Abstinenser!

Det er fem uker siden vi tok bronsemerket og konkurrerte i uoffisiell lydighetskonkurranse.
Det er syv uker siden sist X'en var i en utstillingsring.
Det er ni uker siden sist X'en var i en norsk utstillingsring.

Trenger jeg å si at jeg har abstinenser, er rastløs og venter utålmodig på neste hundehelg? Riktignok hjalp det å være på oppdretterskolen sist helg, men det er nå ikke helt det samme. Så denne helgen her trengte jeg virkelig!

I går var jeg på treningssamling i lydighet.
Jeg trodde jeg skulle begynne på sporkurs med X'en i dag, men så ble det borti 40 påmeldte til åtte plasser, og vi tapte loddtrekningen. Rett etter at jeg fikk vite at vi ikke fikk plass, kom det en telefon fra Corgiklubben om å være ringsekretær i dag, så da slo jeg til. En kan jo ikke ha ledige søndager?
Jeg har forresten meldt meg på et annet sporkurs, og krysser fingre, tær og øyne for at vi får være med der.

I går tok vi derimot veien til Kongsvingertraktene, for å terpe lydighet og få kjeft av flinke Line Torp, Kruttlappen hundeskole. Jeg er så glad i hennes måte å være instruktør på - ei super jente som klarer å få all trening til å være morsom, samtidig som hun kommer med konstruktiv og forståelig kritikk. Hun kjenner jo etter hvert denne ekvipasjen ganske godt, som jeg synes kan være en styrke. Hun vet hvilke utfordringer vi har hatt før, hun vet hvilket nivå vi ligger på, hun kan se om det har vært utvikling siden kurset i februar, også videre.
På denne treningssamlingen valgte vi selv hva vi ønsket å sette fokus på, og jeg ønsket å gå gjennom hele klasse 1-programmet, for å få innspill etter å ha trent veldig mye alene.

Jeg har lenge ønsket meg bedre posisjon hos X'en, og jobbet med å øke hennes forståelse av at det er ved venstre kne det skjer. Men Line kunne fortelle meg ting jeg fremdeles gjør feil. Det hjelper visst ikke så mye at X'en sitter rett, når jeg vrir overkroppen mot henne for å belønne - det fører til at hun setter seg skjevt for å komme nærmere mot meg, jeg belønner jo ikke riktig posisjon som vi skal utgjøre sammen. Så forhåpentligvis får vi et gjennombrudd der, om jeg kan klare å belønne med rak kropp rettet framover. Det føles kunstig og upersonlig - jeg vil jo titte på flinkeste når hun får belønning, men vi får heller gjøre det senere, når hun har fått styrket posisjonen sin.

Jeg fikk også beskjed om tidvis å ha en noe annerledes posisjon, for eksempel når jeg skal kommandere henne fra dekk til sitt. Siden hun er så petite, forsvinner hun litt bak meg når hun reiser seg opp. Men om jeg står parallelt med bakbeina hennes får vi riktig posisjon. Det var lurt! Skikkelig vanskelig å tenke ut av seg selv, jeg er smart...

Under lineføring/fri ved fot skal jeg øke takten litt, for da følger X'en bedre med - samt at vi får en rytme som gjør at vi begge går bedre. Som sagt, det er en stor hund, så mine bein må tilpasse seg de lange stegene hun tar. Så da skal vi jobbe med det, for det kjentes mye bedre å gå litt fortere, vi fløt!

Vi fikk tatt et par tannvisninger uten at hun reiste seg, men vi "lurte" henne ved å ikke gjøre det til en treningssituasjon. Hun satt tilfeldigvis ved min side, Line kom slentrende bort til meg, vi utvekslet noen ord, hun løftet på leppa til X'en, og det var det. Også en annen som var på samlingen fikk gjort det samme. Uten at X'en hoppet opp for å kline eller reiste seg for å komme personen i møte.
Lines tips var å gjøre dette uten å gjøre det så veldig til en trening - det er ikke X'en og X'ens prestasjon som er i sentrum, hun er egentlig ikke involvert i det som skjer. Det skal i hvert fall hun tro.
Jeg får jo tilbake midt i trynet for all "sosialiseringen" vi gjorde som valp. Valpen skulle da ikke bli skeptisk til fremmede, så hun fikk hilse på ALT! Kremt, nå har vi lært, neste valp kan få hilse på annen hver, og kanskje til og med vi skal legge inn litt sansethet...

