Endelig søndag!

Denne søndagen kunne rett og slett ikke komme fort nok! Det har vært mye å gjøre på jobben denne uka, med innspurt til to større arrangement, hvor jeg har hatt mye ansvar for det praktiske. Så det har blitt intense og lange arbeidsdager - jeg var til og med på jobb i går, full arbeidsdag! Jeg er skikkelig ikke vant til å jobbe på lørdager/seks dager i uka, så jeg føler meg litt sytete og sliten nå... Og da Hans vekket meg (!) i morges hadde jeg påstått at det var midt på natta. Det var det ikke, men senga var god, den... Men en slik arbeidsuke (kombinert med at Hans har vært syk) går lett utover X'en - snille, tålmodige X'en. Hun har ikke fått like mye som jeg har lyst til å gi henne denne uka - kortere turer, og trening har vært redusert til fem minuttersøkter på stuegulvet. Men jeg tror vi fikk tatt litt igjen for det tapte i dag!

Selv om senga var vond å komme ut av i morges, klarte jeg det til slutt. Ut i frisk luft for å våkne og å gi X'en en lang tur. Det var godt for oss begge, var ute i nesten to timer, og gikk for oss selv det meste av tiden. Rart, det var rimelig pent vær, og for en gangs skyld gikk vi i beste turtid i et vanligvis trafikkert område. Jeg kunne spart meg for to av hundene vi møtte, hvor begge eierne advarte om at hunden deres ikke likte tisper. Skikkelig sjarmerende... Det må jo drepe noe av gleden ved et hundehold, om du alltid må være på vakt og rope ut til folk at hunden din kan være sint? Eier av den ene hunden mente dog at de burde få prøve å hilse, siden X'en var så stor og hunden trolig ikke kunne skade henne. Eh, nei takk...

Etter turen, mens jeg enda var full av pågangslyst og før jeg rakk å slukne i sofaen, hev vi oss i bilen og kjørte til Maridalen for å trene.
Jeg la ut et spor til X'en, det ble vel cirka 150 meter langt, og med to vinkler - en smal hestesko. Jeg la også ut seks pinner, for å se om hun ville markere på noen av dem. Ingen merking av sporet, annet enn at jeg festet en klesklype der jeg la pinnene for å kunne følge med på om hun hadde noen reaksjon - og selvfølgelig merking av start og slutt. OK, det er noe merking, men det er lite til å være meg :-D
Mens sporet fikk ligge og falle på plass, ble det lydighetstrening. Vi har vært på det stedet flere ganger før for å trene spor og felt, men aldri lydighet. Så da ble det variasjon i treningen, nye omgivelser.
Dagens plan var å pirke på lineføringen - dels fordi jeg veldig sjelden trener lineføring, og dels fordi jeg ville ha full kontroll på dyret. Hun vet veldig godt når jeg har lagt ut et spor, og forbinder plassen med spor, og jeg hadde ikke noe behov for at hun skulle rase avgårde og gå det sporet alene. Så jeg garderte med lineføring. Dagens pirk var startene - hun skal være med fra første stund. Jeg har benyttet meg av tipset til dommeren fra Stavangerstevnet, og det ser ut til å hjelpe. Et annet pirkearbeid vi jobbet en del med var vendinger - både 90, 180 og 360 grader. På 360 grader har jeg endelig begynt å finne en måte å gå på som gjør at hun rekker å komme rundt meg - hun er jo stor og trenger litt snuplass. Nå er ikke 360 grader et moment, men det er grei oppmerksomhetstrening. Det er også artig å trene på forskjellige ting - hun trenger ikke å kunne rygge opp trapper, men vi gjør det for det. De andre vendingene ble etter hvert veldig fine i dag - en kombinasjon av at jeg lærer meg å gå og at hun fikk betalt for å ha kontakt. Det gikk mye pølse i dag, men hun får tilsvarende motivasjon og lærdom av slik belønning.
Vi trente på innkalling, hvor jeg gikk fra og inntil igjen for å belønne at hun ble sittende, siden hun av og til legger seg. Jeg har blitt enig med meg selv om hvilken kommando jeg skal bruke, nå må jeg bare sjekke at hun er enig! Da den reelle innkallingen kom, hadde hun hakket lavere fart enn før - vet ikke om hun var sliten etter to timer i skogen, eller om hun var litt tilbakeholden etter å ha fått belønning for å bli sittende et par ganger. Men hun kom inn i en rett sitt - helt korrekt utgangsposisjon/avslutning av øvelsen! Hva er det for noe? Det har hun ALDRI gjort før! Jeg trodde jo knapt mine egne øyne, og det ble bursdagsfest. Jeg vet ikke om det var en konsekvens av lavere fart - lettere å kontrollere avslutningen. Eller om treningen på rette sitter i andre sammenhenger har gitt ringvirkninger? Rare greier... Jeg turte jaggu ikke å repetere øvelsen heller, avslutte mens en er på topp!
I stedet avsluttet vi forsøksvis med en dekk under marsj, men jeg oppdaget at dyret bare hvilte på albuene, og ikke la seg helt ned. Hva er det for noe? Jeg avbrøt øvelsen, flyttet oss, og kommanderte ny dekk - da gikk hun lenger ned med fronten, men sto med rumpa i været (og jeg holdt på å belønne fordi jeg bare så på fronten, hun er jo langt bak meg med rumpa si...). Rare dyret, dette har hun ALDRI gjort før. Ikke har hun pleid å være pinglete med å legge seg på vått eller klinete underlag heller. Jaja, jeg krisemaksimerer ikke før jeg ser et mønster.

