Ikke at jeg gråt så veldig mye av lengsel etter henne, men det var bare rart. Det var nok litt rart for Hans også, som da fikk alt ansvaret for henne, måtte gjøre alt i løpet av en dag, og måtte ta seg av henne 24/7. Jeg er vant til å ha henne hele dager og helger, men ikke Hans. Men, jeg er overbevist om at det var sunt for de to å måtte tilbringe tid alene, bonde litt mer og bli bedre kjent med hverandre.
Konferansen bød på fire veldig spennende foredrag, og jeg kjente godt at jeg likte å være tilbake på universitetet, motta lærdom, tenke, gruble og diskutere, få satt ord på tanker og rett og slett bruke hodet en del.
På kveldene lekte jeg turist/ferierende, og fikk blant annet besøkt akvariet. Det var vel greit nok - jeg synes Atlanterhavsparken i Ålesund er betraktelig bedre, men jeg oppdaget også etterpå at jeg gjorde et dumt valg. Jeg gikk nemlig ikke ned i kjelleren i tropisk avdeling, da jeg visste at det var slanger og øgler og andre ekkeltheter der. Jeg visste dog ikke at det også var apekatter der... Men hva tusan har apekatter i et akvarie å gjøre? Jaja, jeg fikk sett fôring av pingviner, en krokodille, ørten fargerike karpefisker og trening av seler. Litt artig er det jo at boka som for tiden ligger på nattbordet (og der har den ligget en stund, ikke fordi den er dårlig, men fordi jeg som regel har sovnet før hodet treffer puta) er Karen Pryor's "Ikke skyt hunden", hvor hun blant annet bruker opplæring av delfiner som eksempler på positive forsterkere, targeting og de andre elementene som hører med til klikkertrening. Artig å se det i praksis. Hver sel hadde sin plate, med hvert sitt symbol, som de skulle komme til. Instruktøren brukte et knyttneve de skulle sette snuten mot for å styre de. Ignorerte når de ikke gjorde trikset, øste på med fisk når de gjorde det de skulle. Fascinerende!
Da jeg kom hjem, så jeg virkelig hvor nedrøytet X'en har blitt. Ikke at det vel har skjedd så mye på noen døgn, det var mer det å få henne litt på avstand. Men, men. Hun er vakker i seg selv, og trenger ingen massiv pels å gjemme seg bak! Heheheh... Hun er vel neppe den eneste berneren som har kastet pelsen på denne årstiden, så får det gå som det går. Vi stiller både i morgen på Bjerke og til torsdag i Stockholm.
Ikke blir det så mye pelsstell heller! :-) Neimen om jeg tør bade henne nå. Pusse litt støv, tenker jeg, og nappe de dødeste fjonene...
Forresten har Svenska Kennelklubben flyttet ringen med de tre andre sennnenhundene til en annen hall, og jeg kjenner at jeg ble både sur og skuffet. Hvorfor kan ikke de fire rasene få være samlet i nærheten av hverandre? Skikkelig, skikkelig uforståelig for meg. Det er sikkert en logikk bak det for arrangør, men det er så sjelden en får sett de andre sennenhundene, fordi de er plassert langt pokker i vold annet steds hen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar