Turen opp gikk via Gudbrandsdalen. Jeg simpelthen elsker å kjøre den veien. Jeg blir nesten lyrisk, salig og lykkelig av å skue all den vakre naturen. Særlig fra Dombås og oppover, herregud så vakkert! Jeg drømmer om å feriere på Dovre, med kløv og sekk, gode tursko og sterk solkrem... Jeg har et vilt og hemningsløst kjærlighetsforhold til den naturen - kanskje fordi den er så fremmed og annerledes enn Østfold, og den blir så sterk og gripende når man kjører gjennom...
På Dovre tok jeg og X'en en lengre pause, hvor vi gikk litt innover, og jeg knipset selvfølgelig en del. Det er jo så vakkert! Jeg blir deprimert over at jeg ikke kan fotografere bedre, så jeg får mer korrekte gjengivelser av det jeg så. Det er altså bare... breathtaking!
Vi fant også en liten snøflekk, og X'en planet ut med beina i fire retninger - det så ut som om hun prøvde å kjøle ned magen og mest mulig av kroppen. Og det er klart det var varmt å kjøre oppover. Airconditionen streiket i tillegg, så jeg kjørte med vinduene nede. Det virket som om hun hadde det greit i bilen, men vi likte begge å få strukket litt på beina, ja. Men etter litt lek i snøen var det på tide å komme seg videre.
Moskus fikk jeg også sett, men den var for langt unna til at jeg fikk noe ok bilde av den...
Kvelden ble egentlig brukt mest til å slappe av, lese bok (oj, så deilig, det var lenge siden sist - jeg som pleide å være en slik lesehest), drikke masse vann og lade opp batterier som gikk på tomgang. I 10-tiden på kvelden fyrte jeg opp engangsgrillen, for da begynte det å bli temperaturer som gjorde det ok å sitte ute... Jeg hadde forresten også klart å få noe som en eller annen kalte for "trailerarm" - kjempesolbrent på venstre arm, som jo er ut mot det åpne vinduet når vi kjører. Nice...
Etter middagen gikk jeg og dyret en rusletur på campingområdet, og X'en sjarmerte i senk en amerikansk utvekslingsstudent! Hun falt helt i staver over den vakre hunden, og ønsket seg øyeblikkelig en berner. Hun visste at hun ville ha en stor, ordentlig, herlig kosebamse - men slet litt med å overtale kjæresten, som ville ha noe mindre... X'en gjorde i hvert fall sitt for å legge inn et godt ord for rasen, før vi ruslet videre.
Jeg hadde fra flere hold hørt at det ville være dårlige parkeringsmuligheter ved NKKs nye utstillingsområde, så jeg valgte derfor å være tidlig ute for å sikre plass. Og godt var det! Jeg gikk til ringen med alt utstyret, og innen jeg var tilbake i bilen for å hente X'en var parkeringen full! Senere har jeg hørt at enkelte måtte gå opptil tre kvarter fra bilen til ringen, folk måtte parkere på fortau, måtte finne noe selv - og flere fikk parkeringsbøter. Ikke hyggelig...
Selv om ikke klokka var så mye enda, var det likevel veldig varmt. Heldigvis hadde Inger Anne og Tore som har Lego (Lord Legolas av Hiselfoss) og Tia (Tia Tøysejente av Hiselfoss) kommet tidlig, og fått satt opp teltet i utkanten av området med trær i bakgrunnen, så vi fikk låne litt skygge av dem. Et par meter fra oss sto det en tilhenger med kaldt vann, som vi benyttet flittig hele dagen, både for å drikke og dynke kjølehåndkle jeg la over X'en. Det var rett og slett ubehagelig varmt, det ble aldri svalt, vi kjente ingen trekk. Men så var vi også på en skiskytterstadion, og den er lagt til et område hvor det skal være minst mulig vind for at de stakkars utøverne skal treffe den hersens blinken...
Jevnlig gjennom hele dagen ble det over høyttaleren minnet om at hunder som satt i bilen neppe hadde det godt, husk å gi vann, de trenger mer luft enn nedsveivede vinduer, det ble truet med å knuse ruter. Det burde ikke være nødvendig å skulle fortelle utstillere - hundeeiere - at det er altfor varmt, at de må passe på hundene sine. Det burde være noe man skjønte av seg selv, kjente på egen kropp. Og likevel, likevel går det rykter om at to hunder omkom i bilene på grunn av varmen... Trist.
