Sesongavslutning

Så er sesongen avsluttet - hva gjelder lydighet. I helga gikk vi årets siste stevne, og det har jeg tenkt til å dytte laaaaangt bak i glemmeboka! Det er det verste jeg har vært med på lenge, hva gjelder mine nerver og konkurransefølelse.

Det gikk lenge rykter om at klasse 1 var flyttet fra lørdag til søndag, men da jeg kontaktet en i arrangørklubben fikk jeg avvist det ryktet. Så går det et par dager, PM kommer i mailboksen, og der er jaggu klasse 1 flyttet til søndag likevel. Og ikke bare det, klasse 1 starter klokka 08:00! Så da var det å stresse rundt for å få flyttet planene som var lagt for søndagen, og ikke alle var like lett å gjøre noe med. Men etter hvert så det ut til at søndagen skulle gå opp i opp, "heldigvis" måtte noen av planene avlyses av andre, så jeg kom derfor i mål. Jeg var rimelig sur hele uka over at det var byttet dag OG så tidlig oppmøte - selv om en ikke kan skylde på arrangør heller, de fikk så mange påmeldte at det ikke var plass til alle på lørdag. Men jeg var sur for det. Jeg hadde regnet meg fram til at jeg var ekvipasje 6 i klasse 1, altså med i første fellesdekk. Altså måtte jeg være der i syvtiden. Skikkelig sur for det og, B-menneske som jeg er...

Men lørdag kveld får jeg vite at katalogen er satt opp med annen rekkefølge enn jeg hadde trodd, så vi er nummer 2 i klasse 1 - shit, det var jeg ikke forberedt på!
Jeg hadde nemlig forberedt meg mentalt til dette stevnet mye mer enn før, lagt planer for hvilke rutiner jeg skulle ha, hva jeg skulle gjøre når, sett for meg fellesøvelsene i hodet - jeg hadde laget ei løype jeg skulle gjennom, og nå røk punkt for punkt!

I PM sto det at ridehallen var lett å finne, men etter å ha lett i en halvtime var jeg i grunnen rimelig sur og lite enig i at den var lett å finne. Fikk heldigvis kjørebeskrivelse over telefon fra en bekjent som skulle dit og kunne ringes halv åtte en søndag morgen... Og ja, jeg hadde sjekket på kartet før jeg dro hjemmefra, men jeg kan jo ikke noe for at kartet ikke stemte med terrenget, og at IKEA hadde flyttet seg i løpet av natta...
Så er jeg da på parkeringsplassen en halvtime senere enn planlagt, føler jeg har dårlig tid og stresser, hiver med meg bur, sekk og hund. Foran inngangspartiet er det så opptråkket og gjørmete, jeg blir surere (ser dere et mønster?) og tenker at det måtte da i en stall gått an å finne litt sagflis å strø over det verste, så vi slapp å vade inn i bygget?

Så innser jeg at jeg er første ekvipasje, fordi nummer 1 ikke kommer, og da rakner det skikkelig for meg - nå aner jeg ikke hvordan jeg skal forberede meg, hva jeg skal gjøre. Jeg varmer opp X'en med litt "nei, det er ikke lov til å spise hestebæsj, se jeg har kjøttboller"-trening, samt fokuserer på kontakt for å få henne i rett modus. Inn i buret så hun kan få kjede seg og bli klar for å jobbe.

Så er det fellesøvelsene. Jeg ser det ligger mye bæsj langs kanten bak oss, håper ikke X'en vil oppdage det...

Tannvisning: 10. Ikke noe å utsette.

Fellesdekk: 10. Ikke noe å utsette. På hunden. Føreren, derimot, står med voksende slem klump i magen mens jeg tenker på alt som kan gå galt, kjenner at jeg skikkelig gruer meg, tenker at dette orker jeg ikke, hva gjør jeg her, dette er skikkelig ikke moro.

Etter den pep-talken får vi våre to minutter på utsiden for å varme opp. Jeg belønner X'en med noen godbiter, belønner kontakt i utgangsstilling, føler meg stresset siden dommer bare venter på oss, og går inn i ringen med en gang igjen. Aner ikke hva jeg skal gjøre på utsiden. Med en gang på innsiden begynner X'en å hoppe og bjeffe på meg, og da føler jeg at jeg skal spy - det har jeg ikke kjent før i ringen.

Lineføring: 6,5. Vi starter vel greit, men i alle vendinger og helomvendinger napper jeg henne med meg i lenka uansett om jeg trenger det eller ei, hun blir stående i en holdt eller to, og jeg går som ei ku. Jeg er ikke mentalt til stede.

Fri ved foten: 0. Til tross for at vi har trent på startene og de har blitt fine, blir X'en sittende igjen når jeg går - jeg kan forstå om hun ikke hadde videre lyst til å bli med meg, når jeg var som jeg var. I stedet for å gå tilbake for å hente henne, roper jeg henne til meg, og da kommer hun hoppende fram på min høyre side. Om jeg husker riktig blir hun stående der mens jeg går videre, jeg tar en vending og håper hun skal komme etter, dommer ber meg om å ta med meg hunden, jeg roper på X'en, hun danser og bjeffer rundt og rundt meg, er litt all over the place, men i det minste hele tiden i ringen. Og jeg - jeg tenker bare at det ikke er lov til å ta på hunden under fri ved foten, for det gir null... Ikke ta på hunden... Jeg burde jo bare tatt henne til meg, pustet med magen, klappet litt på henne for å roe oss begge, og gått videre for å få gått øvelsen noenlunde skikkelig - nullen klarte vi jo selv om jeg ikke tok på henne...

