Et lite gjennombrudd?

Det er varmt, varmt, varmt, og ingen liker det. Jeg sover dårlig på natta, og dette er fjerde morgenen på rad jeg våkner med en rygg som er så vond at jeg knapt kommer opp av senga. Den går seg til etter hvert, men det er styggvondt. Skjønner ikke hvorfor, da det ikke er gjort noen endringer med senga, men har en vag hypotese om at jeg sover mer urolig og spenner meg i varmen...
En blir jo så trøtt også, når en begynner å våkne av varmekomaet utover kvelden, og endelig kan få gjort noe fornuftig, men så må man legge seg for å komme opp i tide til å dra på jobb... Jeg hater denne årstiden... :-(

Men, vi har jo fått gjort litt denne uka for det!

Vi har - som tittelen sier - muligens hatt et lite gjennombrudd! Jeg ble så inspirert av Kristine og Kayla som med friskt mot debuterte i lydighet sist helg, og fikk ånden over meg på mandag. Lydighetstreningen vår har ligget brakk veldig lenge. Primært fordi hunden syntes å ha gått lei, og bare tulla - og dermed gikk jeg lei. Jeg bestemte meg for å ta en pause, og fokusere på kos og det å fungere i hverdagen. Men nå har jeg fått opp lysten igjen, har lest og lært litt mer, og hunden er litt mindre trassig.
Vi trente på innkalling, hvor hun skal avslutte i utgangsstilling. Hun begynte å skjønne etter noen repetisjoner at hun skal løpe inn på min høyre side, og jeg brukte godbit for å få henne rundt og på plass på venstre side. En godbit i hver hånd, venstre hånd på ryggen og møter hodet hennes når den høyre hånda har fått ført henne litt bak meg, og den venstre hånda får henne plassert på venstre side. Når hun har satt seg, får hun godbiten. Hehe, ble det forståelig? Det fungerer i hvert fall for oss. Jeg tar få repetisjoner for ikke å gjøre det kjedelig. Heller stoppe mens det er gøy, og hun vil mer. Når hun har fått dette bevegelsesmønsteret litt inn i kroppen, skal vi selvfølgelig redusere på godbitene, men jeg tror ikke jeg kan trene henne uten godbiter. OK, det går sikkert, og mange vil nok kakke meg i hodet nå, men jeg velger å trene henne med godbiter i nyinnlæringsfaser.

Jeg har kjørt fem-seks repetisjoner en til to ganger om dagen, og det er gøy å se hvor kjapt hun kommer inn. Hun sitter og formelig tripper, venter på kommandoen, og jeg har måttet avbryte et par tjuvstarter...

Vi trener også på en annen øvelse, nemlig fri ved fot. De aller fleste ville vel startet med lineføring, men da impulsen kom over meg hadde jeg ikke lenke tilgjengelig, og det gikk så bra med fri ved fot at jeg har ikke kneppet på lenka hittil i uka under den øvelsen. Vi har riktignok ikke gått mye lenger enn en meter, men det er en meter med full kontakt og hvor hun setter seg med en gang jeg stopper. Og da har jeg godbitene i lomma! Jeg har virkelig slitt med å få henne løsrevet fra godbitene, slik at hun kan klare og kan ville å gå med meg, uten å ha godbit lokkende foran nesa. For hunden vet jo hvordan hun skal gå, det er jo ikke nyinnlæring i den forstand. Cluet, det som nok gjorde at det løsnet, var å trene masse kontakt med henne sittende i utgangsstilling, hvor langvarig øyekontakt belønnes med godbit. Jeg innså at øvelsen handler mer om kontakt enn å kunne gå... Jeg har også klart å trene inn kommandoen "kontakt" - hva den hunden ikke gjør for godbiter... :-) Når kontakten er rimelig god, kommanderer jeg og begynner å gå - og hun blir med en drøy meter. Deretter er kontakten brutt, og hun begynner å gå tur på egen hånd - men da vet jeg at der er foreløpig smertegrensa. Foreløpig sørger jeg for at det å gå den meteren sammen med meg er dritkult, det morsomste i verden, så skal jeg jobbe med at hun holder kontakten lenger og lenger før hun får godbit, og føre det over til fri ved fot. Tror det er en plan. Det fungerer i hvert fall bedre enn det jeg har prøvd hittil. Vi går en del steg tilbake, og beveger oss framover igjen med babysteg, men kanskje gjør det at vi kommer dit jeg vil.

Det finnes sikkert bedre og mer effektive innlæringsmetoder, men skal vi sulle med litt lydighetstrening for oss selv i sommer, må jeg jo finne noe som fungerer for oss. Så lenge vi ikke skal noe konkret med lydigheten, er det jo heller ikke noe å ødelegge. Det er bare gøy og praktisk å ha en hund som kan litt dressur.