Jeg orket ikke sitte ringside i varmen, men holdt meg mest mulig i skyggen, så jeg fikk ikke sett så mye av bernerbedømmelsen. Tuslet bort til ringen på slutten av beste hannhundklasse, og fikk med meg at pappa Ola ble beste hannhund! Store gratulasjoner går også til Hilde Holst som fikk sin første hjemmelagede champion - Nellyvill's Boom Bastic.
Så var det junior tispe, og jeg har vel løpt i bedre ringer. Her og der i ringen var det små sanddumper jeg spolet i, og gressmatten var vel ikke akkurat jevn. Men, men, det er vanskelig å finne et sted som er optimalt for hundeutstilling, og som en får låne uten å bli ruinert. Men jeg synes ikke dette var et sted NKK skal satse på å være i framtiden, nei.
Anyway, X'en fikk sin førstepremie (det er jo alltid første mål, selv om jeg går inn i ringen forberedt på et eller annet mellom null og CK), ble nummer to og fikk CK! Jeg synes godt om hunden, jeg, selv om jeg godt kan finne feil og utviklingspotensialer hos henne, men veldig hyggelig at også dommer Irene Donné likte dyret! Så ble det premiekort til servicet jeg samler på, og en rosa rosett. Jeg har vel egentlig sagt til meg selv at jeg ikke trenger å bruke penger på å kjøpe rosetter, men så er det jo noe spesielt med den første helt egne hunden, den første CK'n... Og hva er vel 35 kroner?
I beste tispeklasse var det takk for i dag, men kjære vene, hunden er ni måneder og tre uker. Artig er det jo at Trude Grindberg tidligere på dagen spurte om hva dette CACIB'et er, så går hun hen og får beste tispe med cert og nettopp CACIB med sin Havika's Attika!
Ola blir BIR, så da er det bare å heie i gruppefinalen. Her går Ola helt til topps! Jammen blir ikke kennel Hiselfoss også BIS 2 oppdretter.
Ettermiddagen og kvelden blir tilbragt i en liten og hyggelig park i Trondheim sentrum, med gamle studievenner. Der er det svalt og fint, og vi koser oss med grill og skravling til langt mot midnatt.
X'en fester jeg i tjorepinne, og hun slapper av med vann og griseøre. En gjeng som sitter noen meter bortenfor oss har en staffordshire terrier på X'ens alder, og de leker fint en liten stund. Men så oppdager staffen at han er hannhund og X'en er tispe, hormonene blomstrer, og han bare rir og rir på X'en. Jeg forteller eieren at jeg synes det er unødvendig, og eieren drar bikkja til seg. Men han klarer jo ikke å holde hunden. Bokstavelig talt. Han legger stadig vekk flexilineklossen fra seg (mistenker at han gjorde det med vilje, og syntes bikkjas oppførsel var kul), og hunden hopper jo øyeblikkelig på X'en, og rir som besatt. Eieren bare flirer, og sier noe om som eier så hund - *himle med øynene* Til slutt blir jeg rimelig krass og forteller at han får oppdra sin hund på den måten han vil, men min hund skal få slippe slik unødvendig oppførsel.
X'en skjønner virkelig ikke hva som foregår, hun synes bare hundesaken er teit som leker på den måten. Forhåpentligvis går det et lys opp for henne etter hvert, så hun selv kan fortelle hannhunder hva som er greit eller ei, men i mellomtiden er det i hvert fall mitt ansvar å beskytte henne litt. Meningsløst testosteronutbrudd! Og eieren - med kompisene - gjorde så mye teit at jeg fikk virkelig piggene ut, og de bidro vel i grunnen til å øke fordommene mot enkelte staffeeiere... Og flexilinebrukere... Selv mine ikke hundevante venner reagerte på denne eieren.
Men hei til gamle KULT'ere, kjempekoselig å se dere igjen!
