Norsk Vinner 2009

Så er vinnerutstillingen over for i år, og må vel kunne oppsummeres med tommelen opp og mange pluss'er i margen.

Jeg var spent på det nye stedet, dels fordi jeg er et innbarket vanemenneske som har trivdes veldig godt med rutinene i Vikingskipet i Hamar, og har mange godfølelser knyttet til tradisjonene der. Også er jo nye ting litt uvisst og skummelt...

Lørdag var jeg hyret inn som ringsekretær, og vanen tro beregnet jeg å være framme åtte for å ha en time til forberedelser. Et par minutter på åtte kom jeg til rundkjøringen og avkjøringen til messesenteret, og ganske nøyaktig 30 minutter senere hadde jeg fått kjørt de siste 1200-1400 metrene og parkert... Litt stresset, men med funksjonærbevis og tillatt køsniking fant jeg ringen i relativt god tid.
Det ble en dag med labradorer, kanskje ikke den rasen som fenger meg mest, men likevel en trivelig dag. Og med så mange påmeldte i en rase lærer en jo også litt om typer og feil, og dommer brukte hele skalaen fra null til CACIB. En erfaren skriver som gjorde en utmerket jobb gjorde også arbeidsdagen enklere!

Jeg tok en runde for å titte på stands og ellers hva som skjedde, men syntes vel ikke at det var så mye spennende å shoppe. En får jo brukt penger, for all del, men det var ingen "oj, dette har jeg ikke sett før"-faktor over standsene. Jeg fikk heller ikke utforsket programmet for tilskuerne; diverse konkurranser, foredrag og underholdning. Dogs4All skulle jo være så mye mer enn en utstilling, og ut fra programmet virket det i hvert fall som om det var mye å få med seg, helt klart programposter som fristet om en hadde hatt tid.
Det var litt snålt å gå rundt i messesenteret - i hallen hvor "min" ring var føltes det som om jeg var på en alminnelig liten utstilling, når en sammenligner med følelsen en får av å stå midt i Vikingskipet. Men når jeg gikk fra hall til hall skjønte en lett hvor stort dette egentlig var.

Ting virket velorganisert og smurt - selv om jeg humret litt da jeg overhørte en av de ansatte i messesenteret oj'e seg i en walkie-talkie'n over at en hund hadde bæsjet innendørs, eier hadde bare gått videre, og nå hadde noen kjørt et bord tvers over bæsjen og gnidd den utover gulvet! Welcome to the jungle, sier jeg bare. Det er trist å konstatere, men utstillingsfolk er ikke i stand til å lufte hunder eller plukke opp etter dem...

Vel hjemme var det ut i skogen med X'en, og deretter inn i dusjen. Jeg var smertelig klar over at hun er nedrøytet, men etter bad, føhn og stussing syntes jeg vel egentlig at hun ikke så såå ille ut? Jeg hadde virret mye fram og tilbake på om jeg skulle ta henne med eller ei. For tilbake på søndagen skulle jeg uansett, det var det aldri noen tvil om. Men var hun noe å stille? I skumringen på lørdagskvelden oppå trimmebordet så hun i hvert fall akseptabel ut... Og jeg tenkte som så at pengene får jeg ikke tilbake, kan jo prøve å se om en kan få noe "ædelt mettall"?