Dekk fra holdt: 0. Dobbeltkommando på neddekken, gir automatisk null. Jeg innbiller meg jo at det er en øvelse hun kan, samtidig som hun ofte gjør den feilen på stevner. Vi får se på det i treningen, mer om det lenger ned i bloggen.

Innkalling: 8. Hun blir sittende, reagerer momentant og kommer i herlig fart, setter seg på plass i sin sedvanlig skjeve utgangsstilling (det er nok flaks at hun de siste gangene har satt seg rett på trening, ja...) og det gir to poeng trekk. Veldig fornøyd!

Stå under marsj: 0. Enten vet X'en hva hun skal, eller så vil hun ikke mer, for hun stopper i en stå bak meg, jeg ser det, kommanderer "stå" i håp om å safe, og fullfører øvelsen. Og som dommer sa - kommando skal komme først... Hadde jeg vært i stand til å improvisere i ringen hadde jeg kanskje fått henne med meg litt til, og gitt en ståkommando når vi var på linje selv om vi hadde passert dommeren.

Fritt hopp over hinder: 7. Øvelsen heter fritt hopp over hinder, det vet X'en. Vi starter innmarsjen, dyret stikker og flyyyyr over hinderet, jeg løper (ikke jogger) etter mens jeg roper "hopp" og får tatt henne igjen på andre siden, og vi avslutter på samme sted, men hun står - moro med hinder! Hehehe, kanskje på tide å ta tak i tjuvstartsproblemet vårt?

Helhetsinntrykk: 5. Hun stakk ut av ringen mellom to øvelser (etter fri ved foten, tror jeg det var), og da kan det ikke gis høyere. Vi fortjente neppe høyere for det som foregikk inni ringen heller...
Det var 43 påmeldt i klassen, og jeg tror vi ble 25 - men da tenker jeg at det var cirka 25 som møtte også... :-D 88 poeng knallet vi til med!

Det var rett og slett en jævlig konkurranse, for meg mentalt sett. Jeg psyket meg jo helt ned, og da har da ikke hunden lyst til å jobbe med meg, det skjønner jeg.
Jeg har de siste dagene snakket med flere om dette med konkurransenerver og konkurranseforberedelser, og fått luftet både frustrasjon og usikkerhet. Og jeg gjør rett i å ha rutiner, forberede meg mentalt - men jeg gapte over for mye denne gangen. Jeg kan ikke forberede ting jeg ikke har kontroll over - for eksempel startrekkefølge, en vet aldri hvem som møter og hvor i løypa en havner. Jeg må ha rutiner som er uavhengig av startrekkefølge, rett og slett. Og kjøre løpet, uten å la meg stresse av at dommer venter. Jeg må også bli mye flinkere til å tenke positivt - under fellesdekken burde jeg bygget meg opp ved å tenke på hvor knallflink hunden er som ligger enda halen ligger i fristende hestebæsj, og gledet meg til de øvelsene som ER bankers - innkalling og hinder.

Jeg må også bli flinkere til å forene trening og konkurranse - og det blir et viktig arbeid fram til neste sesong starter. Treningssituasjon og konkurransesituasjon må minne mer om hverandre. Det vil si at jeg må ha leke konkurranse-treninger, med ringtau og dommer. Jeg må kjøre hele programmet oftere, og være bevisst på hvordan jeg oppfører meg mellom øvelsene. Det hjelper ikke at X'en kan alle øvelsene på trening, når hun mellom øvelsene der får ta en løperunde og løsne ut, mens jeg i konkurranse skal ha henne hos meg hele tiden, og som en konsekvens maser og peser med henne, tauer i halsbåndet og dytter henne i sitt. Er det rart hun melder seg ut?

Det er flere ting vi skal jobbe med, jeg har kanskje ingen klar formening om hvordan enda, men jeg diskuterer det med gode venner og bekjente som både har mer konkurranseerfaring enn meg - og som har kommet seg gjennom nervelammelser med godt resultat!
Lydighetssesongen er over, vi noterer oss at vi klarte 146,5 poeng og andrepremie som det beste - og det er vi godt fornøyd med, det var et morsomt stevne! Mange lydighetsmål for i år ble ikke nådd, nei vel, da overflytter vi dem til 2010 - eller kanskje skal jeg endre mål og ha et annet fokus enn bare resultat? Vi får se. I helga var det i hvert fall ikke gøy å konkurrere, og da spiller ikke poengsum noen rolle.

En annen viktig grunn til at dette stevnet ikke teller, er at jeg var syk, fant jeg ut. Jeg har i flere uker vært stresset og mye sliten, frøset en del, men ikke blitt sjuk. Egentlig ikke kjent noe annet enn litt sliten og demotivert for det meste. Men så kom jeg hjem fra stevnet på søndag, satte meg ved dataen mens stekeovnen varmet en grandiosa, og bare kjente feberen spratt på meg og klorte seg fast. Frøs, svettet, hutret, svimlet, kvalm, uggen i magen, ingen matlyst, feber og sov mer eller mindre 17 timer i strekk. Og sov deretter omtrent hele mandagen... Det er mulig at det var noe jeg kjente på i LP-ringen også... Bare for å komme med flere unnskyldninger og bortforklaringer! Nå er jeg i hvert fall sykemeldt ut uka, håper det gjør at jeg får ting ut av systemet (bokstavelig talt og i overført betydning) og får tilbake overskuddet.