Innkalling var en rasende festlig øvelse, i hvert fall for X'en. Hun kom i et helvetes tempo, føk rett forbi meg, og dro på tur. Hun hadde da ikke fått noen omvisning på dette nye stedet?
Hun gjentok hurtigløpet (men ingen kan klage på hennes reaksjonstid og hurtighet!), så da fikk hun lov til å sitte tankefull i bilen.
Da hun fikk komme ut var hun rimelig klar for å jobbe og var rett på nett - i bilen så hun også rett på Thomas rottweiler trene på en øvelse, og skjønte jo at det var noe morsomt der ute som hun gikk glipp av. Så da kunne vi jobbe fint igjen.
Vi gjentok innkalling, og denne gangen lekte hun etter mine regler. Vi kjørte vel gjennom tre ganger, for å se om vi kan få henne i riktig posisjon. Vi klarer å få henne rett, men ikke helt inntil meg. Og det er mulig jeg må velge mellom stor fart, vanskelige bremser, og en litt dårlig sitt - eller å dempe tempoet for å få en roligere innsitt. Og jeg vil ikke dempe tempoet, jeg ønsker en hund som synes innkalling er dritartig, som reagerer spontant og løper i hundreogsnørrogførti for å komme fram. Jeg tror det er mer gledelig å se for en lydighetsdommer, jeg tror det vil influere helhetsinntrykket - og jeg tror det vil være morsomst for meg og X'en. Jeg vil ikke dempe hennes glede bare for å bli pittelitt mer presis i nedsitten. Vi skal ikke på noe landslag, vi skal ha moro. Og Line støttet mitt resonnement, så da går vi for alternativ a), GØY.

Dekk fra holdt er en grei øvelse - jeg må også her få inn en bedre rytme i gangen, og jeg må jobbe med holdtene (ikke stupe inn i dem, ikke vri meg mot henne for å se om hun stopper - da setter hun seg skjevt). Ironisk nok hadde hun nå en seig oppsitt, men det er kanskje fordi vi ikke har hatt oppsitt i den øvelsen på evigheter, jeg har belønnet og forsterket bli dekkende for å slippe oppsprett... Line mente jeg kunne legge inn oppsitt hver tiende gang eller så - men at jeg først belønner for at hun ligger. Igjen - lurt! *Slå seg i hodet med noe hardt*

Stå under marsj synes jeg selv har blitt mye bedre siden sist. X'en har foreløpig ikke skjønt hva ordet "stå" betyr, men hun reagerer fint på håndkommando. Så min utfordring har jo vært å lære henne kommandoen og få bort hånda.
Men heisann, det er rom for alternative løsninger i LP, så vi kan gjøre motsatt! Jeg kan ha håndtegn i stedet for kommando, så nå må jeg bare lære meg å holde kjeft og styrke håndtegnet ytterligere. I konkurransesammenheng må jeg huske å si innledningsvis at vi har håndtegn, så ikke dommer trekker oss for antatt dobbeltkommando. Også må jeg huske å holde kjeft, for det kommer jo ganske automatisk et "stå". Men det er vel bare å hjernevaske, det?

Til slutt jobbet vi med hinder, som er vanskelig hjemme når en ikke har tilgjengelig. X'en har fått det for seg at hinder er skummelt, så på Hellerudsletta har jeg slitt med å få henne over. Med riktig så fristende godbiter og gode hjelpere fikk vi overtalt henne til å hoppe i går, og til slutt hoppet hun fram og tilbake uten annen påvirkning enn ille god godbit. Jeg skal få låne meg et hinder, så vi kan trene videre på det.

Så, summa summarum, det er nok å jobbe videre med, det overrasket meg ikke, men det er godt å få støtte i ting en tror selv, og få beskjed om ting en ikke ser selv. Særlig ting en selv gjør som påvirker hunden til å gjøre feil.

Etter en lang og fin dag i sola satte vi snuta tilbake til Oslo. Der var jeg hjemme i cirka 12 minutter, så jeg rakk å hive i meg litt mat og pakke en ny ryggsekk, så vendte jeg nesa mot Hamar. Litt tungtvint, men jeg liker å kjøre bil, og jeg hadde da rikelig med tid...
Halv åtte ankom jeg Hamar, og da hadde jeg hele tredve minutter på å dusje og skifte til dommermiddagen. Det er i hvert fall plentyfullt for meg, hadde til og med to minutter å gå på - og da hadde jeg også foretatt litt krisepleie på meg selv, med kortisonkrem og aloe vera på litt for brent hud som begynte å nuppe seg... :-( Jeg skjønner at solkremsesongen er i gang...

Dagen i dag ble tilbragt i ring 10 i Stangehallen, med en kaukasisk ovtcharka, tyve nuffer og seksti mynder. Det har vært en koselig dag - trivelig dommer jeg lærte mye av, hyggelige utstillere, et gledelig gjensyn i skriveren som er et gammelt bekjentskap jeg ikke har sett på en stund. Jeg fikk pratet litt med enkelte andre kjente også, og fikk stillet noe av utstillingsabstinensene mine. Jeg trenger jevnlig påfyll av utstilling, kjenner jeg... Nå holder jeg vel ut litt til, til X'en skal løpe venstresvinger neste gang.

Siden jeg prøver å ha dual purpose-berner, med brain & beauty, var aldri Stange på terminlista mi - det var lydighet og spor denne helga. Men da ble det jo dual purpose-weekend i stedet, og det er helt greit at X'en ikke var påmeldt, for hun er mer brain enn beauty for tiden. Line lo av henne i går, da X'en hoppet ut av bilen i all sin nakenhet... Hair extensions vurderes kontinuerlig.