Men pelsen klappet sammen i løpet av natta, og etter hvert som de 97 andre påmeldte bernerne strømmet på i hallen innså jeg at jeg var blitt litt blind på X'en - hun så faktisk ikke akseptabel ut i det hele tatt :-D Kan en faktisk glemme hvordan en pelset berner skal se ut? Jaja, nå var hun der, nybadet og klar, så fikk vi bare gjøre det beste ut av det.
Og det ble kort prosess - det korteste jeg har vært med på noen gang, faktisk. Ringsekretær kalte inn de 21 tispe som var påmeldt i åpen klasse, dommer lot de seks-syv første løpe to runder, så kunne vi vente utenfor. X'en var nestsist i klassen, så det var jo en time fram til oss. Jeg hadde derimot forventet at neste pulje skulle kalles inn for å løpe noen runder sammen, men det var bare de første som løp før individuell bedømmelse.
Jaja, det ble nå vår tur, stiller opp, dommer går over hunden, ber oss løpe rundt, og før jeg er halvveis har han snudd seg for å diktere kritikken. Sjelden et godt tegn når dommer ikke ser på dyret ditt :-D Fnis, ikke direkte overrasket over den blå. Han sa muntlig at hun ikke var i utstillingskondisjon, og virket dermed litt lett og uutviklet, men leser jeg kritikken er det ikke den pels i verden som kunne rettet opp alt det dommeren hadde å utsette på henne. Han likte henne ikke, heeeelt greit, da vet jeg faktisk det, og siden hun ikke var hjemme slipper jeg å undre på om vi kunne gjort det bra om hun hadde vært i pels. Nope, kunne neppe det :-D
Det festlige er jo at det er flere som omtrent har skullet trøste meg. Jeg har vært med i gamet en stund og vet hvordan det fungerer, og det er ikke hennes første blå heller. Jeg synes det er litt artig jeg, at andre tar det tungt på våre vegne. Men dere er jo søte også da, når dere spør om det går bra og om jeg er skuffa, og om jeg ble lei meg for kritikken - tusen takk for omtanken! :-)

Når det er sagt, synes jeg november har vært en kjedelig konkurransemåned - en flat rød og en blå i utstillingsringen (og to utstillinger jeg ikke kunne melde på pga dommeren) - og 88 kjipe poeng i lydighet. Vi får håpe moro-kurven snart snur :-D

Men, en er tre minutter (og kanskje ikke det en gang...) i ringen, det er på utsiden det sosiale og trivelige virkelig skjer! Det å se igjen venner og kjente, skravle og sosialiseres - det er jo det supre med utstilling! Hvorfor ellers kommer en halv åtte og drar igjen klokka syv?
Etter rasebedømmelsen ble det dekket langbord og koldtbord - veldig koselig tradisjon, tror vi har gjort dette i snart ti år? Har noen tellingen, så vi kan feire jubileet? I år var vi maaaange til bords, rundt 70-75 har jeg lest i andre blogger - og vi satt ved trimmebord, dommerbord, bur, høye trimmebord og andre fleksible løsninger. Det er en del av sjarmen, det. Skål og takk for maten!

Resultatmessig ble X'ens pappa Ola beste hannhund og norsk vinner 2009, for andre året på rad. Beste tispe for tredje året på rad, og sikkert med en etterlengtet rød-gul rosett, var Kordes Brillant av LeeArmand. X'ens halvbror Tobias tok certet, så heia familien! Tante Trulte ble 2 BTK, og mamma Lina ble nummer to i veteran med CK og forseglet sin seier som mestvinnende veterantispe i raseklubben i år. Og jaggu ser det ut til at hun er blant topp fire på mestvinnende tispelista også. Det samme er tante Trulte - men hvem av dem som er tre og fire er jeg ikke helt sikker på. Pappa Ola blir mestvinnende hannhund. Utstillingssesongen er ikke over, men det må vel komme en 50-60 tisper for å rokkere på de fire øverste tispene, og 60-70 hannhunder for å gjøre noe med Ola - og så mange kommer ikke på en liten romjulsutstilling :-)

Så var det finalene, hvor vi kunne heie fram berneren i fire ulike runder. BIR-hunden ble ikke plassert, ei heller veteranen - men i BIS avl ble det seier til Tiviniro's Harley Davies, og i BIS oppdretter ble det andreplass til LeeArmand.

Og etter å ha sett faraohunden løpe seg til BIS, var norsk vinner 2009 vel overstått, og det blir nok bra å være i Lillestrøm framover. Parkeringskapasiteten var sprengt, så der må en gjøre noen glupe grep. Men ellers virket ting til å fungere bra - store ringer, god plass rundt ringene, en veldig adventsstemningsfull BIS-ring. Kanskje kunne stands vært samlet i en hall? Spennende med rasemontrene, og jeg må få skryte av Norsk Berner Sennenhundklubb sin - den synes jeg var et blikkfang! Og det er ikke bare på grunn av bernerbrillene mine...

Gratulerer til vinnerne, takk for årets julebur(d), så sees vi igjen om et år!






Kødda!




Selvfølgelig sees vi i en utstillingsring lenge før det :-D :-D :-D