Da jeg godt over midnatt kjørte tilbake til campingplassen, viste en digital gradestokk 16 grader, så det beviser vel bare at det har vært varmt gjennom dagen. Da jeg kjørte forbi i sekstiden på ettermiddagen mener jeg at det sto 27 grader... Det var varmt helga før, men dette føltes enda varmere.
Lettelsen var dermed stor da jeg på søndag våknet til lavere temperaturer. Skulle dette kunne bli en levelig dag?
På Skjetlein står det et digert tre rett ved ringen, så X'en og jeg lagde oss base der. Deilig å få litt skygge! Og temperaturen er ikke så verst gjennom dagen!
I juniorklasse får jeg se Maddoc, som er en halvbror til X'en - en må jo følge med på familien! En pen, ung fyr det skal bli spennende å se igjen senere.
Også dommer Helen Davenport-Willis satte opp Ola som beste hannhund, og gjorde faktisk som dommeren på Frya - de fire beste championene utgjorde også beste hannhundklasse. Det er jo en god honnør til championene vi har, selv om vi får håpe det er god rekruttering blant de yngre klassene også. Certet gikk i hvert fall til en unghund - broren til gårsdagens tispecertvinner; Havika's Ares.
X'en skulle inn i en ganske stor juniorklasse - åtte påmeldte. Jeg hadde for å være ærlig veldig lyst på en bamse - trønderne strikker bamser til de klasseplasserte, med klær i farger som matcher plasseringen (altså blå bukse til andreplass, også videre). Men bare halvparten skulle plasseres - og man skal jo først gjennom førstepremienåløyet.
X'en viste seg virkelig ikke fra sin beste side i ringen. Hoppet og spratt, passet og køddet, og jeg var rett og slett ikke flink nok til å stagge henne. Jeg tror hun etter flere varme dager endelig orket å bruke litt energi, nå som temperaturene var lavere. For hun har vært daff og utslått i varmen. Men nå, nå orket hun... Og dommeren likte henne veldig godt, sa hun var blant de beste i klassen, skulle gjerne hatt henne med seg hjem, og gledet seg til å se henne igjen om et år eller to. En hund med mye potensiale. Så til tross for visningen i ringen, fikk vi en fjerdeplass i klassen! Og vi fikk hederspremie! Så da ble det bamse på oss...
Ola fortsatte som dagen før, og ble BIR. Så var det bare å pakke fort sammen, og skynde seg til NKK-utstillingen for å være med i BIS-finalen. Det var flere bernerfolk som tok turen for å danne heiagjeng. Og da var det gøy å se Ola løpe seg til en fjerdeplass! Gratulerer så mye til Gro og Ola - tipper kjøreturen tross alt gikk greit nedover, med to BIR og to BIS-plasseringer!
Jeg satte igjen X'en hos Mona og Gudrun, som skulle passe henne mens jeg besøkte et vennepar med katt og liten leilighet. Og X'en er vel kroneksempelet på en slik hund som lett lar seg stjele - hun blir gladelig med, og slår seg fort til ro. Og Mona er en utmerket hundepasser, som sendte koselige rapporter underveis - video med Bella og X'en i lek, og nattabilde hvor X'en og Bella har krabbet opp i senga... Jeg er jo litt hønemor, og det er første gangen hun overnatter hos andre. Men, jeg skal slutte å undervurdere henne, hun er jo superhunden min! Tusen takk til Mona og Gudrun for hjelpen!
Tusen takk til Kristine og Sam for en koselig søndags kveld, og som lot meg overnatte så jeg kunne bruke hele mandagen på å kjøre hjem, uthvilt og våken.
Turen hjem tok over to timer mindre enn turen opp - dels fordi vi trengte færre stopp i et deilig kjølig kjørevær (til og med noen regndråper!), og dels fordi jeg valgte Østerdalen. Den eneste dramatikken var da bensinmålerlampa begynte å blinke, og jeg måtte kjøre saumfulle ni mil før jeg fant en bensinstasjon! Da begynte jeg å bli litt stresset, ja... Men HydroTexaco på Tynset kan virkelig anbefales. Det er en ubetjent stasjon - men det er en zoobutikk på området! Så da fikk jeg bensin og X'en tyggebein.
Og med en HP, en CK, en bernerbamse og gjensyn med gode venner var dette virkelig verdt turen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar