at hun gjorde forskjell på de to, at den voksne chihuahuaen tross alt "tålte" litt mer enn en liten gutt som fremdeles skulle bli introdusert for verden.


X'en avsluttet en artig ettermiddag med et bad i noe som luktet så grusomt at det var rett i dusjen da vi kom hjem. Men godt å løpe i, og riste rundt seg, mente dyret. Urgh!

Arbeidshund

Den er ikke så veldig vanskelig å ha med seg på jobb, denne hunden... Hun snorker og koser seg, helt avslappet og søt.

Utdrikningslag!

Det har vært utdrikningslag i helga, og nei, det er ikke meg som skal gifte seg. Derimot skal min veldig gode venninne Line gå opp alteret andre august, og det er jo ufattelig dårlig timet, siden Moelv er da... :-(

Men, som utdrikningslagsarrangør hadde jeg i hvert fall mulighet til å legge det til ei utstillingsfri helg! :-D

Tidlig lørdag morgen ble the bride to be vekket grytidlig av familie med fem-punkts-ordre om basically å befinne seg i Oslo 11:30 sharp ved Christian Radich, iført vedlagte uniform.
Det må jo legges til at brura er utdannet ved befalsskolen, har seilt med nevnte skute, har jobbet med sjøforsvaret og kystvakten, blablabla. Men siden hun har en ting for Tingeling, var det dagens uniform!




Med bind for øynene gikk ferden til dagens første post på programmet; go-cart.


En båtferd senere var vi på Gressholmen for rekelunsj, etterfulgt av skattejakt (dagens tema var pirater, så Tingeling skulle utfordre Kaptein Krok, og fikk etter hvert et kostymeskifte eller to - til både pirat og befal). Flaskepost, rebus, quiz, marsjopplæring av sine tapre medhjelpere, og selvfølgelig skattekiste.






Grilling, mimring, og mye moro til langt på natt og tidlig morgen, og hele pakka!