BIS3!

Klokka 15:55 var vi ferdig med boxerspesialen, og jeg regnet kjapt ut i hodet at jeg kunne rekke å se BIS'et på Bjerke. Takket for meg hos arrangør, og hev meg i bilen.
Jeg spolet inn på parkeringsplassen i det de plasserte gruppe 10, så jeg hadde jo nesten god tid! :-)

Kamera lå igjen hjemme, jeg må bli flinkere til å huske å ta det med. Og å bruke det... Men kort fortalt, så ble Ola plassert som nummer tre i BIS-finalen! Peneste pappa'n, det!

På vei hjem begynte bensinlampa å blinke, og jaggu hadde ikke nærmeste bensinstasjon satt prisen ned til 11,99 - det var jo nesten som julaften å regne, og det passet bra å fylle full tank til en slik pris... Jeg husker jeg, da jeg var ung, og jeg kunne få nesten en halv tank for en hundrelapp på lille golf'en... Vi snakker syv-åtte år siden, bare!

Søndagskvelden foregikk vel i en slags ørske, svimmel og solbrent, hodepine og rimelig slapp. Hans og jeg dro for å vaske bilen, og det å sitte i vaskeautomaten var verre enn en del karuseller jeg har tatt. Jeg mistet til slutt litt følelsen av hva som beveget seg nå, og måtte lukke øynene. Jeg tåler altså ikke sola. Jeg ble så brent på boxerspesialen, huden har blitt ujevn, jeg fryser alle andre steder enn der jeg er brent, og det gjør vondt der jeg er brent. Jeg trodde faktisk jeg hadde klart å få litt grunnlag i løpet av forsommerens utstillinger, men så feil kan man ta. Jeg vil nok aldri få grunnlag, jeg er ikke god i sol...

I dag har jeg skikkelig feriemodus. Jeg starter i og for seg ferie til onsdag, så det er jo ikke så rart. Dagen i dag har mye gått med til å avslutte ting, sjekke om det er mer som må være klart før sommeren, og prøve å få hodet bort fra sommertanker.
Etter jobb hadde jeg arrangert en playdate for X'en med Mikkel, og Linda og jeg satt i gresset og skravlet i flere timer - kjempekoselig, herlig avslappende og godt for sjel og legeme. Jeg er egentlig ganske så stressa, fordi jeg har et stramt skjema foran meg de neste tre ukene, men det løser seg nok til slutt. Det må det jo bare... Og X'en og Mikkel er jo så herlige sammen, de leker så fint, og er rett og slett gode barndomsvenner. Verken Linda eller jeg hadde tenkt på å ta med kamera i dag, så i dag var det selvfølgelig en rekke fine motiv vi gjerne skulle hatt foreviget...
I uka som var fikk forresten Linda og Mikkel bronsemerket, og vi gratulerer så mye igjen! Bra jobba!
Mikkel har begynt å skjønne at han er gutt, løfter på beinet og vil snuse på tisper. Men ikke X'en - det er jo lekekompisen. En annen hannhund vi passerte hadde derimot ikke noe imot dyret, og red som om han fikk betalt for det. Han var ganske ung, og visste ikke helt i hvilken ende det var lurest å ri, men uansett var det i mine øyne unødvendig at han fikk holde på sånn, så det endte med at jeg sa fra til eieren, tok med meg X'en og gikk. De fleste hunder vi møter er veldig greie, men noen hannhunder får lov til å utfolde seg med testosteronet sitt noe mer enn det jeg synes er greit.

På vei hjem klarte jeg å skaffe tre banankasser til å pakke flyttelass, så alt i alt er dette en meget bra dag! Nå mangler vi vel bare 25 kasser...