Innen vi fikk drukket vann og tatt på selen hadde sporet ligget i cirka tre kvarter. Hun var vanskelig å få ned i dekk ved sporet også, som jeg forsøker å få som rutine for å få en roligere start, men det tror jeg er fordi hun ikke "hørte" - hun ville bare gå spor. Eller spurte spor. Så jeg forlanger den rutinen, det skal være sansethet når vi starter. Jenta er ikke dum, hun skjønner hva som lønner seg, så hun fikk til slutt søkskommandoen. Hun forsøkte først å gå i den retningen jeg forlot området (lærepenge til meg for neste gang - gå lenger vekk fra starten), men jeg holdt igjen og hun forsøkte så i riktig retning - suste rett på sporflagget og plukket det. Så da gir jeg meg, jeg kan ikke bruke sporflagg, hun suges til de. Sporflagget sto to-tre meter fra sporstart (hvor jeg hadde sparket opp et felt), men hun blir så fokusert på det, så jeg kan ikke bruke de i sporet. Hun surret veldig i starten, ville hele tiden tilbake til flagget, jobbet på overvær. Men jeg holdt igjen, og til slutt satte hun nesa i bakken, og ble belønnet med line. Det var vel ikke helt pent den første biten, litt for mye kombinasjon av nese i bakken og overvær, men hun gikk i riktig retning så jeg lot henne gjøre det. Hun styrte rett mot ei lita buske hvor jeg hadde lagt en pinne, og jeg begynte å glede meg. Men nei da, hun brydde seg ikke om pinnen, derimot hektet hun av klesklypa som markerte pinnen... Søta! Jeg byttet klesklypa i en godbit, kanskje ikke det beste å belønne, men hun plukket jo noe som hadde min lukt! Litt styring for å komme i gang videre, men etter noe sondering fant hun retningen, og da tøffet hun flott avgårde - så langt jeg kan se når jeg går bak henne. Det smalt i hvert fall godt i nesa, hun sniffet seg høylydt framover, og jeg var glad for at jeg gikk med hansker med det linedraget.
Hun gikk tidvis veldig bra i kjerna, slik jeg husker at jeg gikk. Men en skal jo ikke stole på meg - på et sted mente jeg at det var vinkel, så jeg stoppet mens hun fortsatte rett fram - jeg forventet at hun ville komme tilbake. Men hun bare snudde hodet mot meg og ga meg et blikk som sa noe sånt som "teita, sporet går faktisk her!" Og det gjorde det, jeg kjente meg igjen... Greit å ha som huskeregel at vinkelen går ved den granbuska. Den ene granbuska i skogen, liksom... X'en fant vinkelen, så da var det bare å følge på. Hun tasset over pinne etter pinne, jeg gjorde ikke noe mer ut av det enn å ta med klesklypene. Jeg trodde jeg visste hvor andre vinkel var også, men hun var så overbevisende i lina at jeg fulgte på, og jaggu hadde hun ikke rett der også. Slutten gikk hun faktisk ikke rett på, hun måtte utrede litt i området - enda det lå en åpen boks med kattemat som slutt. Men, hun fant, og jeg er veldig fornøyd med hvordan hun gikk spor. Litt rot i starten, men det har som regel vært godbiter i hennes sporstart, nå var det ingenting, så hun måtte jobbe fra scratch fra første stund. Vinklene var fine, og slutten lå helt inntil en trafikkert sti, så mulig det var mye duftstøy der.
Hun gikk over alle seks pinnene - den første fikk hun neppe i nesa siden hun hadde fokus på klesklypa. De fire neste så jeg ingen som helst reaksjon på. Og den siste lå bare et par meter før kattematen, så der ble den nok uansett utkonkurrert. Hun spontanplukket pinner så fint på Sølen i sommer, men etter det har hun vel knapt fått en pinne i sporet, så det er ikke rart at hun ikke brydde seg om de. Hvis vi trener på det, klarer hun det sikkert. Men dette var ikke trening, dette var eksamen - jeg er snill, jeg...

Etter at vi kom hjem igjen har jeg knapt sett henne, sliten i kropp og hode den der nå. Men vi fikk i hvert fall utnyttet søndagen, bare en halvtime etter at jeg kom hjem var det såpass mørkt ute at det hadde vært vanskelig å gå spor.
Før vi gikk ut hadde vi forresten også en apportøkt, og det hjelper faktisk å ikke belønne det en ikke vil ha - hvem hadde trodd det??? Når hun nå legger seg med apportbukken ignorerer jeg det, og til slutt må hun jo prøve på noe annet. Og DA flyr godbitene over hodet hennes!

Sukk, søndagen er snart over, den ble kort den helga her... Timene fra i går skal åpenbart avspaseres, men jeg tenkte å spare de til noe viktigere enn at jeg bare vil ha en fridag...