Back in business, og lydighet er morro igjen

Så utrolig deilig å kjenne at kroppen fungerer, at en er frisk og opplagt, at en har lyst på mat og beholder den, at en er energisk og velfungerende - skal ikke mer til enn ei drøy uke med sykdom for å få litt mer perspektiv på hvor priviligert en egentlig er...

X'en også setter stor pris på at vi er i farta igjen. Hun har vært tålmodig, helt klart blitt voksen - men veldig glad når det har skjedd noe. Tirsdag fikk hun endelig utløp for en del energi, via en playdate med schäferhunden Juta. Vi møttes på morgenen, og fikk en deilig tur i stigende sol, mens hundene løp, lekte, herjet og falt for hverandre - de var på samme nivå og størrelse, passet fiiiint sammen! Det var i grunnen godt med oksygen og dagslys for meg også... Bildene er dårlige, men det er nå i hvert fall lekebilder, og en blogg er visstnok ikke en skikkelig blogg uten bilder. Så here goes...

Jakt på en schäfer-leken:










Rollebytte:


Skal vi leke med setteren?


Vi skal leke med setteren!




The girl is smokin'!




På kvelden var det lydighetstrening, hvor vi satte opp ring. Vi var ikke så mange som møtte opp i dag, og noen skulle prøve seg i ringen i helga, så da startet vi med utstillingstrening - hvor Stine fikk være allround-dommer og leke med både mudi, welsh springer spaniel og nova scotia duck tolling retriever. Moro! De fikk løpe i forskjellig rekkefølge i ulike mønstre, de fikk stille opp, og måtte brått huske hvor gammel hunden er (I am evil...) Jeg kom med noen tips, og det virket nå som om de både skjønte hva jeg mente og var fornøyd med treningen. Alle tre hundene er godt lydighetstrent og har jo den fine kontakten med eier - men frontene blir så lett padlende når de da skal trave i utstillingsringen...
X'en fikk også løpe noen runder og friske opp frihandlingen vår, før vi gikk over til lydighetstrening.

Tre ekvipasjer stilte til tannvisning og fellesdekk. Jeg har siden sist faktisk trent på det jeg har blogget om før - at X'en må lære seg å sitte lenge ved min side og vente på sin tur. Og når vi trener sitter og sitter hun, ingen forsøk på å legge seg. Men hun er jo ikke dum - hun skjønner lett at det er ulike situasjoner. Det ble av ulike grunner litt venting fra vi stilte opp til vi startet, så hun forsøkte å legge seg et par ganger, og da naboen trente dekk var hun snar til å legge seg på dennes kommando! OK, så må vi trene på dette i situasjoner som ligner mer på stevne enn det stuegulvet vårt gjør - men jeg er likevel fornøyd med at jeg beholder roen og dermed har tilstrekkelig kontroll over situasjonen. Vi fikk gjennomført begge fellesøvelsene til ti, i mine øyne. Sånn bortsett fra at jeg tråkker på halen hennes når jeg kommer tilbake, så hun skriker og spretter unna. Kløne!

Så var det de individuelle øvelsene, og jeg trodde at hunden som lå først også ville drilles på det, så jeg ble litt satt ut da jeg fikk "beskjed" om at det var oss med en gang - og det var faktisk nok til å gjøre meg litt stresset, litt nervøs og litt masete. Og det påvirket oss åpenbart, lineføringen ble skikkelig bæsj. Jeg måtte ta en timeout for å minne meg selv på hvordan jeg skulle håndtere situasjonen, og gjenopprette kontakten med X'en.
Så, tilbake i ringen for fri ved foten, jeg er hundre prosent innstilt på å gjøre dette morsomt for X'en og å la godbitene sitte løst - siden det er den beste motivasjonstriggeren hennes. Målet er både å fake konkurranse og å gå noen steg tilbake i treningen, med fokus på å ha det moro. Og etter hvert som jeg ser at hun er med, følger med i vendingene, gjør fine holdter og går så godt som hun kan slapper også jeg mer av. Det er jo moro, jo!

Vi kjører hele klasse 1, og jeg forsøker å være bevisst på hva jeg gjør mellom øvelsene også.

Dekk fra holdt går supert, og jeg lar være å tråkke på henne så vi kan få en fin oppsitt. Innkallingen går så gresset spruter, hun er så flink og herlig i den øvelsen, da elsker jeg hunden min litt... Stå under marsj har en litt seig stopp, hun går noen steg. Dette er ikke akkurat knalløvelsen vår, og vi skal trene videre på den - men da må jeg ha hjelp fra Anette. Trene en dag, Anette?
Jeg går tilbake til hunden, og da klarer jeg å legge hånda på ryggen, det er jo ikke X'en vant til, og hånda er i tillegg full av godbiter, så hun snur seg rundt for å se hva den hånda gjør bakpå der... Jeg tar det på min kappe, hun pleier å stå når hun først har stoppet.

Så er det hinder, et realt minihinder på kanskje 25 centimeter, og en fantastisk tjuvstart. Så jeg fikk av "dommeren" noen tips til hvordan jeg skal trene det - noe så enkelt som å bare gå FVF mot hinderet, og stoppe foran uten at hunden får lov til å burne avgårde. Og da forsøke å stoppe nærmere og nærmere for hver gang, slik at hunden hopper på kommando og ikke på vilje. Med neven utrustet med snaddernammis fulgte X'en godt med og stoppet opp, hun vet jo hva som lønner seg. Men hun er jo snål, for da jeg avsluttet treningen hev hun seg rundt, tok rennafart og føk over hinderet. Teite eieren som glemte at en skal hoppe også, ikke bare gå... :-D

Alt i alt en god trening - hun gjorde mye bra, og vi hadde moro begge to. Innimellom tøyset vi rundt med lek og triks. Det å sette opp ring og få en annen til å kommandere var nok til å sette meg ut, så det skal vi helt klart gjøre igjen. Hjemmelekse til neste gang er å tenke ut hvordan jeg ønsker å forholde meg til hunden mellom hver øvelse, hva jeg tror er god strategi, få en bevissthet på akkurat det. For selv om konkurransesesongen er over, fortsetter vi å trene så lenge det er bart!

For øvrig kan jeg anbefale å følge med i denne bloggen framover, da det kommer noe spennende om litt... *fnise hemmelighetsfullt*